Bildebøker ALU1,

Hvorfor leser vi for barn? Bildeboka: Viktig møte med bilde- og skrivekunst Viktig for barnets forhold til litteratur Utvikling av tekstkompetanse Bildeboka er skrevet for de barna som ennå ikke har utviklet gode nok leseferdigheter til å lese bøker alene. Bildeboka er en sjanger som – i motsetning til romaner og noveller for barn – ikke har klare forbilder i voksenlitteraturen.

Men! Den moderne bildeboka er ikke bare for små barn. Samspillet mellom ord og bilde gir mange utfordringer til lesere i en multimodal tekstkultur. Her får en aktivisert sin erfaring med å lese det visuelle uttrykket med farger, former og symboler, med komposisjon og blarytme, sammen med ordenes innhold og klang Moderne bildebøker impliserer både voksenlesere og ungdomsskolelesere, samt eldre barn > ambivalent litteratur

Litteraturformidlerens oppgave Som litteraturformidler trenger man kunnskap om hvordan barn leser bildebøker og om hvordan man skal formidle bøkene slik at man legger til rette for optimal lesing av bøkene. For å snakke om bildebøker trenger man et funksjonelt begrepsapparat!

Definisjon på bildebok: ” Ei bok med eitt eller fleire bilde på kvart oppslag, og alla oppslaga i ei bildebok utgjer ein tematisk og dramaturgisk heilskap” (Mjør 2006:115)

Ikonotekst Syntese mellom tekst og bilde Ikonotekst er et samlebegrep for de to modalitetene verbaltekst og bilder i bildeboka. Ikonoteksten er syntesen av bildene vi ser og verbalteksten vi leser eller hører når vi leser bildebøker (Bjorvand 2002) De ulike modalitetene spiller sammen

Andre trekk ved bildeboka Paratekster: gjøre leseren interessert og nysgjerrig, eks. tittel, forside, vaskeseddel, innsideperm, tittelblad, bokformatet Oppslag og sidevending  Bildeboklesing dreier seg om å bla frem et innhold  Vendingen av sidene er selve drivkrafta i fortellingen - bildene står i seriell sammenheng

Forholdet mellom tekst og bilde Det symmetriske ikonotekstprinsippet  Teksten presiserer hva det er en ser på bildet Det komplementære ikonotekstprinsippet  Tekst og bilde har ansvar for ulike typer informasjon – de avløser hverandre Det tolkende illustrasjonsprinsippet  Illustrasjonen utvider fortellingene  Utfordrer leseren både når det gjelder innhold og estetisk form  Bildene spiller på og forsterker psykologiske undertekster  Bildene gir rom for tolkning (Mjør 2006)

Utvikling av bildeboka Mer litterær, med komplekse, polyfone strukturer Moderne barnelitteratur har gjerne større grad av åpenhet og utfordrer dermed leseren til å fylle ut åpningene, tenke og reflektere. Tar også opp mer eksistensielle og vanskelige emner som tidligere var tabu innenfor barnelitteraturen. Bildene gjøres mer tolkende og selvstendige enn tidligere (illustratøren er medskaper) EKSEMPEL: Duktiga Annika (1941) av Elsa Beskow vs Snill (2002) av Gro Dahle/Svein Nyhus

Ideologi i barnelitteraturen Det spesielle ved barnelitteraturen er at den i tillegg til å speile samfunnet, også med tydelighet viser fram de verdiene som vi vil overføre til barna Lars Rune Waage (2003): ”Blant harde menn og myke kvinner – om gutter, jenter og helter i småbarnslitteraturen”  Kjønnsrollene i en del av småbarnslitteraturen kan være svært konservative, og kvinneskikkelsene er både stereotype og underrepresenterte  Et konstruktivistisk syn på kjønnsroller  Løsningen ligger i å vise fram figurer som ikke faller inn under de tradisjonelle kjønnsrollene Alle tekster avspeiler en eller annen ideologisk referanse. Med andre ord er vårt kompetansenivå i forhold til å lese verden inn i tekstene avhengig av vår skolering og vårt bevissthetsnivå

Når man analyserer bilder, er det viktig å se på: perspektiv: fugleperspektiv (overvinkling), froskeperspektiv (undervinkling), verdiperspektivering linjene i illustrasjonen: horisontale linjer (rolig), loddrette linjer (tyngde), diagonale linjer (bevegelse og dramatikk) bildeutsnitt (oversiktsbilde, nærbilde, ultranært bilde) rammer (er det rammer, er det ikke?) fargebruk, farger har en symbolfunksjon og en komposisjonell funksjon personkarakteristikk og miljøbeskrivelse (alder, kjønn, rase, hår, kropp, størrelse, utseende, uttrykk, øyekontakt, plassering, berøring, bevegelse, posisjoner, rekvisitter, sted, miljø) hva som ikke er nedtegnet i framstillingen Denne lista kan utvides!

Bildeboka er en enhet Barna må møte tekst og bilde samtidig! I opplesing blir teksten ofte det primære, og bildene sekundære. Barna får høre teksten først og se bildene etterpå. Bildebokformidling hører hjemme i mindre fora.

Om å arbeide med moderne bildebøker: Lærernes forberedelser: Gjøre seg kjent med moderne bildebøker Lage bokutstilling for elevene  Over utstillinga sto det skrevet: Kjære 9A! Denne utstillinga heter ”Den moderne bildeboka” Har disse bøkene kommet til feil adresse? Ta en titt og se hva du synes.

Fellesmøte med den moderne bildeboka: reaksjoner på bildeutstillinga startet med fokus på paratekstene høytlesning av Sinna Mann med lesestopp  Hva legger du merke til ved bilde?  Hva tenker du det betyr?  Hva legger du merke til i teksten?  Hva tror du det betyr? loggskriving ut fra spørsmålene diktoppgave ved lesestopp  Velg noen ord og uttrykk i teksten  Velg noen elementer i bildet som du setter ord på  Lag et dikt ved å sette sammen ordene (Ordene kan være rare sammen, de kan være vakre, morsomme, skumle osv)

Videre arbeid Elevene velger selv en bok  Skriver todelt logg  Sitatlogg  Biodikt Avsluttende arbeid  Diskusjon i pargrupper med utgangspunkt i utsagnet: ”Den moderne bildeboka er for alle aldersgrupper, også for oss på niende trinn.”

Todelt logg Teksten/boka handler om:Teksten/boka dreier seg om: (Tanker du har om teksten, hva du synes den egentlig handler om, spørsmål du har til teksten, hva du finner når du leser mellom linjene)

Biodikt NAVN Kjønn… Alder… Tre karaktertrekk… Setter pris på… Liker ikke… Pleier å… Er ofte sammen med… Savner… Ønsker… Tror… Er glad for… Er redd for… Er i konflikt med… Trenger… Vil gjerne..

Sentrale kilder: Beskow, Elsa (1994 (på svensk Duktiga Annika i 1941)): Annika. Oslo: Damm. Bjorvand, Agnes-Margrethe (2002): ”Når barn leser bildebøker”, I: Bjorvand og Tønnessen (red.): Den andre leseopplæringa. Oslo: Universitetsforlaget. Dahle, Gro og Svein Nyhus (2003): Sinna mann. Oslo: Cappelen. Dahle, Gro og Svein Nyhus (2002): Snill. Oslo: Cappelen. Fagerli, Elise (1995): Ulvehunger. Oslo: Cappelen. Hovland, Henrik (2003): Johannes Jensen føler seg annerledes. Oslo: Cappelen. Lillevangstu, Tønnessen og Dahll-Larssøn (2007): Inn i teksten – ut i livet. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 7.

Mjør, Birkeland og Risa (2006): Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Ommundsen, Åse-Marie (2008): Barndom i et flerkulturelt samfunn? Barndom, senmodernitet og kulturmøter i barnelitteraturen. I: Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold - fra utsikt til innsikt. Oslo: Universitetsforlaget. Traavik, Ingjerd (2007): ”Lesing og tolking av bildebøker”, I: Innføring i bildeanalyse, Unipub Waage, Lars Rune (2003): ”Blant harde menn og myke kvinner – om gutter, jenter og helter i småbarnslitteraturen”, I: Mjør, Ingeborg (red.): Kulturbarnehagen. Oslo: Det Norske Samlaget.