ALU 1, mandag Erfaringsdeling etter praksis.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kilde: Yes!! Gruppe: Julie Veronica Frank Gruppe: Veruska Øystein DL Anita Gruppe: Espen Geir Irmelin Gruppe: Ann-Magritt Øystein LK Susana.
Advertisements

Tilpasset opplæring i praksis Ved Espen Schønfeldt
Fra prøving og feiling til
Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag Institutt for helse og samfunn Det medisinske fakultet TRANSFORMASJON AV VITENSKAPELIGE TENKE -, ARBEIDS- OG VURDERINGSMÅTER.
Fra prøving og feiling til
Utviklingsprosjekt Region nord Mål for dette året • Finne et interesseområde/tema ( 3-4 samarbeider) • Planlegge undervisningen med grunnlag.
Pedagogisk analyse.
Lederperspektiv på prosjektet, Framtida nå, les og forstå
Didaktisk relasjonstenkning
Kunnskapsløftet og sammensatte tekster
Nokre prinsipp •Modulbasert og studiepoenggivande som hovudprinsipp •Fleksibilitet •Praksisnært Studiepoeng ved obligatorisk frammøte og gjennomføring.
Senter for livslang læring
Kompetente barn og unge
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Læreryrket – en viktig og krevende profesjon
Seminar fagartikkel Pedagogikk uke 1 AU1.
Analyser en sakprosatekst
Cafédialog – elevmedvirkning
Didaktiske analysekategorier
Hvordan gjøre skoleundervisningen bedre?
Cafédialog – elevmedvirkning
Mål og læring hos elever
Horten vidergående skole
Velkommen til et nytt skoleår!
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
Skriving og lesing som grunnleggende ferdighet
Pedagogikk og profesjon
Om å skrive fordypningsoppgave i pedagogikk
Ulike perspektiv på læring, «Hverdagspedagogikk»
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Utviklet av pedagoger i
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Kartlegging av skolens praksis. I hvor stor grad mener du at lese- og skriveopplæringen ved din skole kjennetegnes av at lærerne: 1. … motiverer og engasjerer.
Innføring i pedagogikk Av Emilie. Definisjon av pedagogikk Er vitenskapen om oppdragelse og undervisning. Inneholder kunnskap og erfaring fra flere vitenskaper.
PEDAGOGIKK Pedagogikk Som fag omfatter alt som har med læring, utvikling, veiledning, undervisning og oppdragelse å gjøre (Pedagogisk ordbok, lars Helle.
Skolebasert vurdering og erfaring.  Erfaring handler om å kunne se.  Det er ut fra vår egen erfaring vi ser, forstår og – analyserer andre. ”De virksomheter.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Status 3 LUT klasser  Lut1 Lut1  Lut2 Lut2  Lut3 Lut3 Nye LUT praksisskoler  Teigar  Borgheim  Hof.
Vurdering for læring i Fysikk 1
PEDAGOGIKK Pedagogikk Som fag omfatter alt som har med læring, utvikling, veiledning, undervisning og oppdragelse å gjøre (Pedagogisk ordbok, lars Helle.
Kultur for læring Individuell og kollektiv læring
Tekstseminar Hvor ble det av leken?.
Misoppfatninger knyttet til tall B – Samarbeid
Ta utgangspunkt i elevenes interesser og erfaringer B – Samarbeid
Modul 2 – Elevens tenkning gjennom samtale
Elevintervju B – Samarbeid
Elevintervju B – Samarbeid
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Modul 1 – Dynamisk kartlegging
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Tilbakemeldinger som fremmer læring B – Samarbeid
Matematisk kompetanse B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Modul 2 – Elevens tenkning gjennom samtale
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Tilbakemeldinger som fremmer læring B – Samarbeid
Skoleutvikling B – Samarbeid
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Undervisning for dybdelæring B – Samarbeid
Modul 4 – Representasjoner
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Undervisning for dybdelæring B – Samarbeid
Dybdelæring - GeoGebra B – Samarbeid
Horisontkunnskap B – Samarbeid
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Modul 1 – Representasjoner
Modul 1 – Kartleggingstest Alle Teller
Utskrift av presentasjonen:

ALU 1, mandag Erfaringsdeling etter praksis

2 Formålet med dagen Vi har en prosess hvor vi drøfter følgende spørsmål; Hvilke erfaringer har dere om skolen som institusjon etter praksis? Hvilke erfaringer har dere gjort dere om skolehverdagen som lærer etter praksis? Hvordan forstår dere profesjonsbegrepet etter praksis? Har dere noen endringer av synet deres på den gode lærer? (Mappeoppgavene med referanse til Arneberg’s bok) 2

3 Praksiserfaringer med skolen som institusjon Hva kjennetegnet skolen du var på? Hvordan vil du beskrive lærerkollegiet? Var det noen ”kjennetegn” ved klassen(e) du var i på skolen? Vi diskuterer med sidemannen og i plenum, senere i grupper på tvers av praksisgruppene. 3

4 Gruppesammensetning I. Veronika Mari K.S Marthe Roar Charlotte II. Per Kristian Camilla Sigrid Maja Mari S.T III. Inger Sine Marie Jaana Olav Anita IV. Jarle Irene Kristian Eva Wibeke V. Karina Hanne Martin May-Lis Nina VI. Thorun Vivian Stian Ingrid Even

5 Gruppediskusjon; hvordan ble den didaktiske relasjonstenkningen anvendt i skolen? 5

6 Oppsummering, plenumsdiskusjon: Hva kjennetegnet planlegging av undervisningen? Hvordan ble LP’s kompetanse- og læringsmål anvendt i planleggingen av undervisning? Hva kjennetenger anvendelsen av arbeidsplaner evt. også IOP? Hvordan ble didaktikken anvendt i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen? Hvordan analyserte praksislæreren og lærerkollegiet sin egen undervisningspraksis? 6

7 ”Pedagogikk er viktig, men hva er pedagogikk?” Didaktikk kan forstås som undervisningskunst eller –lære. Læreren er pedagogen som planlegger, gjennomfører, vurderer og analyserer undervisningen/opplæringen? Eksemplevis anvendelse av didaktiske skjemaer og analyse av egen praksis osv. Pedagogikk som disiplin eller fagområde som tar for seg spørsmål knyttet til undervisning, oppdragelse, læring og utvikling. Eksempelvis i hvilke fora var undervisning, oppdragelse, samt elevenes læring og utvikling tema i deres møter med praksislærer og lærerkollegiet? 7

8 De pedagogiske disiplinene Pedagogisk psykologi Pedagogisk sosiologi Pedagogisk filosofi, ide- og historie Spesialpedagogikk Didaktikk som pedagogens metode Gruppeoppgave; Hvordan kom disse disiplinene tilkjenne i praksis? Vi plasserer termer, begrep og ord som produseres i praksis i pedagogiske illustrasjoner… 8 Individorienterte perspektiverDidaktiske perspektiver Samfunns og kulturelle perspektiver

9 Hva er det mest positive du opplevet i praksis? (oransj lapp) Hva er det mest utfordrende du opplevet i praksis? (grønn lapp) Hva er det mest overraskende du opplevet i praksis? (gul lapp) Skriv ned ”statements” individuelt på lapper. Etterpå skal dere ta de med dette i grupper på tvers av praksisgrupper for å kunne illustrere pedagogikken. 9

10 Gruppeoppgave”illustrer pedagogikken” Hensikten er en prosessdrøfting i grupper, hvor dere anvender dine nedskrevende statements på som utgangspunkt for drøfting og samler synspunkter fra gruppen i et felles pedagogiske konsept. Hver gruppe velger et pedagogisk konsept som dere illustreres med papp, lapper og annet papir. 1. Dere diskuterer deres statements. Ta utgangspunkt i dine synpunkter (lapper om); hva du synes var positivt, utfordrende og overraskende…? Hva er deres felles erfaringer fra praksis? 2. Dere lager et pedagogisk konsept (f.eks. skole, oppdragelse, etikk, didaktikk) på bakgrunn av hva dere vil vektlegge sammen, og lager noen pedagogiske begreper (hvite lapper) tilknyttet dette konseptet. 3. Dere plasserer lappene (synspunktene deres) under disse begrepene, dere kan også tilføre nye temaer med fargede lappene. Husk å diskutere alt dere gjør! 10

11 Pedagogisk dannelse og profesjon Hva vektlegger dere rundt begrepet pedagogisk dannelse? Hva vektlegger dere for å forstå læreryrket som profesjon? Hva vektlegger dere om konseptet ”den gode læreren”? Plenums diskusjon om profesjonsbegrepet, drøfting i praksisgruppen jf. praksisoppgave.