Forelesninga – ein tekst…

Korleis kategoriserer du tekstar?

Sakprosa – kva er det?

Sakprosa v/ Maria Elisabeth Moskvil Eik,

Gode grunnar for å lære meir om sakprosatekstar Sjangerforståing Kritisk distanse til alle tekstar Innsikt i ein relevant teksttype (eks: pedagogiske tekstar)

Før vi går meir inn på sakprosaen – nokre viktige grunnbegrep: Tekst  Meining  Kommunikasjon  Kontekst  Den situasjonelle konteksten  Den kulturelle konteksten  Den intertekstuelle konteksten  Det tekstuelle, det ideasjonelle, det relasjonelle (jf. Halliday)  Sjanger og tekstnormer  Tekstens funksjon (ekspressiv, informativ, apellativ)

Meininga ligg ikkje berre i den skrivne teksten, men også i den samanhangen han inngår i.

Oppgåver om konteksten sin sentrale funksjon Les avsnitt om plenklipping (Ord skiftar meining alt etter kva samanhang dei blir nytta i)  Askeland m.fl (2003:63-64) Les Fløgstad sin tekst i kompendiet  Kva bør lesaren vite om konteksten?

Hvordan skal vi forstå sakprosatekster? ”Sakprosatekstene skal forstås innenfor rammene av den eller de kontekstene de blir skapt i, både i den umiddelbare situasjonskonteksten og i den mer generelle kulturkonteksten. Dette innebærer at det tekstvitenskapelige perspektivet […]har en klar diskursorientering. Studiet av tekst og kontekst blir to sider av samme sak.” ( per/tekstvitenskap/sakprosa/Om/Teoretiske_ og_metodiske_rammer.htm) per/tekstvitenskap/sakprosa/Om/Teoretiske_ og_metodiske_rammer.htm

Ulike måtar å kategorisere tekstar: Avgjerande faktorar -Mediet -Struktur -Forholdet til virkeligheten -Mottakarane -Intensjonen -Sjanger

Ei (upresis?) inndeling: Skjønnlitteratur  Fiksjon (det oppdikta)  Det subjektive  Det ekspressive  Det personlege Sakprosa  Faktatekstar (det verkelege)  Det objektive  Det informative  Det upersonlege

Eit eksperiment…….. Avgjer om dei tre utdelte tekstane er sanne eller oppdikta (sakprosa eller skjønnlitteratur)

Sakprosa (jf. Grepstad) Argumenterande og utgreiande tekstar (eks: artikkelen og brevet) Forteljande og skildrande tekstar (eks: reiseskildring og biografi) Pedagogiske tekstar (eks: læreboka) Rettleiiande tekstar (eks: ordboka) Men også denne inndelinga er kritisert…..

Sakprosa Argumenterende og utgreiende Pamflett Debattbok Avhandling Utgreiing Artikkel Dialog Offisielt brev Privatbrev Essay Kåseri Epistel Aforisme Maksime Fortellende og beskrivende Dagbok Memorarer Sjølvbiografi Biografi Reiseskildring Topografisk skildring Naturskildring Annal Krønike Historie Dokumentarskildring Pedagogisk Lærebok Lesebok Førelesning Innføringsbok Populær fagbok Foredrag Preken Andakt Bønn Katekisme Veiledende Håndbok Leksikon Ordbok Almanakk Lov Vedtekt Kjennelse Dom Sykejournal

Godbiter fra legejournaler – en såkalt ”veiledende tekst” Aktuelle medisiner: Vet ikke hva de heter. Avføringen har samme farge som dørene på avdeling 19. Dette var de pasientene som ble liggende på mitt skrivebord. En hel del plager med føttene. Kan ikke synge grunnet halsen. Fikk beskjed om at hjertet var bra, men hun skulle komme tilbake dersom hun ble bevisstløs. Foten er lokalisert som tidligere rundt omkring foten og over hælen. Pasienten har tidligere hatt ører, men disse har falt av. Hun beskriver hodepinen som spennende. Under et ferieopphold i USA som varte fra midten av februar til for noen dager siden da pasienten og hans hustru til sammen med deres datter og hennes mann og deres barn pluss en søster til datteren og en mormor til datterens mann, så har det definitivt skjært seg mellom pasienten og datterens mann. Lymfekjertelen ble sendt samme dag som pasienten i taxi til Uppsala. Pasienten fikk rådet om å gå å henge seg. Pasienten tåler ikke ost, melk eller smør, ei heller moren og en bror. Tittet på pasienten i mikroskop og ble ikke klokere av den grunn.

Sakprosa for barn

Kva tid introduserer vi sakprosatekstar for borna?

Vi konsentrerer oss om PEDAGOGISKE TEKSTAR - LÆREBOKA OG FAGBØKER FOR BARN

Aspekt ved lærebokteksten Assymetri sk? Monolog eller dialog? Kva blir tatt for gitt? Layout – hyperteks tuelle og multimod ale? Tilfører meining frå kon- teksten Hyperteks tualitet Multimodali tet Opne eller lukka? Fag- orienterte Informativ e Elev- orienterte Skildrande /forteljand e Oppgåver (faktaspm.(arb.opp g.) Eks: Forordet Varierande fram- stillings- former Argument erande/for klarande

Lærebokanalyse – mange relevante spørsmål: Hva kjennetegner framstillingsformen? Er teksten informerende, konstaterende, fortellende, skildrende, argumenterende og/eller resonnerende, er den monologisk eller dialogisk, og hva betyr det for den rollen leserne/elevene er tildelt i teksten? Inviteres de til å reflektere, stille spørsmål og tenke selv, eller til å huske framstillingen og finne fram til til rette og gale svar? Med andre ord: Hvilken leserrolle inviterer boka til? Og hva kan vi si om språket? Er ordvalget velegnet, er det brukt metaforer, sammenligninger, eksempler og andre retoriske figurer? Hvordan er sammenhengen og makrostrukturen i teksten? Er det mulig å følge tekstens resonnement, eller består den bare av opphopning av fakta? Er det noe i teksten som egner seg til å ”behage” og ”bevege”, ikke bare ”belære”? Hva tas for gitt i boka, og hva blir begrunnet? Hvordan kan boka brukes av lærere og elever? Hvilken rolle er klasseromslæreren tildelt?” (Askeland m.fl 2003:180)

Definisjon på fagbøker (jf. Mjør m.fl 2000:163) ”Innanfor sakprosaen utgjer fagboka ein eigen kategori. Med fagbok meiner vi ein tekst som skildrar eitt eller fleire saksforhold i ei beskrivande, utgreiande eller drøftande form. Fagboka for barn har like lange tradisjonar som barnelitteraturen sjølv. Ho eksisterer i to ulike former, som lærebok meint til bruk i skulen (læreboka), og som fagbok knytt til barns fritidslesing eller som tilleggslesing til lærebøkene i skulen.”

Eksempel på oppslag frå lærebok (Bjørshol m.fl 2006):

Eksempel Krambua

Eksempel 3: Heimstaden er i endring

”Hvis målet for arbeidet i skolen også er å oppdra elevene til å lese kritisk og spørrende, til å utvikle evnen til å resonnere, argumentere og tenke selv, bør kanskje tekstene skolene møter dem med, være eksemplariske i den forstand at de inviterer til en slik måte å tenke på?” (Askeland m.fl. 174)

Kjelder: Askeland, Norunn, Cecilie Falck-Ytter, Jon Hildrum og Bjørn E. Solheim Norsk i åttende. Grunnbok. Aschehoug: Otta. Askeland, Norunn, Hildegunn Otnes, Dagrunn Skjelbred og Bente Aamotsbakken Tekst i tale og skrift. Universitetsforlaget: Oslo. Bjørshol, Stig, Sigmund Lie, Wenche Hoel Røine, Trond Vidar Vedum Cumulus 2 – Naturfag og samfunnsfag Mjør, Ingeborg, Tone Birkeland, Gunvor Risa Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar. Cappelen Akademisk Forlag: Oslo. Prosjektmiljøet Norsk sakprosa akprosa