Kjønn og etnisitet analytisk verktøy eller en tvangstrøye ?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kari Pape Den gode assistenten
Advertisements

5 Kultur.
Hvordan arbeide med likestilling og likeverd i barnehagen?
Historiefaget i skolen
Likeverdige tjenester ved helsestasjoner i bydel Alna Rapporten: “For å jobbe her må en være interessert I folka som bor her ”. Helsesøstre og brukere.
Mangfold og Likeverd Barn og kommunikasjon
MANGFOLD I HVERDAGEN.
SOSIAL KOMPETANSE. BARNEHAGEN SKAL FORMIDLE VERDIER OG KULTUR, GI ROM FOR BARNS EGNE KULTURSKAPNING OG BIDRA TIL AT ALLE BARN FÅR OPPLEVE GLEDE OG MESTRING.
Inkludering (av jenter) i idretten – et antropologisk perspektiv
Tina Åsgård, kvinnepolitisk leder i SV
Språk og sosialisering
Språk i barnehagen - mye mer enn bare prat -.
Kultur: Koder i bakhodet og et dynamisk felt
Introduksjonssenteret
Leken i et samfunnsperspektiv
Mangfold og fellesskap
Blikkets betydning Blikkene mellom personalet
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
. Seema AS Fagforbundet Hva binder oss sammen?
Utforskeren.
Intervju med de voksne 1. Hvordan tolker dere begrepet identitet? 2. Hvordan jobber barnehagen med språk, kultur, religion og mat? 3. Hvilke.
"God bagasje på livets reise."
Etikk i pedagogisk arbeid
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
DE SYV FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
Etnisitet i et minoritetsperspektiv. Cultural diversity Its social psychology Xenia Chryssochoou (2004) Sosial psykologiske forklaringsnivåer: Intrapersonlig.
Språk Fra Temaheftet Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen:
Definisjoner.
Kollektivisme og individualisme i historiske fag
Betydningsfulle andre / signifikante andre
Prieur og Identitet Mattias Øhra 2008.
Hva lærer jenter og gutter i barnehagen? Eik
Likeverd som prinsipp, utfordringer og muligheter Pedagogiske konsekvenser for likestillingsarbeid og toleransebygging i barnehager (og ellers) Forelesning.
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
Dokumentasjon som verktøy for læringsprosesser i barnehagen
Likestilling og likeverd i barnehagen
”Arbeid med flerkulturelle spørsmål i barnehagen.”
Barn som medforskere Komme i gang- prosjektbasert utviklingsprosjekt i barnehagen med faget samfunnsfag som fordypningsemne.
Hvorfor skal vi ha barnehager?
SAMTALEN I BARNEHAGEN – det handler om mer enn rosa og blått.
Hva er en barnehage og hva kan den bli?
Pedagogisk dokumentasjon i en lærende barnehage
Hvorfor skal vi ha barnehager?
Barn som deltakere i et demokrati?
Helsefremmende skoler og barnehager Bjørn-Are Melvik Bodø Den store roen Foto: Bjørn-Are Melvik.
Pluralisme; Muligheter og utfordringer Praktiske og ideologiske konsekvenser Innledning til et spesialpedagogisk svar på normalitets-/avviksspørsmålet.
Prinsesse eller pirat – et fritt valg? Barnehage 2016.
Ute hele dagen 3. mars 2016 Lek, trivsel og fellesskap i uterommet, muligheter og utfordringer Kathrine Bjørgen, høgskolelektor/stipendiat ved DMMH og.
Barnehagens betydning for barns identitetsskaping F1A
Kapittel 9 Kulturmøter i samtidstekster Karin Beate Nøsterud/NTB scanpix.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Likestilling i barnehagen Rammeplanen - mars 2006 Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk.
HILLEVÅG BARNEHAGE ”ET STED DER ULIKHETER SKAPER MULIGHETER”
Sosial ulikhet i barnehagen Larsen og Slåtten(2006),Prieur 1996.Boudieu (1996,2000)
PEDAGOGIKK Pedagogikk Som fag omfatter alt som har med læring, utvikling, veiledning, undervisning og oppdragelse å gjøre (Pedagogisk ordbok, lars Helle.
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
Kompetanse for mangfold
Lekens egenverdi.
Periodeplan for Lekestua Uke Sosial kompetanse
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
Introduksjon med styrer Sonja Iversen
PEDAGOGIKK Pedagogikk Som fag omfatter alt som har med læring, utvikling, veiledning, undervisning og oppdragelse å gjøre (Pedagogisk ordbok, lars Helle.
Periodeplan for Minsten Uke Sansing, fysisk aktivitet og karneval
Årsplan Barnas Hus barnehage del 1
Hvordan samtale om barnas seksuelle utvikling -erfaring fra helsestasjonen og hvordan forebygge at grensene krenkes. Barns seksualitet 0-6 år Sissel Irene.
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Makt & myter Velkommen En god start kan være å få alle til å reise seg opp, og være med på en enkel lek eller bevegelsessang.
Fest & følelser Velkommen
Venner & valg Velkommen.
Gjennomgang før eksamen
Utskrift av presentasjonen:

Kjønn og etnisitet analytisk verktøy eller en tvangstrøye ?

Rammeplanen for barnehagen 1.9 Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder,funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur (Barnehageloven §2 Barnehagens innhold)

Forskning i barnehagen Forskningen bruker begreper for å gi mening til sine data, fortellinger og materialet. Kjønn, etnisitet og klasse er ofte brukt som analyseverktøy for å si noe om ulike fenomener. Ulik etnisitet i barnehagen – hvilke utfordringer møter vi?

Forskning i barnehagen Jenter og gutter – like og ulike - en utfordring for pedagogikken i barnehagen? Hvordan arbeide pedagogisk med kjønn og etnisitet som analytisk verktøy i barnehagen på en utforskende og ikke normativ måte?

Hva er kjønn? Biologisk og sosialt kjønn- essensialisme Han er født gutt – maskuline føringer på hva han skal ha på seg, gjøre, si, måter og erobre rommet på osv. Variasjoner av maskulinitet som forhandles fram i barnehagen Når blir vi som voksne opptatt av at han ikke er gutt nok?

Hva er kjønn? Hun er født jente – feminine føringer på hva hun skal ha på seg, gjøre, si, måter og erobre rommet på osv. Variasjoner av femininitet som forhandles fram i barnehagen Når blir vi som voksne opptatt av at hun ikke er jente nok?

Hva er etnisitet? Kultur og etnisitet Etnisitet betyr folk eller folkeslag. Etnisitet er opplevde kulturforskjeller som gjøres relevante (trekkes inn) i samhandling. En etnisk gruppe vedlikeholdes ved at disse kulturforskjellene (i forhold til en annen gruppe) kontinuerlig gjøres relevante. Mellom de to (eller flere) gruppene flyter informasjon, varer og av og til mennesker, men det finnes en usynlig grense mellom dem: en grense som ikke kan krysses. Denne grensen er "rygggraden" i den etniske relasjon: det er den som holder gruppene adskilte. (Eriksen og Sørheim 1994:50) Begrepet brukes relasjonelt.

Etnisk minoritet og majoritet Hva ser vi etter: Forskjeller eller liker mellom barn med ulik etnisk bakgrunn? Hva skal barnehagen være ? En felles arena - en møteplass for mangfold eller et sted der forskjellene mellom barn og voksne forsterkes? Barna skaI ikke vokse opp mellom 2 kulturer, men med 2 kulturer.

Norge har aldri vært en homogen kultur- samisk kultur Hva betyr det å være norsk? Hvem definerer kriteriene? Er annengenerasjons innvandrere norske? Bestemor og bestefar er født i Pakistan. Deres barn er født i Norge. Omaima er 4 år, født i Norge. Er hun norsk nok? Når er det viktig å si at hun er pakistansk og når der det viktig å si at hun er norsk?

Hvem definerer hvem i barnehagen? Vær kritisk til holdninger som reproduserer stereotypier om jenter og gutter med ulike etnisk bakgrunn i barnehagen!!! Vår oppgave: Kartlegge og tilrettelegge pedagogiske virksomheter som skaper mangfold og felles tilhørighet

Forskningsprosjekter i barnehagen Kjønn og etnisitet – kompleksitet og forskjellighet. Løse opp i kategoriene og se barnet- hva betyr det? Kropp, kjønn og etnisitet. Kroppen har et biologisk kjønn og en hudfarge. Samarbeidsprosjekt sammen med Pål Dingstad, Jeanette-Rhedding-Jones

Gender, Complexity and Diversity in Pedagogical Institutions for Children Aged Tenke om igjen (rethink) hvordan vi forskning gjøres, hvilken hensikt og av hvem. Artikkelen Inscribing the body: ”Black” and ”White” and gender in early childhood Education and complexity.

Kropp i barnehagen Å bli en jente og gutt i barnehagen handler om hvilke erfaringer de gjør med kroppen sin. Jenters organisering av vennskap i barnehagen. Noen jenter bruker fargen på huden som en eksluderingsmekanisme i leken. Bronwyn Davies: Kroppen er merket med kulturell mening gjennom klær, bevegelser, samtaler og farger på kroppen. Jenters og gutters subjektvitiet er sosialt, kulturelt og historisk situert.

Kropp og diskurs Kroppen ”snakker” det sosiale og det sosiale snakkes gjennom kroppen - dialektikk Diskurs- tankemønstre- praksiser satt i system (Foucault) Verdier og normer, måter å handle og tenke på som man ikke alltid er seg bevisst. Hvilke diskurser er tilgjenglige i barnehagen?

Kropp i bevegelse -inne Diskursene om hvit og svart blandes med andre diskursene i barnehagen.- Praksisfortelling Bodies marked as brown and white Kropp som stemmer, bevegeler, makt og ønsker blandet sammen i leken. Å posisjonere seg med kroppen sett i lys av begrepene kjønn og kropp med hvit og brun hudfarge gir deg meg mening i forhold til termer av kroppslig ekskludering og inkludering i lek.

Kropp, kjønn og hudfarge. Denne praksisfortellingen kunne vært analysert og skrevet om igjen på ulike måter. Hvordan vet jeg det jeg vet?, spør Brownyn Davies. Har jeg når jeg analyserer denne praksisfortellingen gitt den en ny mening, gjort den mer kompleks eller er jeg med på å reprodusere narrativer (fortellinger) om segregering og diskurser (tankemønstre) gjort av majoriteten?(den hvite)

De flerkulturelle studentene Det komplekse landskapet – forske på – sammen med de flerkulturelle studentene – hvem er det? Hva er så spesielt med meg? Er det fordi jeg er brun i hudet at jeg blir intervjuet av deg? Jeg ble adoptert når jeg var 6 måneder, kom til Sverige fra Etiopia. Min familie lever som din familie. Jeg går på ski og jeg liker vinteren. Jeg rødmet og sa at vi kunne snakke om det senere…. Men det gjorde vi ikke….

Kategorisering som kulturelle tekster Dagsavisen Artikkel. Lage et register av tredje generasjons innvandrere. Kategorisering Foreldrene reagerer: Når er våre barn norske nok? Grünfeldt: Istedenfor å legge forskjellene inn i statistiske programmer, bør vi åpne opp for toleranse for forskjellighet mellom mennesker.

Kjønn og bæres fram av en kropp Kroppen utgangspunkt for våre blikk og analyser. Kategoriene kjønn og etnisitet må tenkes problematiseres og tenkes om igjen så vi ikke forteller oss selv de samme fortellingene hele tiden. Kjønn som forskjell Etnisitet som forskjell Kjønn i minoritet – majoritet kontekster

Bruk kategorier, men: Definere ikke bare, spør etter poenget (Hacking 1999) Relasjoner, makt og frigjørende blikk Begrepet den etniske jente eller gutten kan ha allerede mye mening i seg for deg som du ikke er bevisst. Rydd opp i din egen førforståelse.