En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende Sebastian von Hofacker / Grethe S. Iversen Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Når er nok nok? Men når er nok nok?
Advertisements

Snakk sant om livet…… Omsorgsverdier ved livets slutt
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
Lungekreft og prognose
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Kreftkoordinator i kommunene, samarbeid om palliasjon
Indikatorer og forutsetninger for god pleie og behandling Hvordan kan legen sikre verdighet og omsorg for de gamle? Gerd Torbjørg Åmdal Overlege / Spesialist.
Hva kan kommunehelsetjenesten gjøre for å sikre innleggelsesprosessen i sykehus slik at pasienten får et best mulig behandlingsforløp ? Lene L. Østebrøt.
Psykiske utfordringer ved MS
KOLLEGASTØTTEORDNING VED SYKEHUSET I VESTFOLD
”Åpen innleggelse” – Konsekvenser og utfordringer for samarbeid
Samhandlingskonferanse 4- 5 november 2010 Anne Kjersti Drange
Ambulerende team sykehjem/ÅPEN OMSORG
GOD LINDRING DEN ALLER SISTE TIDEN
ETISK REFLEKSJON OG PALLIASJON.
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
Olaviken tilbyr spesialisthelsetjeneste-tilbud ved å drive:
Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling
BEHANDLING AV DØENDE PASIENTER
Pasientsikkerhet i et brukerperspektiv
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
LIVERPOOL CARE PATHWAY (LCP)
Kliniske selvmordsrisikovurderinger
Ansvar Begrepet ansvarlig lege beskriver en aktiv rolle knyttet til behandling og oppfølging av pasienten, der også det juridiske aspektet ivaretas.
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Utfordringer og muligheter Sykepleier – Kari Sollesnes
FRA IDE TIL VIRKELIGHET.
Studieopplegget Bakgrunn Innhold Gjennomføring av studiegrupper
Scandinavian Sarcoma Group
DE SISTE DAGER OG TIMER.
ERFARINGER OG ETISKE UTFORDRINGER VED BEHANDLINGSAVKLARING SETT FRA EN SYKEHJEMSOVERLEGE NAVIDA HUSSAIN.
Gruppe for seponering av B-preparater
Palliativ enhet UNN Harstad Samhandling i praksis
Kartlegging av symptomer ESAS
LCP – Liverpool Care Pathway Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenter for sjukeheimar i Buskerud
Erfaring med LCP i Nedre Eiker kommune
De siste timer og dager Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf:
Vandringer Mellom Liv og Død Stein Husebø. Etikk og Kommunikasjonstrappe Forberedende samtaler – et godt liv/ en god død Informert samtykke Formodet samtykke.
Spjelkavik omsorgssenter Hvorfor gjør vi som vi gjør? En bedre hverdag gjennom økt kompetanse Avdelingsleder Kjerstin Holen og Virksomhetsleder Fredrik.
ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper,
Utfordringer for pårørende. Hvem er pårørende? Den eller de personene som den psykisk syke oppgir skal være det Pasienten kan velge fritt hvem som skal.
Akutte sykehusinnleggelser av sykehjemsbeboere - dødsfall innen 48 timer - en prospektiv undersøkelse Sebastian von Hofacker Paal Naalsund Grethe Iversen.
Ingen ting om meg - uten meg! 1 ​ Nasjonal informasjonskampanje -for og med helsearbeidere.
Den avklarende samtalen Ronny Dalene Overlege Torunn Haugstøl Kreftsykepleier Palliativ enhet Sykehuset Telemark HF.
Forberedende samtaler
KRISETEAM Informasjon om PSYKOSOSIALT Hva er et kriseteam
”I pasientens fotspor”
Lindrende behandling ved livets slutt
Oppfølging av etterlatte
Likeverdig tjeneste i palliasjon
INFORMASJON OM DIAGNOSE, BEHANDLING OG UTFORDRINGER
Hva kjennetegner terminalfasen?
Drammen Diana Pareli og Janne Gundersen
Etiske utfordringer i livets sluttfase
Hvordan møte pårørendes behov?
Endringer i psykisk helsevernloven 2017
KRISETEAM Informasjon om PSYKOSOSIALT Hva er et kriseteam
Avdeling for Kreftbehandling og medisinsk fysikk
- ein plan for palliasjon i Nordfjord
Cannabisprogram ungdom
Måltidsvenn Kurs for frivillige.
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Vandringer Mellom Liv og Død Stein Husebø.
Vandringer Mellom Liv og Død Stein Husebø.
Frivillige til de som er alvorlig syke og deres pårørende
Barn som pårørende Tilbud til barn som pårørende
Sammen for lindring Prosjektgruppe / Arbeidsgruppe A
Å være forberedt- forhåndssamtaler for personer med demens
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende Sebastian von Hofacker / Grethe S. Iversen Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest, 2009

Boganes sykehjem Haraldsplass diakonale sykehus Løvåsen sykehjem MULIGHETER Første norske sykehus:

BAKGRUNN LCP- en tiltaksplan for ivaretagelse av døende pasienter og deres pårørende ”Sjekkliste” Utviklet på 1990 tallet i for å få den palliative tankegangen inn i avdelinger hvor fokuset er et annet enn på palliative avdelinger

Utfordringer v/ progressiv kronisk sykdom Mer uforutsigbare sykdomsforløp? Vanskeligere å prognostisere sykdomsutviklingen? Forberedende kommunikasjon

Når døden nærmer seg - hva ser vi Økt søvnbehov Økende fysisk svekkelse, behov for sengeleie Interessen for omgivelsene minker og bevisstheten sløres Orienteringsevnen svekkes, med tidvis eller tiltakende forvirring Interessen for å ta til seg næring svekkes, etter hvert trengs det også mindre drikke. Den syke tar bare små slurker vann og har vansker med å ta tabletter

Mål for pasientpleien omfattet av LCP Fysisk Psykisk Religiøs/Åndelig Spirituell Sosial

3 deler av LCP 1.Første vurdering(ved inklusjon) 2.Fortløpende vurderinger 3.Ved dødsfallet - delmål etter dødsfallet

Kriterier for å bruke tiltaksplanen: Alle mulige reversible årsaker til pasientens tilstand er vurdert Det tverrfaglige teamet er enige om at pasienten er døende. To av følgende kriterier vil vanligvis være oppfylt: –Pasienten er sengeliggende –Pasienten er i lengre perioder ikke kontaktbar –Pasienten klarer bare å drikke små slurker –Pasienten kan ikke lenger svelge tabletter Ovennevnte punkter er IKKE regler, men ment som støtte i vurderingen!!!

DEL 1 Første vurdering behandling pleie

Delmål ved første vurdering Mål 1Aktuell medikasjon er vurdert og ikke essensielle medikamenter seponert Mål 2Behovsmedikasjon til s.c. administrasjon er skrevet opp for følgende symptomer etter avdelingens prosedyrer 2.1 Smerter 2.2 Uro, agitasjon 2.3 Surkling i luftveiene 2.4 Kvalme og brekninger 2.5Dyspné

Delmål ved første vurdering Mål 3Uhensiktsmessige tiltak seponeres 3.1Blodprøver 3.2 Antibiotika 3.3Iv væske 3.4Journalført at resuscitering ikke er aktuelt (HLR-) 3.5Deaktivering av implantert defibrillator (ICD) Mål 3aDet er tatt en avgjørelse om å avslutte ikke- hensiktsmessige pleietiltak Mål 3b Smertepumpe er satt i gang innen 4 timer etter at den ble forordnet av legen

Innsikt og forståelse Mål 4Evne til å kommunisere på norsk er vurdert som adekvat hos: 4.1Pasienten 4.2De pårørende (familie eller andre) Mål 5Innsikt i pasientens tilstand er vurdert: Klar over diagnosen 5a1Pasienten 5a2De pårørende Klar over at han/hun er døende 5b1Pasienten 5b2De pårørende

Åndelig omsorg Mål 6Religiøse/åndelige behov er vurdert hos: 6.1Pasienten 6.2De pårørende

Kommunikasjon Mål 7Hvordan pårørende skal informeres ved forandring i pasientens tilstand Mål 8Pårørende er gitt informasjon om sykehuset Mål 9Pasientens (fast)lege er klar over pasientens tilstand Mål 10Plan for videre behandling og pleie er forklart for og drøftet med: 10.1Pasienten 10.2De pårørende Mål 11De pårørende gir uttrykk for at de forstår hva som er planen videre

DEL 2 Fortløpende vurderinger av pågående behandling og pleie

Smerter, uro/forvirring, surkling i luftveiene, kvalme og oppkast, dyspné Munnstell, vannlating, medikamenter gitt korrekt i forhold til legens forordning, smertepumpe kontrollert, liggestilling, tarmfunksjon, forståelse/innsikt, åndelig omsorg, ivaretagelse av pårørende

DEL 3 Omsorg ved dødsfallet- delmål etter dødsfallet

Delmål etter dødsfallet Mål 12(Fast)legen er informert om dødsfallet Mål 13Avdelingens prosedyrer ved mors og ved stell av døde er fulgt Mål 14Avdelingens prosedyrer etter dødsfall er fulgt Mål 15De pårørende er gitt informasjon om rutiner ved dødsfall Mål 16 prosedyrer vedr. pasientens verdisaker og eiendeler er fulgt Mål 17Nødvendig informasjon er gitt til rette vedkommen. Mål 18Skriftlig informasjon til etterlatte er gitt til de pårørende

Etter dødsfall Rutiner rundt dødsfall; stell, verdisaker, båreandakt mm Etterlatte informasjon Informasjon til samarbeidsparter Vi gjør mye som aldri dokumenteres

Når målet ikke er oppnådd… Når man svarer nei, utløser det begrunnelse av hvorfor på siste side Er IKKE en feil, men en varians Rom for diskusjon og refleksjon av praksis

Utfyllende kommentarer… Kan brukes av alle yrkesgrupper Her kan følgende utdypes: –spesielle hendelser –Informasjoner –samtaler –osv…

Å få døden frem i lyset Gjenkjenne at døden er nær Innsikt i tilstanden Informasjon om videre plan

Erfaringer på sykehjem Boganeset sykehjem, Stavanger ved overlege Aart Huurnink Løvåsen sykehjem, Bergen ved forsker Liv Berven: Krever en del struktur og dedikerte personer for innføringen Hovedsakelig positive opplevelser Pas. er lengre ”på planen” enn på en palliativ avdeling Skjerper blikket øker kompetansen, enkelt å bruke måler ikke om kvaliteten på tiltakene ”som en sjef uten kokebok: kan oppskriften utenat men glemmes det en ingrediens blir retten ikke like god”

LCP kan…: endre praksis fremme tverrfaglighet og bygger på evidensbasert praksis

” Hvordan mennesker dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre. Både av hensyn til dem og til pasienten, er det vår oppgave å kjenne til hva som forårsaker smerte og plager, og hvordan vi kan behandle disse plagene effektivt. Det som skjer de siste timene før et menneske dør, kan lege mange tidligere sår, eller forbli som uutholdelige erindringer som forhindrer veien gjennom sorg.” Ciceley Saunders

Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest