Monopol og markedsmakt En bedrift har markedsmakt dersom den kan sette høyere pris en ved fullkommen konkurranse, og likevel få solgt produktet sitt. Slike bedrifter kalles gjerne prissettere. En bedrift er monopolist hvis den er enetilbyder av et gode uten nære substitutter. Ufullkommen konkurranse er en samlebetegnelse for alle markedsformer der bedriftene har markedsmakt.
Årsaker til monopol og markedsmakt Etableringssperre, for eksempel forbud mot nyetableringer, reguleringer, patentrettigheter eller offentlige konsesjoner (Vinmonopolet) Kontroll over innsatsfaktorer, for eksempel tilgang til råvarer Stordriftsfordeler (naturlig monopol), for eksempel jernbanedrift eller andre bransjer med svært høye faste kostnader Teknologisk forsprang og nettverksfordeler, for eksempel Intel (teknologisk forsprang) og Microsoft (nettverksfordeler).
Monopoltilpasningen Monopolisten velger selv pris. Men hvilken? Vi husker at under fullkommen konkurranse er tilpasningen: pris = grensekostnad Dersom monopolisten skal øke salget må han sette en lavere pris. Endringen i monopolistens inntekt ved å selge en enhet mer består derfor av to deler: For det første får monopolisten en inntekt ved å selge den ene enheten ekstra som er lik prisen på den enheten. For det andre må monopolisten senke prisen for å selge mer, og dette fører til at han får lavere inntekt på alle de andre enhetene han selger (se figur på neste lysbilde)
Monopoltilpasningen Den ekstra salgsinntekten monopolisten får ved å selge en enhet ekstra kalles grenseinntekten. Tilpasningsbetingelsen for en profittmaksimerende monopolist blir dermed: Grenseinntekt = grensekostnad
Monopoltilpasningen
Effektivitetstapet ved monopol Monopol gir effektivitetstap og en skjevere fordeling:
Virkemidler for å korrigere monopoltilpasningen Tvangsoppløsning eller konkurransestimulerende tiltak. Eksempel: oppløsningen av Televerket Prisregulerende tiltak. Eksempel: sette en maksimalpris som er lavere enn monopolprisen. Subsidiering av monopolistens produksjon Både prisregulerende tiltak og subsidiering av produksjon krever at myndighetene har tilstrekkelig informasjon om monopolistens kostnader.
Naturlig monopol Naturlig monopol eksisterer som følge av stordriftsfordeler og høye faste kostnader. Naturlige monopoler er ofte offentlig drevet, eller mottar offentlig støtte, slik at prisen kan settes lavere enn enhetskostnadene. Dermed blir effektivitetstapet mindre.
Prisdiskriminering Når en produsent selger omtrent den samme varen til ulik pris hos forskjellige kjøpegrupper, kaller vi det prisdiskriminering. Ved prisdiskriminering utnytter bedriften at forskjellige kjøpere har ulik betalingsvillighet. Eksempler på prisdiskriminering: rabatter til ulike grupper (for eksempel studentrabatt), ulike varianter av produktet (ulike klasser på tog og fly) eller bøker med hardt og mykt omslag eller ulik pris mellom ulike geografiske områder. Prisdiskriminering innebærer vanligvis større salg og mindre effektivitetstap og er særlig lønnsomt for selgeren. Vanligvis vil noen kunder tjene og noen tape på prisdiskriminering.