FAKTA OG MYTER NORSKE KOMMUNER Bjarne Jensen TROMSØ

INNBYGGERNES DELTAGELSE OG MEDVIRKNING I STYRING AV KOMMUNEN ER BEDRE OG STØRRE I SMÅ KOMMUNER ENN STØRRE KOMMUNER 2 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

INNBYGGERNES TILFREDSHET MED DE VIKTIGSTE KOMMUNALE TJENESTER ER HØYEST I DE SMÅ KOMMUNENE OG SYNKER MED ØKENDE STØRRELSE. DETTE GJELDER TJENESTENE PLEIE OG OMSORG, HELSE OG SOSIALTJENESTER OG OPPVEKST/GRUNNSKOLE. NÆRMERE 80 PROSENT AV KOMMUNENES UTGIFTER GÅR TIL DISSE TJENESTENE 3 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

GJENNOMSNITTSSKÅR BARNEHAGE, SFO, GRUNNSKOLE, BARNEVERN OG SYKEHJEM

GJENNOMSNITTSSKÅR HELSESTASJON, OMSORGSBOLIG, HJEMMESYKEPLEIE, SOSIALTJENESTEN OG PLAN OG BYGNING

GJENNOMSNITTSSKÅR FOLKEBIBLIOTEK, KOLLEKTIVTRANSPORT OG BRANNVESEN

UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR ANTALL KOMMUNER KOMMUNER KOMMUNER KOMMUNER KOMMUNER KOMMUNER NEDLAGT 11 NYE KOMMUNER 32 KOMMUNER MED VESENTLIGE GRENSEENDRINGER GJENNOMSNITTLIG ANTALL INNBYGGERE TILSAMMEN 80 KOMMUNER VESENTLIG ENDRET ETTER REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

KOMMUNESTØRRELSE I EU LANDENE OG ISLAND, NORGE OG SVEITS Gjennomsnittlig antall innbyggere per kommune 8 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Kommuner i europeiske land etter folketall og areal Kilde: Eurostat 9 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

10 PÅSTAND: TUSENVIS AV INTERKOMMUNALE SAMARBEIDSORDNINGER I NORGE BEREGNING AV OMFANGET AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID I FORSKNINGSRAPPORT FRA S.I.VABO, L-E. BORGE OG R. SØRENSEN ”I GJENNOMSNITT OPPGA DISSE KOMMUNENE (158 KOMMUNER MIN ANMERKING) 14 SAMARBEIDSTILTAK, NOE SOM SKULLE TILSI AT DET EKSISTERER OVER 6000 INTERKOMMUNALE SAMARBEIDSORDNINGER I NORGE” FOR Å KOMME FRAM TIL TALLET 6000 ER ANTALL KOMMUNER 430 MULTIPLISERT MED 14. DE GLEMTE Å DELE PÅ ANTALL KOMMUNER I HVERT SAMARBEID. GJØR DE DET BLIR RIKTIG SVAR I UNDERKANT AV 1000 INTERKOMMUNALE SAMARBEID. REGNESTYKKET STÅR I RAPPORTEN: OMSTILLING OG UTVIKLING I NORSKE KOMMUNER” FRA

ANTALL INTERKOMMUNALE SAMARBEID IRIS- RAPPORT 2013 I REGISTRERTE § § IKS 239 AS-er 199 (Det store flertallet driver næringsvirksomhet) SUM 750 II ANSLAG IKKE REGISTRERTE §27/28 SAMARBEID: CA 100 III ANSLÅR PÅ USIKKERT GRUNNLAG AT DET I TILLEGG ER CA 425 AVTALEBASERTE SAMARBEID FORMELL DEFINISJON 800/900 VID DEFINISJON 1200/1300 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

KOMMUNALE UTGIFTER OG ANDRE FORHOLD I INTERKOMMUNALE SAMARBEID KOMMUNENE: BRUKER MELLOM 5-8 PST AV SINE UTGIFTER I INTERKOMMUNALE SAMARBEID. GJENNOMSNITTLIG 6 KOMMUNER I HVERT SAMARBEID. KOMMUNENE DELTAR GJENNOMSNITTLIG I 13 INTERKOMMUNALE SAMARBEID BIDRAR POSITIVT TIL EFFEKTIVITET OG UTVIKLING I KOMMUNALE TJENESTER – ER EN HOVEDÅRSAK TIL AT DET IKKE ER ØKONOMISKE OG KVALITETSMESSIGE GEVINSTER VED SAMMENSLÅING AV KOMMUNER 12 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

REKRUTTERING OG KOMPETANSE KOMPETANSENIVÅET I KOMMUNENE ER HØYT CA.40 PST. UTDANNING PÅ HØGSKOLE/UNIVERSITETSNIVÅ INGEN SYSTEMATISK FORSKJELL ETTER KOMMUNESTØRRELSE KONKURRANSEN OM ARBEIDSKRAFTEN I REGIONEN KOMMUNEN LIGGER MEST AVGJØRENDE FOR REKRUTTTERINGSPROBLEMER OG KOMPETANSE MANGEL PÅ INGENIØRER (40 PST AV KOMMUNENE), SYKEPLEIERE (1/3 DEL AV KOMMUNENE), FAGLÆRTE I PLEIE OG OMSORG (1/4 DEL AV KOMMUNENE) STØRST MANGEL PÅ INGENIØRER, BARNEHAGEPEDAGOGER OG SYKEPLEIERE I DE SENTRALE KOMMUNER. KILDE: Bakkevig, Steen Jensen og Moland. Kompetanse i kommunene. Fafo-rapport REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

STØRRE KOMMUNER GIR IKKE LAVERE KOSTNADER TIL KOMMUNALE TJENESTER KOMMUNEN DRIVER I HOVEDSAK MED TJENESTEYTING. INNENFOR SLIKE VIRKSOMHETER IKKE STORDRIFTSFORDELER SLIK DET ER FOR VAREPRODUKSJON HOVEDÅRSAK TIL AT DET KOSTER MERE I Å YTE TJENSTER I MINDRE KOMMUNER SKYLDES AT: (1)BEFOLKNINGEN BOR SPREDT OG (2)VANSKELIGERE Å OPPNÅ FULL KAPASITETSUTNYTTELSE F.EKS. I SKOLER, BARNEHAGER, HELSESTASJONER OL. STORDRIFTSFORDELER OG SPESIALISERTE TJENESTER SOM KREVER STØRRE BEFOLKNINGSUNDERLAG KAN IVARETAS GJENNOM INTERKOMMUNALT SAMARBEID. DERFOR FORVENTES IKKE AT STØRRE KOMMUNER GIR LAVERE KOSTNADER TIL KOMMUNALE TJENESTER 14 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

KOMMUNENES INNTEKTSSYSTEM LØFTER INNTEKTSNIVÅET FOR KOMMUNER MED LAVE SKATTEINNTEKTER OG HØYT UTGIFTSBEHOV 1.NÆR SAMENHENG MELLOM INNTEKTEUTVIKLING OG KOMMUNENS BEFOLNINGSUTVIKLING OG FORDELTING PÅ ALDERSGRUPPER 2.KOMMUNENES INNTEKTER STYRES DERFOR AV UTGIFTSBEHOVET I KOMMUNENE 3.ALLE KOMMUNER HEVES TIL ET MININIMUM SKATTEINNTEKTSNIVÅ PÅ VEL 92 PST AV GJENNOMSNITTET. KOMMUNER MED SKATTEINNTEKTSNIVÅ OVER 9O PST AV LANDSGJENNOMSNITTET BEHOLDER 40 PST AV MERSKATTEINNTEKTENE 4.KOMMUNER MED SKATTEINNTEKTSNIVÅ UNDER 90 PST AV LANDSGJENNOMNSNITTET (CA ¾ DELER) ER INNTEKTSNIVÅET BESTEMT AV BEFOLKNINGENS STØRRELSE OG FORDELING PÅ ALDERSKLASSER. 15 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

ÅRSVERK I OFFENTLIG FORVALTNING. PROSENTANDEL AV TOTALE ÅRSVERK I NORGE 16 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

VIRKNINGER STØRRE KOMMUNER UTGIFTER–INGEN FORSKJELL INNBYGGERNES TILFREDSHET MED VIKTIGSTE KOMMUNALE TJENESTER ER HØYEST I SMÅ KOMMUNER REKRUTTERING/KOMPETANSE – KOMMUNESTØRRELSE BETYR LITE. STØRRE FAGMILJØER, MEN IKKE FLERE FAGFOLK HELHETSTENKNING – SMÅ KOMMUNER HAR LETTERE Å SE PÅ TVERS AV SEKTORER INNBYGGERNES INNVIRKNING OG INNFLYTELSE PÅ KOMMUNALE TJENESTER OG AKTIVITET STØRST I SMÅ KOMMUNER OG SYNKER MED ØKENDE KOMMUNESTØRRELSE. FÆRRE FOLKEVALGTE – SVEKKET INNFLYTELSE «MENIGE» POLITIKERE STØRRE OG STERKERE ADMINISTRASJONER SENTRALSTYRING- STORE OG MEST MULIG LIKE KOMMUNER ER LETTERE Å STYRE FRA DEPARTEMENT OG DIREKTORATER KONKURRANSEUTSETTING/MARKEDSLØSNINGER – STORE KOMMUNER GIR STØRST MULIGHETER FOR MARKEDSLØSNINGER OG KONKURRANSEUTSETTING REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

KONKLUSJON MULIGHETEN FOR SMÅ KOMMUNER (MÅLT ETTER FOLKETALL) ER I STØRST GRAD TIL STEDE I DISTRIKTENE. FORTRINNENE VED SMÅ KOMMUNER ER EN SÆRLIG KVALITET TILGJENGELIG FOR DISTRIKTENE. SATSING PÅ STØRRE KOMMUNER SÆRLIG NEGATIVT FOR DISTRIKTENE. VIRKNINGER I BEFOLKNINGSTETTE OMRÅDER MERE USIKKER. MEN INNBYGGERNES MEDVIRKNING OG INNFLYTELSE REDUSERES OG TILFREDSHETEN MED DE VIKTIGSTE KOMMUNALE TJENESTER SVEKKES I MANGE KOMMUNER REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST