Kommunereformen – Stordriftsmyter og gode samfunn. Ole Gustav Narud 07.10.2014.

Presentasjon om: "Kommunereformen – Stordriftsmyter og gode samfunn. Ole Gustav Narud 07.10.2014."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kommunereformen – Stordriftsmyter og gode samfunn. Ole Gustav Narud 07.10.2014

2 Om meg – i denne sammenheng: Amanuensis i økonomi ved HH, Rena Leder i Lokalsamfunnsforeningen Tidligere ordfører i Åmot Medlem av «kommunelovutvalget» Aktiv i ATK 92-96 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST 2

3 Forbrukerne har godt av større kommuner…. 2012: NHOs årskonferanse. Direktør i forbrukerrådet Randi Flesland er villig til å gjennomføre kommunesammenslåinger ved tvang. Knut Aarbakke, leder for Akademikerne, satser på «frivillig tvang» «Å flytte en kommunegrense er omtrent som å flytte en kirkegård – du kan ikke regne med støtte fra de som holder til der.» Fagdirektør i Forbrukerrådet, Terje Kili i NHO- magasinet 1/12 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST 3

4 Debatten om kommunestrukturen handler om to forhold: Hva bør skje – og hvem skal bestemme? 1.Bør kommunestrukturen endres vesentlig? Dette er en diskusjon om hvordan dagens kommuner lykkes i å løse sine oppgaver – og en diskusjon om kommunesammenslåing vil gi bedre lokaldemokrati og bedre resultater/ tjenesteyting - økonomisk eller kvalitetsmessig. 2.Hvem bør ta avgjørelsen om sammenslåing av kommuner? Stortinget har i de siste 20 år lagt til grunn et vedtak om at sammenslåing av kommuner skal være frivillige: ”Stortinget ber regjeringen legge til grunn at framtidige endringer i kommunestrukturen ikke skal omfatte kommuner der kommunestyret eller innbyggerne i en folkeavstemming, har gått imot kommunesammenslåing” (Stortingsvedtak 1. juni 1995). REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

5 Kommunereformen – kritiske merknader Kommunereformen later til å bli det mest omfattende reformforslaget i offentlig forvaltning siden formannskapslovene ble vedtatt. Det er svært betenkelig at grunnlaget for dette reformframstøtet er en utredning fra et lite og smalt sammensatt utvalg som har arbeidet i litt over to måneder. Mange av de fremste forskningsmiljøene som har arbeidet med problemstillingene i årevis er ikke representert. Det gjennomføres ikke noen høring på forslagene. Regjeringen ønsker ikke å lytte til motforestillingene. Regjeringen fremmer forslag basert på svake eller endatil feilaktige framstillinger av den kommunale virkelighet. REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST 5

6 Kommunereformen – kritiske merknader Vabo-utvalget bygger på et mandat som framstiller samarbeid mellom kommuner som et omfattende demokratisk problem. Denne premissen er hentet fra regjeringsplattformen. To av medlemmene i Vabo-utvalget (Vabo og Borge) har i en rapport fra BI for få år siden på grunnlag av en regnefeil framsatt påstander om at det er 6000 interkommunale samarbeid i Norge. Ny forskning viser at omfanget av samarbeidet er langt mindre, men Vabo-utvalget hevder at dette må være feil. Uansett omfanget av samarbeid mellom kommunene kan det ikke være et større demokratisk problem at kommuner kjøper tjenester av hverandre, enn at tjenester konkurranse-utsettes eller kjøpes av private. Omfanget av kjøp av tjenester er ikke omtalt. REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST 6

7 Kommunereformen – kritiske merknader Innbyggerundersøkelsen dokumenterer at innbyggerne er langt mer tilfreds med de viktigste kommunale tjenestene i de minste kommunene og at tilfredsheten faller med økende kommunestørrelse. Denne undersøkelsen viser også at lokaldemokratiet fungerer best i de små og dårligst i de store kommunene. Vabo-utvalget hevder at dette skyldes at befolkningen i de små kommunene er eldre og har lavere utdannelse enn i de store kommunene og at de små kommunene har bedre økonomi. REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST 7

8 GJENNOMSNITTSSKÅR HELSESTASJON, OMSORGSBOLIG, HJEMMESYKEPLEIE, SOSIALTJENESTEN OG PLAN OG BYGNING

9 GJENNOMSNITTSSKÅR BARNEHAGE, SFO, GRUNNSKOLE, BARNEVERN OG SYKEHJEM

10 GJENNOMSNITTSSKÅR FOLKEBIBLIOTEK, KOLLEKTIVTRANSPORT OG BRANNVESEN

11 Innbyggernes mulighet for å påvirke administrative og politiske beslutninger i kommunen? Ant NFornøydMisfornøydDifferanse Mindre enn 5’38,825,713,2 Mellom 5’ og 20’32,429,72,7 Mellom 20’ og 110’28,929,7-0,8 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 24,133,9-9,8 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST 11

12 Hvor lett eller vanskelig mener du følgende er i din kommune? Å klage til kommunen Ant NFornøydMisfornøydDifferanse Mindre enn 5’35,820,615,2 Mellom 5’ og 20’23,123,8-0,8 Mellom 20’ og 110’18,124,3-6,2 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 13,027,0-13,9 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST 12

13 Hvor lett eller vanskelig mener du følgende er i din kommune? Å få rett person i tale Ant NLettVanskeligDifferanse Mindre enn 5’52,617,535,1 Mellom 5’ og 20’37,622,714,9 Mellom 20’ og 110’28,224,53,7 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 18,030,0-12,0 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST 13

14 INNBYGGERNES KONTAKT MED KOMMUNEN. DIFI 2013 14

15 Stordriftsfordeler? Stordriftsfordeler = Fallende gjennomsnittskostnader, store faste kostnader delt på mange brukere: Jernbane, trikk, renovasjon, VA, vareproduksjon. Kommuner driver stort sett med personlig tjenesteyting. Her er det ikke stordriftsfordeler. Men ved spredt bosetting vil det være vanskelig å oppnå full kapasitetsutnyttelse i skoler, barnehager o.l. Stordriftsfordeler og svært spesialiserte tjenester som krever stort befolkningsunderlag ivaretas gjennom samarbeid med andre kommuner. («Interkommunalt») Derfor forventes det ikke at større kommuner gir lavere kostnader for kommunale tjenester. 15 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

16 Alternative forklaringsmodeller – Tillit og kontroll. Institusjonell teori? Christie (2001): «Tette samfunn. …. Der synlighet og gjensidig avhengighet er stor» og «Løse samfunn med usynlighet og uavhengighet» Sosial kontroll. (Nærhetseffekten) «Det lille samfunn er i høy grad preget av at det enkelte menneske er synlig for de fleste andre i alle sine aktiviteter……Og hva som ikke direkte sees, får man høre om…» «Vi kontrollerer hverandre, alle sammen, hele samværstiden…et smil eller en rynke, et nikk eller en svak hoderysten…» «Med den primære kontroll har jeg i tankene alle de former for belønninger og straffer som springer ut av og er bygget inn i det vanlige samvær» «I de store system med høy grad av indre differensiering vil derimot byggeklossene være roller, ikke personer…..Vanskelighetene øker ved at arbeidsplassene er store slik at kontaktflaten mellom de enkelte blir beskjeden» ……..«Med den sekundære kontroll tenker jeg på tiltak som……er overtatt av personale med avvikskontroll som sin spesielle siktemål» REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST 16

17 Lavere sykefravær i de minste kommunene Sitat Kommunal Rapport: "Rådgiver Hanne Børrestuen i KS sier at KS ikke har sett at det er systematisk forskjell i sykefraværet mellom kommunene utfra størrelse. - Det vil være interessant å følge utviklingen i sykefraværet i små kommuner over tid. Vi har ikke noe kunnskapsbasert forklaring på hvorfor sykefraværer er lavere i mindre kommuner. Men én forklaring kan være at sykefraværsarbeid mye handler om forankring. En må få med hele organisasjonen, både i bredde og oppover til ledelsen. Det kan være enklere å få til slike prosesser i kommuner som ikke er for store." 17 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

18 Hvem bør bestemme? TNS Gallup har undersøkt velgernes holdninger til kommunesammenslåing for Lokalsamfunnsforeningen Dersom det blir foreslått å slå din egen kommune sammen med én eller flere nabokommuner, i hvilken grad vil du være for eller mot en slik sammenslåing? 40% er mot 60% er for. (Kommentar: 40% av befolkningen bor i kommuner med færre en 20.000 innbyggere) 18

19 Hvem skal bestemme om kommunen din bør slås sammen med en eller flere nabokommuner? AlleApHFrpUsikker/ vet ikke Kommunens innbyggere: 5056426255 Kommune- politikerne: 1615 416 Fylkes- politikerne: 13111412 Stortinget:2017272117 19

20 Tvangsssammenslåing har liten støtte og folk mener sammenslåing skal avgjøres lokalt. Bør sammenslåing av kommunen din være basert på frivillighet, eller bør den kunne slås sammen med tvang? Basert på frivillighet: 65% Kan bruke tvang: 33% Vet ikke: 2% Hvem skal bestemme om kommunen din bør slås sammen med en eller flere nabokommuner? Kommunens innbyggere: 50% Kommune-politikerne: 16% Fylkes-politikerne: 13% Stortinget: 20% REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST 20

21 Interkommunalt samarbeid er alternativet til sammenslåing. Hva tror velgerne er best: Samarbeid eller sammenslåing? Hva tror du gir de beste tjenestene for deg: at kommunen du bor i samarbeider med andre kommuner om levering av tjenester, eller at kommunen din slår seg sammen med en eller flere andre kommuner? At kommunen samarbeider med andre kommuner 57% At kommunen slår seg sammen med andre kommuner 32% Vet ikke 11% REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST 21

22 Konklusjon: Velgerne ønsker kanskje større kommuner, men ikke tvangssammenslåing. Innbyggerne skal bestemme selv hva som bør skje med deres egen kommune. Bare 20% mener at Stortinget skal bestemme Innbyggernes vurdering av tjenestekvalitet varierer svært sterkt mellom store og små kommuner. Tilfredsheten faller med økende størrelse, for en rekke meget sentrale kommunale tjenester. Lokaldemokratiet: Innbyggernes innflytelse, innsyn, mulighet for å påvirke, mulighet for å få rett person i tale, mulighet for å klage er vesentlig bedre i de minste kommunene og blir dårligere jo større kommunene er. (I følge innbyggerne ) REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST 22

23 Viktige prinsipper Endring i kommunestrukturen bør være basert på: F akta og ikke løse antagelser og visjoner uten rot i virkeligheten. F rivillighet og ikke tvang fra sentrale myndigheter. F olkeavstemninger – innbyggerne i kommunen er med å bestemme. 23 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST