SpeedUp 13 focus areas presented at the student meeting 27th August 2015 Trondheim.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Meeting 8th of September 2004
Advertisements

Presentasjon av prosjektet Hva er målet med BIM i prosjektet? BIM har vært benyttet helt fra oppstarten Hvem er med og hva bidrar de ulike prosjektdeltagerne.
Tema 6 VURDERING OG DOKUMENTASJON
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Helseforum – 27. Januar 2004 Allan Andreassen Februar 2004.
PUS-forum Trondheim, 30. november 2010
Produktvalg Læringsmål:
EMNE: MILJØ I BYGG EMNEKODE: SO850G EMNETS OMFANG: 30 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Øvrige grunnlags-, linje-, samfunnsfaglige- og studieretningsemner MÅL.
Klare mål for kvalitets- og miljøarbeidet Nye utfordringer krever nye tanker: Skal vi sertifisere oss? Rica Nidelven Hotel Trondheim, 26. – 27.januar.
Oppsummering av FOU - prosjekt
Læring prosjektpraksis Førsteamanuensis Prosjektledelse,
Kvalitative og kvantitative metoder
N O R P R O F F Quality Management SAMARBEIDSPARTNER FOR
BUCS Utfordringer og valg av fokus Tor Stålhane. Rammebetingelser Første spørreundersøkelse viser at det vi gjør må kunne: Brukes sammen med UML Passe.
ORGANISASJON OG PROSESSER Kjetil Hoff Partner Innsikt1 AS.
Dynamic Capabilities William Lazonick and Andrea Prencipe The Innovative Firm William Lazonick.
Foretak Bjørnar Sæther SGO 4601 V-07. Struktur på forelesningen Hva er foretak? Foretak i økonomisk geografi Dimensjoner ved foretak Foretak og territorier.
KOMMENTARER TIL “Strategi til besvær i balansert målstyring. En longitudinell studie” Petter Øgland, Department of Informatics, University of Oslo NEON,
Konflikthåndtering i norsk arbeidsliv
Innrapportering via mobil enhet Hovedprosjekt 2004.
ROS-analyse.
5 Handlingsplan kort sikt 6 Måling, oppfølging, sikre effekt
IHR – Studier EVU -ISP Bakgrunn for IHR Strategisk plan: “Universitetet i Oslo skal forvalte sine samlede ressurser offensivt, slik at de bidrar.
SpeedUp Redusert gjennomføringstid i komplekse prosjekter innenfor bygg og anlegg. Agnar Johansen Prosjektleder.
Risiko og usikkerhet i prosjekter Bjørn Johs. Kolltveit.
Forebyggende arbeid En community-psykologisk studie av endringer etter forebyggende intervensjon Camilla Blestad og Tuva Engen.
©All rights reserved - Metier AS- BETTER PROJECTS Fylkeskommunene som tydelig prosjekteier Hva kjennetegner god prosjekteierstyring? …og hvordan foreslås.
Effektivisering av store komplekse prosjektleveranser Agnar Johansen Prosjektleder.
Brukbarhetstesting og feltstudier INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 7 november 2010.
Forbedringsmetode for klinikere v/Jo-Inge Myhre & Martin Paulson.
Tips og råd Til hva dere bør tenke på når dere setter samme et business case (basert på innspill fra seminar )
Utredningens tittel: Utfordringsrett etter samme lest som i Danmark -
Samhandling og prosessledelse
Oppsummering av FOU - prosjekt
Prosjektpresentasjon for [Virksomhet]
Faglig ledelse, hva er det?
Iverksetting – når retningslinjer møter virkeligheten
Verktøy for å kartlegge holdninger
Kvalitative og kvantitative metoder
RIS-metoden for prosessforbedring
Rammer for og organisering av eForvaltningen
Bygg 21 Digitalisering av byggebransjen Rapport
HMN LAB Beslutning om kunngjøring av anskaffelse
Sintef Teknologiledelse
Forenkle, forkorte og forbedre
Gjennom verktøyet Næringvennlig region Finansiert av Innovasjon Norge
Brukbarhetstesting og feltstudier
WP10 og WP11 C3 – Centre for Connected Care
Hva gjør at man kan kalle et prosjekt et raskt prosjekt?
Formål Beskrivelse. Baggrund Aktiviteter. Formål Beskrivelse. Baggrund Aktiviteter.
Fem faser når plan- og byggesaksområdet skal fornyes..
Oppsummering av FOU - prosjekt
Offentlig Privat Samarbeid (OPS)
Modul 2 – Elevens tenkning gjennom samtale
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Læreplanforståelse B – Samarbeid
La elevene løse oppdraget B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Modul 2 – Elevens tenkning gjennom samtale
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Gevinstrealisering – hva og hvorfor? En enkel innføring
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
03 Introduksjon til ROS-analyse 08 PowerPoint-mal for ROS-analyse
Telle i kor Telle med 5 fra 4 A – Forarbeid
Telle i kor Telle med 4 fra 4 A – Forarbeid
Prosjektmodellen Otto Husby Cimple AS.
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Modul 4 – Synliggjøre elevenes tenkning
Utskrift av presentasjonen:

SpeedUp 13 focus areas presented at the student meeting 27th August 2015 Trondheim

Strategic Tactic Operative Basic knowledge At start-up Early phase Execution Operation 11. New technology 10. Concurrent Methods 9. Learn from those who are extremely fast 8. Time-thieves/ bottle-necks 7. Contracts / Enablers and barriers 4. Start-up process 3. Real-time registration 1.Tool box 2.Time-planning under uncertainty 13. Handover to operation 6. Concept Industrial Construction 5. Concept School building (“Super cube”) 12. New construction techniques

Strategisk Taktisk Operativt Grunn- kunnskap Ved Oppstart Tidligfase Gjennomføring Drift 11. Ny teknologi 10. Concurrent Metode 9. Lære av ekstremt raske prosjekt 8. Tidstyv/Flaskehals 7. Kontrakter / fremmer og hemmer 4. Oppstarts- prosess 3. Sanntidsfangst 1.Verktøykasse 2.Tidsplanlegging under usikkerhet 13. Overgang til drift 6. Konsept Industriell Bygging 5. Konsept Skolebygg (“Superkube”) 12. Ny byggeteknikk

1. VERKTØYKASSE FOR TIDSPLANLEGGING

1. Verktøykasse for tidsplanlegging Det finnes allerede en knippe metoder og verktøy for å jobbe med, utforme, utfordre og regne på tidsplaner. Alle bedrifter har i større eller mindre grad noe i verktøyskrinet sitt. Prosjektet har gjennom ”as is”- arbeidet funnet frem til noen av metodene som bedriftene benytter i dag, og som de mer eller mindre har formalisert i sine verktøykasser. Noe er også ”praktisk know how” som ikke nødvendigvis er i like stor grad formalisert og delt i bedriften. En verktøykasse inneholder beskrivelser av hvordan metoder/verktøy fungerer (altså til hvilke formål og hensikter det virker) og under virke forutsetninger det kan være smart å benytte de. Forskjellige verktøy som vi ser bør inn: Maler og prosessbeskrivelser Angrepspunktanalyse Forseringsanalyse (Hvordan bygge) Raskt & Sikkert

2. TIDSPLANLEGGING UNDER USIKKERHET

2. Tidsplanlegging under usikkerhet I dag finnes det gode (norske) verktøy for kostnadsestimering og usikkerhetsanalyse med tanke på kost (se bla. Concept rapport no. 12). Tilsvarende metoder er utviklet for tid, men i liten grad benyttet. Det er like fullt mulig å benytte kvantitativ analyse vha trippelestimat på et tidsnettverk og identifisere tidstyver og tidsfeller i prosjekter ved hjelp av influensdiagrammer og MC- simulering. Utvikling av et slikt verktøy også for tid, og utprøving i prosjekt for å se på eventuell nytte og innpassing i prosjektmodell (mtp på tidspunkt for gjennomføring av analyser og utnyttelse av resultater) er noe som er interessant for flere av partnerne.

3. SANNTIDS PROSESSOVERSIKT

3. Sanntids prosessoversikt

4. OPPSTARTSPROSESS / KICKSTART

4. Oppstartsprosess / Kickstart Denne aktiviteten er allerede påbegynt gjennom arbeid i Reinertsen, hvor man har vært inne og observert og jobbet med Reinertsens interne ”Kickstart” rutine. Videre arbeid vil gå på å trekke ut god læring og videreutvikle metoden og forsøke den ut i flere prosjekter i Reinertsen – og tilpasse lignende konsept til andre interesserte prosjekter. På sikt ønsker man å følge opp prosjektene som har gjennomgått kickstart når de har kommet i gang – og forhåpentligvis et eller flere fullførte (når man kommer dit) for å fange refleksjoner til deltagerne både under og etter prosjektet – og eventuelle læringspunkter rundt hva og hvilken betydning en slik oppstart kan ha hatt i prosjektforløpet.

5. KONSEPT SKOLEBYGG (“SUPERKUBE”)

5. Konsept Skolebygg

5. Konsept Skolebygg (Superkube)

6. KONSEPT INDUSTRIELL BYGGING

6. Konsept Industriell Bygging Reinertsen ønsker økt bruk av standardiserte prosesser ift. hvordan vi skal gjennomføre våre byggeprosjekter slik at vi unngår de samme diskusjonene i hvert eneste prosjekt. Dette går både på både teknisk, tidsmessige og økonomiske forhold. Inn under dette kommer produktbeskrivelser, utvikling av KIB (Konseptuell industriell bygging) og utvikling av konseptet Bolig32.

7. KONTRAKTER OG ANDRE HEMMERE OG FREMMERE

7. Kontrakter og andre hemmere og fremmere Det bygges funksjonelt tilsvarende (og i omtrentlig samme størrelse) formålsbygg i geografisk like kommuner, til dels av samme utførende partnere – men til forskjellig tid og kost. Ved å lete i partnerbedriftenes porteføljer kan vi identifisere en håndfull tilsvarende bygg som er oppført under forskjellige rammebetingelser og/eller veldig forskjellige resultat – en dypere studie av hvilke effekter kan tilskrives hvilke omstendigheter er en aktivitet som kan identifisere ytterligere nye faktorer som driver tid i prosjekter – og ikke minst tiltak som kan drive tid i positiv forstand. Et konkret case på kontrakt er benchmarking av OPS- modeller mot andre avtaleformer.

8. FLASKEHALS OG TIDSTYV

8. Flaskehals og tidstyv Flaskehalser og tidstyver har vært jaget i alle offentlige foretak de siste 18 månedene. Noen har også kommet til et stadium hvor man har startet å implementere løsninger og tiltak for å bøte på utfordringer. Etterprøving av konkrete tiltak for å se på effekter er en mulig aktivitet som vil være med å validere eventuelle ”SpeedUps” på slike strukturelle og organisatoriske grep, hva fungerer?

9. LÆRE AV DE SOM HAR VÆRT EKSTREMT RASKE

9. Lære av de som har vært ekstremt raske Er det noe å lære av slike eksempler som lar seg overføre til andre?

10. CONCURRENT METODE

10. Concurrent Metode

11. NY TEKNOLOGI

11. Ny teknologi Det er ikke mangel på velmenende ny teknologi rettet mot alle faser fra prosjektering til drift av bygg/eiendom. For å oppnå SpeedUp på prosjektet som helhet er det prekært at slik teknologi passer inn i et rammeverk hvor det også bidrar til å forbedre helheten og ikke bare (sub- )optimalisere veldig avgrensede aktiviteter uten gevinst for totalen. Uten at man skal gå inn å jobbe spesifikt med temaer som BIM, ny byggeteknikk, løsninger for logistikk/flåtestyring og lignende – så er dette virkemidler man må forstå effektene av og vite når man skal bruke og hva man kan forvente av tidseffekter.

12. NY BYGGETEKNIKK

12. Ny byggeteknikk Utprøving av nye byggtekniske løsninger som kan gi tidsbesparelser er også interessant for noen av partnerne, for eksempel nye typer betongelementer/prefab og ulike typer fasadeelementer. Sammen med god prosjektering kan denne typen valg gi radikale besparelser i tidsbruk ved oppføring/utføring. Prosjektet kan se på utprøving og måling av eventuell tidsbesparelse ved bruk av typen løsninger for å kartlegge i hvilken grad denne typen grep kan bidra til å korte ned byggetiden.

13. OVERGANG TIL DRIFT

13. Overgang til drift Overlevering fra prosjekt til sluttbruker/driftsorganisasjon er også en fase som det knytter seg interesse til. Valg en gjør i prosjektorganiseringen og utførelsen kan gi store konsekvenser for driftsorganisasjonen. Graden av involvering av driftsorganisasjon i prosjektet kan også ha store konsekvenser for kostnader og komplikasjoner i overføringen, og i motsatt fall kan for høy involvering i noen tilfeller påvirke fremdriften i prosjektet.