Naturskadeloven – de neste 50 år ! Utredning av ny naturskadelov Seniorrådgiver Tron R. Bøe Statens landbruksforvaltning.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Bakteppe. Definisjon av rehabilitering
Advertisements

Ny satsing - skredforebyggende arbeid i Norge
-Hovedinnhold og status Ny felles parkeringsregulering KS samling 30. august 2010 Ved Espen Rindedal Seniorrådgiver i Samferdselsdepartementet.
Nordisk tilsynskonferanse
Konsekvenser av klimaendring
Tariffkonferanse Norsk Fysioterapeutforbund
Juridisk forskning for klimatilpasning Steinar Taubøll.
Klima-START Diskusjonsoppgave om klimasårbarhet i kommunene.
Frivilligpolitikk i Askim
Forutsetninger – barrierer - strategier VIRKNINGSFULLE TJENESTER - om å bygge opp og utvikle en virkningsfull tjeneste.
Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe
Hva er planlegging? Hva mener vi med begrepet bærekraftig planlegging?
Klimaendringer, økosystemer og risikohåndtering i lokalsamfunn: prosjektforslag Climate Change, Ecosystem Response and Risk Management in Vulnerable Local.
Ved Ola T. Heggem Statssekretær Landbruks- og matdepartementet Jordvern og arealpolitikken.
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Organisering og arbeidsdeling i den digitale forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
DEMOKRATI - UENDRET STRUKTUR FORDELER _____ ULEMPER
Kommunestyremøte Levanger 21. mai 2008 Jan Arve Strand NAV Partnerskap.
Konferanse om fagskoleutdanning
IPT - Telemark Kartleggingsprosjekt IPT Paul Alfsen Njål Myrseth.
1 FOU-prosjekt Bruk av forsikringsskadedata. 2 En typisk VA-kommune? 5000 innbyggere Sentrumsbebyggelsen: ett vannverk og ett avløpsrenseanlegg Grendesamfunn:
Vestfolds fortrinn Klima og natur, kulturhistorie Urbant Variert arbeidsmarked Kort vei til Oslo.
Prinsipp- og handlingsprogrammet Debatt frem mot landsmøtet 2014.
Samhandling og ideell virksomhet
Regionalplan for folkehelse 2013 – 2017 Inghild Vanglo Leder politisk styringsgruppe Rogaland fylkeskommune.
FRAMTIDENS OMSORGSTJENESTER 2007 – 2030 MESTRING MULIGHETER MENING SBL, Bergen Halvor Holmli, leder RO.
Husbankens boligsosiale utviklingsprogram
Kostnadsbesparelser ved sammenslåing av kommuner Audun Langørgen, Rolf Aaberge og Remy Åserud.
Norwegian Ministry of Modernisation Fornyelse av velferdssamfunnet Morten Andreas Meyer Moderniseringsminister YS-konferansen oktober, 2004.
Naturskader og tap i landbruket Møte Bollerud Grendehus.
Veterinærinstituttet – En landsdekkende organisasjon
Samhandlingsreformen -betydning for ergoterapi?
NAV alene, eller sammen med andre? Hvordan kan NAV inngå som en del av et helhetlig velferdstilbud i kommunene?
Boligutfordringer i Oslo og Akershus Innlegg ved politisk rådgiver Roger Iversen Kommunal- og regionaldepartementet.
Hvordan kan regionalt nivå bidra til verdiskaping og regional utvikling? Hva er ambisjonene for neste regionalmelding? Kommunal- og regionalminister Erna.
Modernisering, effektivisering og forenkling i fiskeri- og kystforvaltningen Nordland Fylkes Fiskarlags årsmøte, Bodø 24. september 2004 Politisk rådgiver.
Innledning til: Tilsyn, hva finner vi av avvik og hvordan lukke disse avvikene? Regelverk og veileder; § 3a og rapport fra ROS.
1 Odd Godal Seniorrådgiver Norske kommuner og fylkeskommuner som internasjonale aktører – har det noen betydning.
En gledelig begivenhet Orientering til styret om overtakelse av ansvaret for følgetjenester for gravide til fødested og beredskap for denne tjenesten.
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
OMSORG 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet – Prioritere områder i omsorgsfeltet – Styrke kvaliteten og kompetansen.
Offentlig og privat erstatning Den statlige erstatningsordningen Per Arne Skjeflo Avdelingsdirektør i Finansdepartementet Medlem i styret for Statens naturskadefond.
1 Gjermund Lanestedt Rådgivernettverk - samling april 2002 Rådgivernettverk - utgangspunkt, rammer og forutsetninger Gjermund Lanestedt Programkoordinator.
Ny organisering av LVSH Hamar, 24 og 25 september 2015 Anita Ihle Steen Styreleder LVSH.
Naturskadeloven 50 år. Ålesund 8 juni 2011 Pensjonert lensmann Steinar Angard Administrasjonssjef Ola Helstad.
Samfunnssikkerhet i ny plan- og bygningslov Geir Henning Hollup Fylkesmannen i Østfold.
Moss kommune Hva betyr forslaget for kommunenes ledelse og forvaltning? Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr
Kommunikasjon og Omstilling AS Minsaas, Haugan, Welde, Farstad & Dahl Du dømmes ofte ut fra hvordan du håndterer en krise – og ikke etter krisens årsak.
1 Risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunen. v/ konstituert rådmann/organisasjonssjef Randi Rasmussen, Malvik kommune Fylkesmannens kommunesamling 12. november.
Kommunal planlegging.
Statlig naturskadeerstatning - Landbruksdirektoratet
Bærekraftig samfunnsutvikling
Husbanken og kommunene
Evaluering av Utvalgte kulturlandskap i jordbruket
Hva gjør kommunene for å bekjempe arbeidslivskriminalitet?
Kari Ludvigsen og Hilde Danielsen
Terje Skjeggedal og Roald Lysø
Bærekraftig samfunnsutvikling
Se programmets kommunikasjonsplattform for en utdypning av prinsippene
2016: Mer enn 25 prosent over 67 år 21 – 24 prosent 18 – 20 prosent
Hensynssoner rundt Borregaard
Wenche Teigland,
Å veve sammen et samfunn: sosialøkologi i nærmiljøet
Økonomi Moss kommune som arbeidsgiver
Statlig naturskadeerstatning - Landbruksdirektoratet
Organisering og arbeidsdeling i den digitale forvaltning
Tjenesteyting i en brytningstid
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Naturskadeloven – de neste 50 år ! Utredning av ny naturskadelov Seniorrådgiver Tron R. Bøe Statens landbruksforvaltning

Utredning av ny naturskadelov Arbeidet har foregått mellom 2005 og 2008 Utgangspunktet var målretting og modernisering - forenkling av reglene for bedre tilgjengelighet for de skadelidte - raskere og enklere saksbehandling - tilpassning til dagens virkelighet mht. teknologi, kommunikasjon etc.

Trenger vi en naturskadelov? Erfaringene med dagens lov – millioner i erstatning årlig Klimaendringer – vil kunne gi flere skader Samfunnsendringer – kan styre og bli styrt av måten vi håndterer naturskader Andre land – ser til vår ordning når de vurderer sin egen innsats

Organisering i andre land Norge har antagelig den mest omfattende dekningen for naturskader Noen land har bare ad hoc tiltak når ulykker skjer I flere og flere land går staten inn med bidrag, via forsikring eller i kombinasjonsmodeller Flere sammenlignbare land har større statlig engasjement enn Norge mht. sikring mot naturskader

Dagens naturskadelov Bred politisk enighet: En verdifull ordning som bidrar til å gi befolkningen nødvendige - og forventede – dekningsmuligheter ved naturskade Økonomisk betydning – det er ikke alle skadeutsatte objekter det er praktisk og økonomisk mulig å dekke gjennom privat forsikring Sosial betydning – ordningen gir trygghet og kan ha betydning for bosetting og næringsutvikling i naturskadeutsatte områder

Dagens naturskadelov Beredskap – ordningen fungerer som kanal for rask statlig hjelp ved store hendelser og opprettholder beredskap for slike hendelser Statens kontaktledd med naturskadeforsikring og med fagmiljøer på naturskadeområdet

Behov for ny lov og fortsatt statlig ordning Konklusjon etter den innledende vurderingen, dialog med LMD, andre forvaltningsorganer med ansvar for naturskader, naturskadeforsikring og andre samarbeidspartnere: - Det er behov for ny lov og fortsatt statlig naturskadeordning

Grunnlaget for den videre lovutredningen Private som rammes av naturskader skal ha dekningsmuligheter enten fra staten eller forsikring En nøktern erstatningsordning med gjenoppretting av bruksverdi som sentralt tema Offentlig erstatning og privat forsikring skal supplere hverandre. Der forsikring utøker sitt tilbud innskrenkes den statlige erstatningsordningen. Viktig med hensiktsmessig fordeling mellom privat og offentlig ordning. Opprettholdelse av beredskap på området

Utfordringer Lovarbeidet har vært fokusert om - hovedutfordringer for fremtiden - nødvendige endringer og tillegg for å gjøre loven egnet som redskap ved store og/eller uforutsette hendelser - en moderne lov som danner grunnlaget for statens bistand ved naturskader i lang tid fremover

Forventede klimaendringer Cicero, Rapport 2007:03, i samarbeid med Meteorologisk institutt Betydelig variasjon mellom områder i Norge Utviklingen skjer langsomt, men med klar retning - Høyere temperaturer - Mer nedbør - Havnivåstigning - Mindre klar trend mht. vindøkning

Klimautviklingen Det er særlig flom og skred som vil få et endret/forsterket mønster som følge av klimaendringene. Intens kortvarig nedbør er den faktoren som har størst betydning for utløsning av skred. Dersom det tas hensyn til skredfare i planarbeidet, kan de økonomiske effektene av klimaendringene begrenses betydelig.

Samfunnsendringer Econ rapport Vi har flere verdier som kan skades, men også bedre økonomi til å håndtere tap Vi har større forventninger om statlig hjelp i kriser måten vi bruker arealer på vil påvirke vår sårbarhet for naturskader, offentlig planlegging og den enkelte grunneiers utnyttelse av arealene, påvirker samfunnets sårbarhet for naturskader i framtiden.

Flere problemstillinger for fremtiden Utfordring å plassere ansvaret for å unngå naturskader på en riktig måte og kommunisere ansvaret ut til de som kan bli rammet Videreføre og utvikle faglig utveksling og samarbeid mellom de ulike offentlige og private aktørene med oppgaver på området, som bl.a. planlegging og risikoanalyse, sikring og overvåking, forskning og utvikling, erstatning og forsikring

Hovedtrekk i anbefalingene Formål/intensjon – å kunne fortsette sin virksomhet – videreføres Definisjon av naturulykke – presisert Skadetyper som dekkes – presisert Lovfeste viktige tolkningsspørsmål og praksis etter dagens lov Raskere og enklere saksbehandling for raskere bistand Legger bedre til rette for god beredskap

Veien videre Politisk behandling av forslaget til ny naturskadelov Evt. implementering av loven Fortsatt satsning på samarbeid på tvers av sektorene i offentlig forvaltning Fortsatt tett samarbeid med naturskadeforsikring og andre samarbeidspartnere på området Øke egen kunnskap og forståelse gjennom erfaringsutveksling og samarbeid med andre land