Magne Rø Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering IIA høsten 12 Nakkesmerter Epidemiologi og klassifisering

ForekomstForekomst KlassifiseringKlassifisering Anatomi og funksjonAnatomi og funksjon SmerteutbredelseSmerteutbredelse Disposisjon

Hvor er nakken? Suppl. 15.febr.2008

Forekomst

Prevalens Norge Nakkeplager til enhver tid: 9% av mennene og 12% av kvinnene har nakkeplager (Ullensakerus. 1994) Prevalens nakkesmerter (3måneder siste år): Menn 13,5%, kvinner 18% (Hunt 2000) Prevalens nakkesmerter/stivhet (3måneder siste år) % av befolkningen (HUSK 2003)

PREVALENS internasj. Nakkesmerter / år: Uten med funksjonstap i generell befolkning 12-71% % hos yrkesaktive 27-47% % PROGNOSE 50-85% av dem som får vondt i nakken første gang har plager 1-5 år seinere

SPINE 15.april 2008

Kla ssifisering

GRUPPE I USPESIFIKKE NAKKEPLAGER Ingen tegn til eller funn av alvorlig UTEN FUNKSJONSTAP patologi og liten eller ingen innvirkning på dagliglivets funksjon. GRUPPE II USPESIFIKKE NAKKEPLAGER Ingen tegn til eller funn av alvorlig MED FUNKSJONSTAP patologi, men sikker nedsettelse av dagliglivets funksjon. GRUPPE III RADIKULOPATIER Tegn til eller funn av nerveaffeksjon. GRUPPE IV RØDE FLAGG Tegn til eller funn av alvorlig patologi. (Brudd, neoplasme, infeksjon eller systemisk sykdom)

UAVKLARTE ÅRSAKSSAMMENHENGER I Gruppe I og II Degenerative funn er ikke vist å forårsake smerte Osteoartrose Spondylose Usikre: ”Bløtdelslidelser” ”Neck strain” Nakkesleng Husk de ukjente, ikke alvorlige nakkesmertene er de vanligste!

AKUTTE AKUTTE Feilbelastninger, overbelastninger, skader og inaktivitet Oftest selvbegrensende med god prognose LANGVARIGE LANGVARIGE (“KRONISKE” med varighet over 2-3måneder) Årsaken oftest ukjent og sammensatt UAVKLARTE ÅRSAKSSAMMENHENGER II Gruppe I og II

Tentative hypoteser 1 Biologisk strukturelle 2 Psykososialt Hyppig årsak til sykmelding og uføretrygding Pga Dysfunksjon på individnivå Nedsatt evne til deltakelse “Fear avoidance behavior” ÅRSAKER

Multifaktorielle årsaker til nakkesmerter: Genetisk disposisjon Røyking Lavt fysisk aktivitetsnivå Repetetive arbeidsoperasjoner Presisjonsarbeide Alder Kjønn

Yngre Gode samarbeidsevner Ansvarsfulle og selvstendige Yrkesaktive Aktive i trening og sport PROGNOSTISKE FAKTORER Generell nedsatt helse Dårlig psyk. helse Bekymringer Sinne eller frustrasjon Rettslige og forsikr. saker

NAKKESMERTER Alder, kjønn og genetikk Tobakksrøyk Repetetive arb.situasjoner Psykologisk helse Lavt fysisk akt.nivå

Traumer Osteoporose /bruk av kortikosteroider Malignitet Etablert kreftdiagnose eller progredierende vekttap eller økende symptomer > 1 måned Systemiske lidelser Ankyloserende spondylitt eller andre revmatiske lidelser gir allmensymptomer og funn ved suppl. us. Infeksjoner Uttalt, lokaliserte smerte med palp.ømhet over en eller flere virvler. Opphold i 3.Verden. Intraven. misbruk Myelopati Smerter i nakke, armer eller ben. Gangfunksjon og blære-/tarmfunksjonsforstyrrelser. Avdekkes som regel ved en god anamnese

Anatomi og funksjon

Principal lines of action and force-developing capabilities of subvolumes of sternocleidomastoid and trapezius muscles. A, Line drawing of sternocleidomastoideus, to show the difference in pulling directions of the deep (D) and superficial (S) subvolumes (1, sternomastoid; 2, sterno-occipital; 3, cleido-occipital; 4, cleidomastoid). B, Approximated pulling directions of the three heads of trapezius. In each panel, the length of the arrow represents the relative force-generating capacity of each subvolume or set of subvolumes. From: Kamibayashi: Spine, Volume 23(12).June 15,

Structure of scalenus muscles. The three heads of scalenus have varying patterns of tendinous attachment, only one of which is illustrated in the schematic drawing (left). In the photograph of one head, scalenus posterior, the cervical aponeuroses are apparent as white, reflective coatings on the ends of each cervical slip. From: Kamibayashi: Spine, Volume 23(12).June 15,

Mm multifideus

UNCOVERTEBRALLEDDET Obs rotsmerte, ellers uavklart betydning Degenerative forandringer

Spurlings test

C3-Th1: “Søylen”

Referert smerte fra fasettleddene

Processus spinosus Dura mater Epidurale vener Pia mater Arachnoidea Dorsale rot Ventrale rot Ligg dentikulatum Bueledd Mediale laterale gren av ramus dorsalis Ramus ventralis Arteria vertebralis Uncovertebralleddet Prevertebrale gren av ramus ventralis Lig. Longitud. posterior Sinuvertebral nerve 2 Gren fra vertebralnerve til discus Fra Norsk fysikalsk medisin NG Juel

COMPRESIONDISRACTION

Smerteutbredelse

Nakkesmerter - anatomisk inndeling CERVICALGI - lokale nakkesmerte CERVICOBRACHIALGI - nakkesmerte med utstrålning til arm og hånd CERVICAL RADICULOPATI - nevrologiske utfall fra en cervical nerverot CERVICOCEPHALALGI - lokale smerter og bilateral hodepine

Smertestrukture r SMERTEINERVERT OMRÅDENERVESTRUKTURER SMERTEINERVERT OMRÅDE NERVESTRUKTURER Ytre deler av anulus fibrosus Segmentalt VirvelperiostN.occipitale maj. et min. Lig.flavum3.occipitalnerve Fremre og bakre lengdelig.Plexus vertebralis Bakre vertebrale venepleksusN. trigeminus Dura mater (deler) Bueledd (Zygapofysale ledd) Mediale gren av ramus dorsalis Paravertebral muskulaturLaterale gren av ramus dorsalis

Intracranielle smertestrukturer SMERTELOKALISASJON SMERTEINERVERT OMRÅDE SMERTELOKALISASJON Større vener (drag og utvid.) Nakke bakhode og fram mot A.menigea media “ “ “ øre-vertex-linje Store intracran.art. (trykk) Området til n.glossoparyng. Durale arterier “og n.vagus

Sensoriske nøkkelpunkt (ASIA) C2

Referert smerte fra muskler M. infraspinatus M. scalenus

BUELEDDSSMERTE Atlantooccipetal, atlanto-axial og C2-3 smerte er klinisk identiske SPONDYLOSE gir ikke nakkesmerte, men armsmerter, ev. nevr. utfall pga. stenose MUSKULATUR Forstrekninger gir økt tonus og triggerpunkter DURA Eksperimentell smerte, men klinisk usikker LIGAMENTER Allarligamentene og transversuslig. kan skades? PATOGENESE

Biluhell Nakkesleng Ingen symptomer WAD* 0 (3-5%) Symptomer Påvisbar vevsskade: Brudd / dislokasjoner / nevrologiske utfall WAD 3-4 Ikke påvisbar vevsskade: (Ca 2000/år i Norge) WAD 1-2 AKUTTE PLAGER : Nakkesmerter og stivhet, hodepine, svimmelhet, balanseforstyrrelser. KRONISKE PLAGER: Som akutte, psykiske plager og kognitive plager * WAD : Whiplash Associated Diseases

R Myran har etterprøvde funnene til J Kråkenes i undersøkt 173 pasienter fra 3 grupper: WAD I-II, n=59, langvarige nakkesmerter uten whiplash-traume, n=57, ikke nakkeplager, n=57 Grad 2 og 3 ble funnet henholdsvis i 49, 33 og 40% av tilfellene DVS at det ikke er noen forskjell på gruppene Skade på alarligamentene etter whiplasheksponering?

Er det grunn til å skille ut nakkeslenginduserte plager (WAD1og 2) fra uspesifikke nakkeplager M54.2 ? Contra - Ikke påvist spesifikke strukturforandringer - Ingen spesifikk diagnostikkterapi - Ingen spesifikk terapi - Antiterapeutisk Pro - Felles skademekanikk - Forsikringsteknisk fokus

Årsakene er oftest ukjente Forskning er nødvendig Nakkesmerter er et vanlig symptom ?