Muskel-skjelettepidemiologi PMU 2016

Presentasjon om: "Muskel-skjelettepidemiologi PMU 2016"— Utskrift av presentasjonen:

1 Muskel-skjelettepidemiologi PMU 2016
Bård Natvig, Avdeling for allmennmedisin, UiO

2 Epidemiologi. Disposisjon:
Hvor vanlig er muskel- skjelettplager? Muskel- og skjelettregnskapet Hva er et symptom? Fordeling av smerter–hvilke er vanligst? Generisk vs. diagnostisk epidemiologi Muskel-skjelettplager og funksjonsevne Lokaliserte eller utbredte symptomer Multisymptomatologi (”number of pain sites”/”number of symptoms”)

3 Hvor vanlig er muskel-skjelettplager?
I lærebøker eller oversiktsartikler varierer tallene for forekomst voldsomt. Et eksempel: Luime JJ et al. ”Prevalence and incidence of shoulder pain in the general population; a systematic review”. Scand J Rheumatol 2004;33:73-81. Punktprevalens % 1-måneds prevalens % 1-års prevalens % Livsprevalens % Års-insidens 1-3 % Hvorfor er det sånn? Stemmer tallene?

4 Hvor vanlig er muskel-skjelettplager? ”Det kommer an på” :
Hvordan du spør (evt. registrerer). Avgrensning i forhold til alvorlighetsgrad (fra et hvert ubehag til smerter som medfører ulike alvorlige konsekvenser). Tidsperiode for registreringen (fra akkurat nå via siste uke, måned, år, til i løpet av livet) Avgrensning i forhold til plagenes lokalisering (eks. beskrivelse eller tegning av hvor skulderen er --- hvor slutter egentlig skulderen å være skulder?)

5 MST-rapport 1/2013 (Muskel- og skjelettregnskapet)
Kan lastes ned fra: Eller bestilles som hefte fra Formi Muskelskjelettsatsingen

6 ”Plager flest – koster mest”
Rygg- , nakke-, og bekkenlidelser, leddsykdommer, osteoporose, skader og bløtdels-revmatisme (B&JD) (MUSSP) Hyppigste årsak til smerter (75% siste måned), redusert funksjon og livskvalitet, øker globalt og i tråd med The global burden of disease study. NB! Også i den tredje verden og blant urbefolkninger Har fulgt menneskene til all tid, men årsaksbildet har endret seg med historien

7 Totalkostnad: 69-73 milliarder
Trygd Arbeidsgiver Helsetjeneste Fortsatt og i større grad: “Koster mest, plager flest, får minst, mest å spare”

8 Konsekvenser av muskel-skjelettplager?
Utviklingen av muskel-skjelettplager i forhold til sykefravær og uførhet fra – hvordan tror dere den er?

9 Hva er egentlig muskel-skjelettplager?
Sykdom, lidelse, plage, symptom, smerte… Enten/eller (syk/frisk) kontra kontinuum (fra hverdagsplager til kronisk invalidiserende sykdom) Hvor går grensen mellom syk og frisk?

10 Hvilke symptomer er vanligst?
I befolkningen og i allmennpraksis (registrert ved «symptomlister»): Tretthet/økt trettbarhet/slitenhet Smerter, mest rygg, nakke, skulder, hodepine Fordøyelsesproblemer, magesmerter Søvnproblemer Hoste/rennende nese/sår hals Symptomlistene har mye overlapping, men er likevel ganske forskjellige Ofte utvalgte symptomer på slike lister

11 Hva er egentlig et symptom?
En definisjon blant mange: «any subjective evidence of a health problem as perceived by the patient» (WONCA dictionary, Family Practice 1995) Språklig («lingvistisk»): Symptomer tilhører pasientens språk, diagnosen tilhører legens språk (Bakhtin 1978) Elnegaards danske studie (2015): nr.2 i forekomst etter slitenhet er «må opp å tisse om natten» (49 % siste 4 uker). Dette symptomet er ikke med på de andre symptomlistene. Er det egentlig et symptom? Eller er det bare slik livet er (i hvert fall for menn over 60 år)? Eller er det kanskje et symptom i noen sammenhenger og ikke i andre?

12 Dimensjoner av symptomer
Symptom – minst to forskjellige «meninger» som et (mulig) «tegn på sykdom» (WONCA-definisjonen) som et «selvstendig fenomen», en ubehagelig følelse, en plage (det vi registrerer med spørreskjemaer) Mange ulike dimensjoner av hvert symptom/symptomer: intensitet varighet hyppighet antall/mønstre/mange symptomer sammen prediktiv verdi for sykdom prediktiv verdi for prognose (prognose i forhold til fortsatte symptomer, sykelighet, funksjon, arbeidsevne……)

13 Nyttige og unyttige symptomer
Nyttige som tegn på sykdom, de varsler om mulig sykdom og er til hjelp i diagnostikk av sykdom. Derfor har vi lenge sagt: «Lytt til kroppen din» Er det sikkert at det alltid er så lurt? Sitat (nylig avdøde) Holger Ursin «Don´t listen to your body, you will only be very confused»/Ingvard Wilhelmsens (hypokonder-) råd. Hva med de unyttige symptomene (som ikke er tegn på sykdom)? Er det samme fenomen som uforklarte symptomer? (MUS) Er det «feilmeldinger»? Eller bare meldinger vi ikke forstår? Tar «kroppen feil» eller er alle symptomer egentlig et signal om et eller annet?

14 Fordeling av muskel-skjelett lidelser på ulike områder i kroppen - Ullensakerundersøkelsen 2004

15 Hvor vanlig er muskel-skjelettplager. ”Det kommer an på” – II
Hvor vanlig er muskel-skjelettplager? ”Det kommer an på” – II. Eksempel korsryggssmerter: To enkle spørsmål: Er korsryggssmerter vanligst hos kvinner eller menn? I hvilke aldersgrupper er korsryggssmerter vanligst?

16 Hvor vanlig er korsryggsmerter? – siste år

17 Hvor vanlig er ryggsmerter? – siste uke

18 Hvor vanlig er nakkesmerter, siste år?

19 Hvor vanlig er knesmerter, siste uke, alder og kjønn

20 Generisk vs diagnostisk epidemiologi
Hvorfor så mye tall om forekomst i kroppsdeler og så lite om hvilke diagnoser som vanligst og viktigst?

21 Generisk vs diagnostisk epidemiologi
Hvordan stiller vi diagnoser? symptomdiagnoser (dorsalgi, lumbago) mekanismediagnoser (låsning) struktur/røntgendiagnoser (spondylose) årsaksdiagnoser (ryggskade, slitasje) Diagnosene ikke gjensidig utelukkende Sjelden basert på diagnostiske kriterier

22 Hvor vanlig er skuldersmerter, generisk

23 Hvilke skulderdiagnoser er vanligst på en fys. med
Hvilke skulderdiagnoser er vanligst på en fys. med. poliklinikk (Juel og Natvig 2014) Subakromiale smerter (36 %) - middelaldrende Skuldermyalgi (17 %) - yngre/middelaldrende Adhesiv kapsulitt (11 %) - middelaldrende Rotatorcuffruptur (8%) - middelaldrende/eldre AC-ledds artrose (4 %) - middelaldrende Glenohumeral artrose (4 %) - eldre

24 Fremtidens epidemiologi («prognostikk») – trenger symptomer og ikke (predefinerte) diagnoser som utgangspunkt

25 Funksjonsevne i konkrete oppgaver ved ulike muskel-skjelettplager

26 Funksjonsproblemer hos personer med korsryggssmerter siste uke (2004)

27 Funksjonsevne (COOP/WONCA) og utbredte smerter

28 Funksjonsevne og uførhet – det er de som har vondt overalt som blir uføre
Antall smertesteder i 1990 n % arbeidsuføre i 2004 (av de som var i arbeid i 1990) 184 4,4 % 1-2 335 8.7 % 3-4 359 10.6 % 5-6 296 15.9 % 7-8 132 25.0 % 9-10 48 43.8 %

29 Lokaliserte eller utbredte smerter – eksempel nakke
En ukes prevalenser fra Ullensaker 2004 Alle nakkesmerter 34 % (kvinner 41%, menn 26 %) Regionale nakkesmerter (nakke+skulder og/el øvre rygg) 16 % (19 % kvinner, 13 % menn) Nakkesmerter som del av utbredte smerter (min 5 av 10 omr) 15 % (20 % kvinner, 9 % menn) Lokaliserte nakkesmerter (bare nakke) 1,5 % (1 % kvinner, 2 % menn) Natvig B et al. Spine 2010: E

30 Oppsummering Muskel-skjelettplager er vanlig i befolkningen og har store individuelle og økonomiske konsekvenser Stor variasjon i tall for forekomst skyldes mest variasjon i metode for registrering Problemer med funksjonsevne og uførhet sterkt assosiert med utbredelse av smerter og totalt antall symptomer Utbredte muskelsmerter og multisymptomatologi er vanlig, rent lokaliserte smerter relativtv sjeldent Multisymptomatologi – også utenom smerter – viktig for prognosen

31 Takk for oppmerksomheten