CEREBRAL VENØS TROMBOSE. Cerebral Venøs Trombose Sjelden årsak til hjerneslag Viktig differensialdiagnose Sannsynlig underdiagnostisert Utgjør< 1% av.

Presentasjon om: "CEREBRAL VENØS TROMBOSE. Cerebral Venøs Trombose Sjelden årsak til hjerneslag Viktig differensialdiagnose Sannsynlig underdiagnostisert Utgjør< 1% av."— Utskrift av presentasjonen:

1 CEREBRAL VENØS TROMBOSE

2 Cerebral Venøs Trombose Sjelden årsak til hjerneslag Viktig differensialdiagnose Sannsynlig underdiagnostisert Utgjør< 1% av hjerneslag Insidens < 1/100 000 pr år

3 Mortalitet akutt 4 - 5 % Herniering Langtidsmortalitet 10% Pga bakenforliggende sykdom

4 Cerebral Venøs Trombose Forekommer i alle aldre Hyppigst <40 år Hyppigere hos kvinner enn hos menn: 3:1 Hos eldre og barn er det lik kjønnsfordeling Kun 8 % er >65 år

5 Cerebral Venøs Trombose PATOGENESE: Trombose i cerebral vene eller dural sinus medfører parenchymskade.Medfører venøs stuvning og økt intracranialt trykk.Trombose i sinus sagittalis kan fortsette ut i de tilstrømmende corticale vener og medfører infarcter,ofte med blødning pga karruptur Okklusjon i sinus medfører manglende resorpsjon av spinalvæske og økt intracranialt trykk

6 Cerebral Venøs Trombose

7 Etiologi Postpartum : hyppigst i ikke –vestlige land Kongenital trombofili: APC-resistens, Antitrombin III-, ProteinC- og ProteinS- mangel, protrombingenmutasjon Hyperkoagulabilitet :LED, antifosfolipidsyndrom, cancer, sarkoidose, IBD, Wegener, Bechets Polycytemi/trombocytemi Kontraceptiva

8 Etiologi Infeksjoner Medikamenter Traumer Kirurgiske inngrep Lumbalpunksjon Dehydrering Cancer

9 Kliniske symptomer og funn Hodepine Papilleødem Globale symptomer: Bevissthet, amnesi, mentale endringer Fokale symptomer: afasi, pareser, sensibilitetsutfall Kramper

10 Trombose i sinus sagittalis Vanligst Gir ofte bilaterale motoriske utfall Kramper

11 Differensialdiagnoser Arterielt hjerneinfarct/blødning Idiopatisk intracranial hypertensjon Tumor Encephalitt/absess Temporalisarteritt

12 Diagnostikk MR Venøs MR-angiografi er gullstandard CT venografi hvis MR ikke er gjennomførbart CT kan vise hyperdense tromboserte vener

13

14

15

16

17 Laboratorieprøver D-dimer Trombofiliscreening Spinalpunksjon

18 Prognose God. 80% uten sekvele Recidivrate

19 Behandling Heparin/LMWH Marevan - INR 2,5 – varighet individualiseres Antikoagulasjonbehandling er trygt også ved blødninger i infarctområdet

20 Kateterbasert endovaskulær trombolyse Mekanisk trombectomi Kan vurderes ved økende symptomer og hernieringsfare på tross av antikoagulasjonsbehandling

21 Symptomatisk behandling Økt intracranialt trykk Heving av hode Mannitol Hyperventilering Acetazolamide Furix Steroider har ikke vist effekt

22 Kramper Antiepilepticum hos de med kramper i startfasen og supratentoriale lesjoner (ødem,infarct,blødning) Valproat er førstevalg Varighet 1 år?

23 Varighet av antrombotisk behandling Marevan 3 - 12 mndr 6-12 mndr ved idiopatisk CVT (20-30%) og ved CVT og ”mild” trombofili: heterozygot Leiden mutasjon eller protrombin mutasjon, høy FaktorVIII. Permanent ved recidiv av CVT, ”alvorlig” trombofili: Antitrombin, protein C- eller S-mangel,homozygot faktor V Leiden eller protrombin mutasjon, antifosfolipid antistoff eller kombinasjon. INR 2,5

24 Recidivrisiko 2-7% får recidiv av CVT 5% får annen venetrombose : DVT eller LE

25 Fertile kvinner Gravide med tidligere CVT og protrombotisk risiko eller tidligere annen tromboemboli i tillegg anbefales LMWH i 3.trimester og 8 uker postpartum P-piller frarådes (1C)

26 Kontroll Venøs MR-angio etter 3 mndr?

27 CVT Hyppigere enn tidligere antatt. Hodepine. Ellers svært variabel symptomatologi. MR – Venøs MR-angio Heparin/LMWH Prognose vanligvis god.