Skolen i historisk perspektiv A2 ped 28.08.07 Eli Kari Høihilder.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Realismen Litteraturhistorien
Advertisements

H.Høie/N.Dolve april 2005 Oppgaveløsning i pedagogikk
RÅDGIVERROLLEN Refleksjon over rådgivers roller og funksjoner.
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Brasil bilde 1 Presentasjon:
Motivasjon i et sosiologisk perspektiv
Skole.
Steinar Gjerde -lærer ved Fagskolen i Gjøvik
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Kulturbegrepet "Med kultur forstår vi et samfunns normer av alle slag, dets kunnskaper og trosforestillinger, dets kunnskaper og trosforestillinger, dets.
Etikk.
Tilpasset opplæring AU 1
Undervisning om ulike trostradisjoner
Kunnskapsdepartementet Norsk mal: Startside Tips for engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk Eller velg DEPMAL– engelsk under ”oppsett”.
Undervisning - forkynnelse
CASE VÅRE ELEVER: Umotiverte elever Dårlige lese- og skriveferdigheter
En vurdering av prosjekt som opplæringsform Med utgangspunkt i Illeris’ teorier Av Marthe, Kristin, May og Espen.
Nasjonale prøver.
FORELESNING 4: Platon II: Praktisk Filosofi
LK06 - hovedintensjon Å sette elever/lærlinger/lærekandidater i stand til å kunne møte og løse komplekse utfordringer og oppgaver på en rekke områder i.
Ei munter fortelling om Båtsfjordingan som ville lære mer. 
Kunnskapsbløffen Magus Marsdals bok høsten Sandefjord -Oslo -Hvordan står det til i Akershus? -Gjelder primært synet på nasjonale prøver / resultat-
Tre ”klasserom” Tor Sofie Haldis Ut.pkt Kunnskaper Metoder/læring
Litteraturhistorie
DEMONSTRASJONSSKOLER OG -BEDRIFTER fellessamling i Kristiansand Åge R. Rosnes, november 2005.
Institusjonalisering av ulikhet Formelle eksempler: Inntektssystemet, herretoalett og dametoalett, utdanningssystemet - kanskje de tre mest iøyenfallende.
Rolle og Etikk Ramme & Plattform i Spesialpedagogisk Rådgivning
En politikk for Kunnskaps-Norge Statssekretær Åge R. Rosnes LOs utdanningskonferanse 2. november 2005 Sørmarka.
Exfac for historieprogrammet Gruppeundervisning våren 2005
HABITUS Habitus – våre sosiale og kulturelle disposisjoner.
Skolen i historisk perspektiv
An-Magritt Hauge (2007): Den felleskulturelle skolen
Utdanningshistorie  Berit Bratholm:
Tilpasset opplæring i et historisk perspektiv
PPU1, uke Eli Kari Høihilder
Innføring i spesialpedagogikk-04
Utdanningsreformene Berit Bratholm. Hva sier studieplanen? Målområde: ”Studentene skal gjennom studiet utvikle innsikt i forhold som angår barns, unge.
1 Kontekstuell undervisning Se: H L-K To bevegelser i samfunnet Sentripetal: Det som binder sammen. Enhet Sentrifugal: Det som splitter. Fragmentering.
Utdanningsreformer i et historisk perspektiv
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT ). Hensikten med Ny Lærerutdanning på Ungdomstrinnet ( LUT ) Utvikle den faglig kompetente læreren. Utvikle den.
Didaktikk: teori om undervisning og evt. anvisning for undervisning
Skolens oppgave og funksjon i samfunnet
PPU Naturfagdidaktikk Generell innledning 11.01
Liv M. Lassen,2008 Etikk og Holdninger Ramme & Plattform i Spesialpedagogisk Rådgivning 1. September, 2008 Liv M. Lassen.
Retten til utdanning Med vekt på eksempler fra Afrika sør for Sahara.
Robin og Tommygun. Samisk kirkehistorie Pietistene på 1700-tallet, misjonsarbeid. Myndighetene ville omvende samene, ikke bare religiøse grunner. Handelsveier.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Observasjonsoppgave praksis
Pietismen og konfirmasjonen ”Å vekke folket” Pietisme kaller vi den retningen som kom til Norge på begynnelsen av 1700-tallet. Pietistene.
Barndommens historie. Hva skjer?År Barn er en viktig arbeidsressurs 1700 Omgangsskoler vanlig, fastskole i Oslo 1750 Ingen ungdomstid1750 Barn under 7.
Revidering av Bachelor i Pedagogikk: allmennpedagogisk søyle v/Kirsten, Tone, Sophie, Mette, Sten, Harald, Kristinn.
I de fleste samfunn blir godene i dag fordelt på to måter: Fordeling gjennom offentlige budsjetter, der politikeres prioriteringer og vedtak står sentralt.
Innføring i pedagogikk Av Emilie. Definisjon av pedagogikk Er vitenskapen om oppdragelse og undervisning. Inneholder kunnskap og erfaring fra flere vitenskaper.
Innføring i spesialpedagogikk Forelesning med Rakel K. Rohde Næss Høgskolelektor, Høgskolen i Vestfold Trinn allmenn Kilder: Befring, E og Tangen R: Spesialpedagogikk.
Den energiske læreren Vil du bli noe stort? En lærer har stor påvirkning på andres liv. Som lærer kan du gi barn og unge de beste forutsetninger for å.
SOLIDARITETSVALG 2017 Valgkampskolering om fordelingspolitikk, høst 2016.
Pluralisme; Muligheter og utfordringer Praktiske og ideologiske konsekvenser Innledning til et spesialpedagogisk svar på normalitets-/avviksspørsmålet.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet ( LUT ) Mattias Øhra 2009.
Livssynshumanismen.
Livssynshumanismen.
Religion i samfunnet.
Livssynshumanismen.

Forholdene for utviklingshemmete i historisk perspektiv
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT )
Kapittel 4 oppgave b Sett inn riktig form av substantivene og
Presentasjon av vårt nye undervisnings-materiell
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Intervju med Camilla Storøy Hermansen
Rolle og Etikk Ramme & Plattform i Spesialpedagogisk Rådgivning
Utskrift av presentasjonen:

Skolen i historisk perspektiv A2 ped Eli Kari Høihilder

Baune, T: ”Den skal tidlig krøkes” (2007)Elvestad, K og Høihilder,E.K: ”Evaluering i historisk perspektiv” (1995)  Latinskolens posisjon  Katedralskolene  Didactica Magna  Kritikk mot latinskolen  Lovendringer for å ”beskytte” latinskolen

Allmueskolen Luther: barnas utdanning en samfunnsoppgave Pietismens idealer og realiteter 1736 og Omgangsskolen Bøndene og skolen Tukthus og barneasyl for fattiges barn

Livet i allmueskolen Religion, lesing og sang Overhøring og konfirmasjon Ren kristendomsskole i 100 år Kontroll av lærerens dugelighet Opplysningsarbeid blant samer og kvener

Borgerskolen Lavere og høyere borgerskoler Undervisningen tilpasset barnas interesser Barnet i sentrum Den borgerlige familien Alle skal opplyses, men etter sin stand

Et mer enhetlig utdanningssystem Skolens samfunnsmessige betydning Skolen som redskap for 1) kvalifisering og 2) sortering Mer rettferdig og likverdig samfunn

Hovedtrekk ved samfunnsutviklingen Fra bondesamfunn til industrisamfunn Religiøse og nasjonale vekkelser Nasjonalismen Kristenlivet og den religiøse debatten Grundtvigianismen

Politiske maktforhold Skolepolitiske intensjoner Venstre og skolepolitikken Arbeiderpartiet og skolepolitikken Enhetsskolen Fornorskningspolitikken

Fra allmueskole til fellesskole Ett folk –èn skole Variasjon fra kommune til kommune Fattigskolen Folkeskoleloven av 1889 Folkeskolelovene av 1936

Fra puggeskole til arbeidsskole Reformpedagogiske impulser Psykologiske teorier om barnets natur og utvikling sentralt i pedagogikken ”Arbeidsmåten er pensum” (Normalplanen 1939)

Å være elev i allmue- og folkeskolen Korporlig straff Forskjellbehandling Moraliserende Barnearbeid Fravær Fattigdom