Hvordan kommuniserer vi egentlig?.  Om morgenen – med familien – på jobb  I kassa på super’n  Taxisjåføren  Telefonselgeren  I møtesammenheng – i.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Velkommen til lederkurs kveld 2 på BMB
Advertisements

KOMMUNIKASJON Grunnleggende kommunikasjonsteori
Kommunikasjon Kristin Bie Høsten 2014.
Samfunnsfagene. Medie- og informasjonskunnskap 1 og 2 Det som gjør dette faget annerledes: Det er mye praktisk arbeid. Mange muligheter: artikler, radioprogram,
Er du ung, har langvarige helseutfordringer og har lyst til å møte andre unge i liknende situasjon? I Helt sjef! kan du møte andre unge i liknende situasjon.
Bevegelse I samlingen snaket vi om bevegelse. Hva tenker barna når vi sier ordet bevegelse? De reiser seg og forklarer at når vi gjør sånn og sånn med.
ALLEMED. Agenda 1.Velkommen og mål 2.Hva gjør vi allerede for å inkludere? 3.Hva vil vi forbedre? 4.Hvilke første skritt kan vi ta? 5.Avslutning.
Medarbeiderkartlegging Driftsenhet / Avdeling Dato Foto: Rune Nilsen/News on Request.
STUA seminar 11. februar 2016 Marianne Jacobsen Veiledning hos MN-studieinfo.
Livsmot og livsmestring -Kunnskap om sunnhet som grunnlag – Martha Bjelland Bø – Sagavoll folkehøgskole.
Observasjonstema: Glede av hverandre. Denne gangen har vi valgt å lage en power point presentasjon, vi håper dette gir dere enda bedre mulighet til å se.
Kvinnesyn i bibelen og i kirkehistorien
| Muntlig kommunikasjon. Kompetansemål lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner bruke.
«En god barnehagehverdag» Bergheim Friluftsbarnehage Oktober, 2014.
Hurra for Barns rettigheter! De blir 23 år i år 20.november 1989: Barnekonvensjonen vedtas i FN. Barnekonvensjonen sier hvilke rettigheter alle barn har.
Et innblikk i barns nettliv Bryn skole 16./
VURDERING FOR LÆRING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Bruk av livshistorie til personer med demens Astrid Håland april 2016.
Lesing og minoritetselever LUT 2, 8. sept 2009 Marit S. Solem.
Læringsteorier i matematikk -hvorfor gjør vi det vi gjør i matematikkundervisninga?
En faktor i utvikling av teori om sinnet og sosial kompetanse
Barnesyn og barns medvirkning
ELEVUNDERSØKELSEN Høsten 2016.
Hvordan rekruttere nye frivillige? ...og beholde dem?
Plan for økten - Forklare hva det vil si at skolen er med i Dembra
Øvelser med kommunal kriseledelse
Individuell Automagisk Tilbakemelding (av skriftlig eksamen)
Vold på arbeidsplassen
En verden av usikkerhet
Verneombudets dag 12. Mars 2015 Vernetjenesten i Kristiansund.
Verbal og ikke-verbal kommunikasjon
- sammen for en bedre skole!
Trym Nordstrand Jacobsen
Identitet handler om hva du tror er den dypeste og mest virkelige virkeligheten, om hvem eller hva som beskriver denne virkeligheten, hvordan du forholder.
Å leve med assistanse Denne bolken holdes av noen som selv lever med assistent i parforholdet. Ca 1time brukes på dette. Veldig fint med dialog mellom.
Muntlig framføring Hovedmål/periodemål:
Forbundets etiske retningslinjer
Foreldremøte skolestartere 2018
PRESENTASJONER Minutter Foiler Font 10 –
1 Kommunikasjon.
Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig.
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Kommunikasjon Gode samtaler. Kommunikasjon Gode samtaler.
GOD SKOLE FOR BARN I KAMBODSJA
Kommunikasjon.
Toleransevinduet Lærer forklarer. Snakke om at læring, vennskap og deltakelse får vi bare til når vi er inne i toleransevinduet. Noen har smale, noen har.
Samtaletrekk B – Samarbeid
Velg selv er en film  med tilhørende  samtaleopplegg for tweens, aldersgruppen 9-13 år. Vi ønsker at samtaleopplegget skal skape refleksjon rundt rus-
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
Misunnelse Har dere vært misunnelig på en ting noen andre hadde noen gang? Fortell om det Hvor i kroppen kjenner du misunnelse? Hvordan kjennes følelsen.
KOMPETANSE FOR MANGFOLD
Samtaletrekk B – Samarbeid
Lær å oppdatere kontaktinformasjonen din i kontaktregisteret
Vold og overgrep Hvordan avdekke og følge opp vold og overgrep på helsestasjonen – hvordan kommunisere med barneverntjenesten? Hvordan er vår praksis i.
Livsstilsendring Uke 6.
Finn fram på finn.no Søk på finn.no på internett
SMISO Hamar et selvhjelpssenter for:
EN KORT PRESENTASJON AV PROSJEKTET
Bra for legen – bra for pasienten
Nå er vi spente!.
Søppelpost/Spam/Junk – hva er det, egentlig?
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
Fysisk og psykisk helse
Vi beklager, men opptaket mangler for første del av talen
Aktiv lytting gjennom fem steg.
Livsstilsendring Uke 6.
Hvordan lærer vi best? Kurs 4
Bruk av muntlig i fremmedspråk klasserommet
Utskrift av presentasjonen:

Hvordan kommuniserer vi egentlig?

 Om morgenen – med familien – på jobb  I kassa på super’n  Taxisjåføren  Telefonselgeren  I møtesammenheng – i logen

 God kommunikasjon henger sammen med evnen til å lytte.  Hører vi egentlig budskapet?  Når vi bruker tid på å lytte bruker vi samtidig tid på å forstå hva den andre kommuniserer.  Forståelse for hva den andre kommuniserer vil gi muligheten til et godt svar, og kommunikasjon vil automatisk bli bedre.  Toneleie og kroppsspråk er viktige kommunikasjonsfaktorer vi sender ut.  Tenker vi ofte nok på det?.

 Du sier mer med kroppen din enn du tror, eller i hvert fall mer enn du selv tenker over.  Ikke bare kroppen – ansiktet også….  Ved å sitte fremover lent virker du ivrig.  Bakover lent kan du virke avslappet.(kanskje for avslappet?).  Ligger du nærmest i stolen kan du virke uinteressert.

 Armene i kors signaliserer som oftest lukkethet  Armene i fanget virker du åpen for å ta i mot innspill.  Tenk over hvordan andre sitter - hva det gjør med deg? Føler du deg oversett om noen ser for mye ned Syns du det blir for mye når noen snakker med armer og ben på samme tid?

 Tilbakemelding og bekreftelse er viktig.  Får du den tilbakemeldingen du trenger?  Hva kan du selv gjøre med dette?

 Kan du oppfattes som unødvendig skarp i stemmen?  Har du en tendens til å mumle - eller snakke alt for fort?  Kulturforskjeller – ulike måter å uttale seg på.  Nedlatende?  Røff direkte tale?

 Spør enten en venn eller noen du er trygg på.  Får du tilbakemelding på det du gjør ?  Retter du deg etter det?  Fører det til endringer? Ring en venn !

Kjent av andre Ukjent av andre

Jonathan M. Tisch; Businessmannen, hotellkjede-eier, forfatter og mangemillionær - til New York Times:  Den første sjefen min lærte meg at uansett når du skriver brev – eller en e-post i våre dager – skal du aldri begynne et avsnitt med ”jeg”.  Hans filosofi er at det sender en melding til mottakeren at du anser deg selv som viktigere enn han/henne.  Det fungerer, sier han.  Kanskje noe å ta med seg inn i dagligtalen også mener undertegnede

 Maktposisjoner i hierarkiske organisasjoner kan fort misbrukes, og hvis de som forvalter makten ikke er utstyrt med godt utviklede sosiale ferdigheter, kan mye gå veldig galt.  Posisjon er som oftest umulig å utfordre, og feil person kan stelle i stand mye ubehag for dem som kun ønsker å gjøre en jobb. Eirik Jensen Politioverbetjent

 Var det kanskje greit å reflektere over disse tingene?  Gjør vi det til daglig?  Høyst sannsynlig ikke!  Do you want to talk abouth it?