FALLTENDENS HOS ELDRE / GAMLE FALLTENDENS HOS ELDRE / GAMLE Renate Pettersen Avd. for rehabilitering og geriatri Aker sykehus Jan. 99.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
v/geriatrisk sykepleier Hege Holtar, SIV HF
Advertisements

kommunelege og praksiskonsulent Anne Karin Forshei.
Hva er de nasjonal retningslinjene for akutt og kronisk hjertesvikt?
Redcord.
Svimmelhet – en oversikt fra allmennpraksis med innlagt quiz
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Helse og sykdomsbegrepet
Hverdagsrehabilitering
Rusavhengige en vanlig pasientgruppe?
Industriledet forskning -- viktig kunnskapsbidrag eller skjult markedsføring? Sverre Mæhlum dr med Medisinsk direktør Pfizer.
Pasientens bekymringer og hvordan hjelpe?
Akutt sykdom hos den skrøpelige gamle
TVERRFAGLIG FORSKNING I KLINISK PRAKSIS, HVA SKAL TIL?
Inkontinens hos kvinner
Samhandlingsreformen sett fra en stor kommunes ståsted
Astrid 83 år For 3 dager siden: Falt i hjemmet på natta
KØH Døgnopphold Østre Agder
Individuell kartlegging/Hjemmet som forutsetning for rehabilitering.
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Et prosjekt i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen
NAV Hjelpemiddelsentral Oppland
Kliniske selvmordsrisikovurderinger
Fallforebygging er ett av innsatsområdene for å bedre pasientsikkerheten i Norge. Felles retningslinje for fallforebygging i HMR er utarbeidet i et samarbeid.
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Velferdsteknologi i Værnesregion Boligkonferansen 2014 innlegg 8. Mai
Forkjølelse Lege Rolf Møller
Prehospitalt Har anestesisykepleieren sin plass her?
Forebygging av fall i sykehus
Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Fysisk aktivitet på Mørkved Sykehjem.
”the beginning of the wisdom lies not in the answer, but in the question”
Fylkesmøte NSF Sarpsborg Virtuell avdeling: Visjon: Flere gode år i eget hjem med høy kvalitet på kommunale helsetjenester.
”Hva når urinlekkasjen består” Oppfølging og utredning hos uroterapeut
Forebyggende og behandlende tiltak for å ivareta nyrefunksjonen hos den postoperative pasient 02/10-07.
Hvordan-hva-hvorfor-hvem? Delirium - akutt forvirring, ett varsel på akutt sykdom, med fokus på den eldre pasienten Sykepleier Anette Halseth Carlmar,
Foto: Geir Hageskal KAD – Kommunal Akutt Døgnenhet - Trondheim Gaute Skjærseth Lege før turnus, Øya Helsehus.
1 Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Ingvild Saltvedt Overlege,
PF Gamle pasienter og avansert medisin Prognostikk og etikk Pål Friis Vest-Agder sykehus HF GerIT
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
| Tema for presentasjonen | 1 Arbeid med statistikk i forhold til psykisk helse- og rusarbeid ved Helsedirektoratet.
Kan gradering av sykefravær forebygge senere uføretrygding? Arnstein Mykletun Avdelingsdirektør ved Avdeling for samfunn og psykisk helse Nasjonalt folkehelseinstitutt,
Er det farlig å gjennomgå delirium? Lege/stipendiat Maria Krogseth Geriatrisk avdeling Oslo Universitetssykehus.
23 november Hege B.M.Aa Ihle-Hansen HJERNEBLØDNING Med vekt på Marevanrelatert hjerneblødning.
Ernæringssvikt hos gamle -med fokus på sykehusinnlagte pasienter Gerit 8. mars 2016 Lovisenberg Diakonale Sykehus Magnhild Dejgaard.
A. Nyrnes RISIKOFAKTORER FOR ATRIEFLIMMER.
1 Misbruk av A- og B-preparater hos gamle Dr. Cecilie Wium, Geriatrisk Daghospital Lovisenberg Diakonale Sykehus.
PÅRØRENDEUNDERVISNING JOVAN RANDJELOVIC ALDERSPSYKIATRIASK KLINIKK BLAKSTAD SYKEHUS HF.
GERIATRISK REHABILITERING Avdelingsoverlege Einar Einarsen Sandnessjøen sykehus Avdeling Helgeland Rehabilitering i Sømna 8920 SØMNA Telefax:
Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli,
1 Nytten av CRP i vurderingen av akutt funksjonssvikt hos eldre Astrid Wester Lovisenberg Diakonale Sykehus.
”Den geriatriske utredning” Olav Sletvold NTNU-RiT.
Utviklingen i uføretrygd per september 2016
Lindrende behandling ved livets slutt
Norsk kongress i geriatri
Er ØHD eit godt tilbod til den gamle pasienten?
Helsetjenesten i Norge og Nord-Trøndelag Førsteårsstudenter sykepleiefaget Nord universitet, Levanger 26. september 2017.
Ambulansebestilling Bruk av ambulanse
Stato-Kinetisk illusjon av bevegelse i forhold til omgivelsene.
Bekkenfrakturer.
AKUTT KONFUSJON Ass.lege Lill Mensen, Generell Indremedisinsk avdeling, Ullevål sykehus
AKUTT FUNKSJONSSVIKT HOS ELDRE.
Anita, 48 år. Steinkjer (Sykehuset Levanger)
Helsetjenesten i Norge og Nord-Trøndelag Førsteårsstudenter sykepleiefaget Nord universitet, Namsos 5. oktober 2017.
Samhandlingsstatistikk Del I: Komparativ statistikk
Klar til å yte førstehjelp Klar til å stabilisere situasjonen
Hvorfor tidlig intervensjon ved psykoser?
Helseforsikring i Lemminkäinen Norge AS
Utskrift av presentasjonen:

FALLTENDENS HOS ELDRE / GAMLE FALLTENDENS HOS ELDRE / GAMLE Renate Pettersen Avd. for rehabilitering og geriatri Aker sykehus Jan. 99

FALL - PROBLEMETS STØRRELSE I z % av alle eldre >65 år faller hvert år zHalvparten av disse faller flere ganger zCa. 80 % av alle eldreulykker skyldes fall zCa % av alle fall fører til alvorlige skader zEstimert kostnad for samfunnet: over 1 milliard kroner (1997)

FALL - PROBLEMETS STØRRELSE II z50 % av fall hos eldre skjer i eller like utenfor hjemmet z50% av eldre i institusjon faller hvert år zKvinner faller oftere enn menn, og får oftere frakturer zHøyere mortalitet hos eldre menn etter alvorlig fallskade

FALL - PROBLEMETS STØRRELSE III z50% av alle >65 år blir hospitalisert etter fallulykker zDette utgjør 20% av alle skade - eller ulykkesrelaterte innleggelser zBetydelig morbiditet og mortalitet i forbindelse med alvorlige fallskader zSignifikant lengre liggetid enn hos yngre

Insidens av fallskader i hjemmet (U.s.Drammen + Stavanger, Tidsskr. DNLF N = Tall pr. 1000)

Hjemmeulykker - andel fallulykker etter alder og kjønn ( HASS 1988 )

HVA BETYR ET FALL ? zRent ” uhell ” zTegn på sykdom (akutt og/eller kronisk) zTegn på skrøpelighet z Fare for skade / alvorlig skade z Frykt for flere fall z Redusert aktivitet z Sosial tilbaketrekning

FALL - RISIKOFAKTORER zAlder zKjønn zAtferd zMobilitet zPostural kontroll zSansing zKognisjon z Sykdom z Omgivelser z Situasjoner z Medikamenter z Rusmidler

POSTURAL KONTROLL Muskel- aktivitet Sensoriske signaler -visuelle - vestibulære - proprioceptive Sentral ” processing ” cortex - cerebellum - basalganglier - hjernestamme

FALL - SKADEMEKANISMER 60% 20 % 15% 5%

MED. ÅRSAKER TIL FALL HOS ELDRE zCNS - lidelser zPerifere nevropatier zSynkope/nærsynkope zInfeksjoner zDiabetes (hypo- eller hyperglykemier ) zThyreoidealidelser z Muskel/skjelettlidelse z Væske - eller elektro- lyttforstyrrelser z Malnutrisjon z Konfusjonstilstander z Medikamentbivirkning z Alkohol

HÅNDTERING AV ELDRE SOM HAR FALT zAdekvat behandling av evt. fallskader zAnamnese (pasient + komparenter ! ) zKlinisk / nevrologisk u.s. Ernæringstilstand, mental funksjon, syn / hørsel zSupplerende u.s.

FOREBYGGELSE AV FALLSKADER zKartlegge fallrisiko zRedusere falltendens zIdentifisere risikofaktorer i nærmiljøet zTekniske hjelpemidler

KARTLEGGING AV FALLRISIKO zBT og puls (sittende / stående ) zFysioterapeut./ergoterapeut.vurdering zFunctional Reach ( Weiner et al. 1992) zTrunk Control Test (Collin et al. 1990) zTUG ( Podsiadlo et al. 1991) zWalkie-Talkie-test (Gustafson 1997 )

REDUSERE FALLTENDENS zIdentifisere og evt. behandle medisinske årsaker zSeponere unødvendige eller mistenkte medisiner zKorrigere sansesvikt zPåvirke risikoatferd der det er mulig zTrening ( styrke, utholdenhet, balanse )

RISIKOFAKTORER I NÆRMILJØET zTrapper,terskler zDårlig belysning zLøse tepper zGlatte / våte gulv zBadekar zDårlige innesko zLedninger z Lang avstand til toalett, telefon,dør, postkasse z Høye skap z ”Gammeldags” opp - varming z Ulendt terreng ved inngangen

TILTAK OG TEKNISKE HJELPEMIDLER zHjemmebesøk (lege, sykepl., ergo/fysioterapeut) zStøttehåndtak, gelender zArbeidsstol zToalettforhøyer, dusjstol m.fl. zEkstra telefon (er ) zHoftebeskyttere ( ”Safe - Hip”) zTrygghetsalarm

OPPSUMMERING zFall hos eldre er ofte et multifaktorielt problem zFalltendens er et faresignal og bør utredes zTverrfaglig tilnærming og håndtering viktig zKritisk holdning til medikamenter zStyrke -og balansetrening nyttig hos mange som supplement til andre tiltak zAlliansevirksomhet med alle nivåer i HT

LITTERATURREFERANSER I zDownton JH : ”Falls in The Elderly” (London:Edward Arnold; 1993) zSletvold et al.:”Geriatrisk utredning i Norden” (DNLF skriftserie 1997) zConnell et al.: ”FICSIT: Environmental and Behavioral Circumstances Associated With Falls..” (ArchFysMedRehabil 1997 vol.78 )

LITTERATURREFERANSER II zProvince et al.: ” FICSIT - the Effects of Exercise on Falls..” (JAMA 1995; 273: ) zRay et al.: ” A Randomized Trial of a Con- sultation Service to Reduce Falls..”( JAMA 1997; 278: ) zMulrow et al.: ”Physical Therapy was of Little Benefit..” (JAMA 1994; 271:519-24)

Litteraturreferanser III zTinetti et al.: Prevention of Falls Among The Elderly..”(NEnglJMed 1989;320: ) zTinetti et al.: ”A Multifactorial Intervention..” (NEnglJMed1994;331: ) zLauritzen et al.: ”Effect of External protectors on Hip Fractures” (Lancet 1993;341: ) zNyberg et al.: ”Incidence of Falls..” (ScandJSocMed 1997;vol. 25 no.1) zWolter & Studenski: ”A Clinical Synthesis of Falls Intervention Trials” (TopGeriatrRehabil 1996; 11(3): 9-19)