Parkinsonisme hos gamle Brynhild Stensrød Geriatrisk avdeling Ullevål universitetssykehus.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
4 Bruk øynene riktig.
Advertisements

Rastløse ben Rastløse bein er en plagsom kronisk tilstand
Demens hos personer med utviklingshemming
Rusmiddelbruk hos pasienter med tidlig bipolar lidelse
Ikke-motoriske vansker ved Parkinsons sykdom
Rastløse bein – en folkesykdom
Krabbe sesongen høsten 2011 Havbris jr
Pårørendetilbud ved lett traumatisk hjerneskade
Infeksjoner, rus og psykiatri
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
- en nyttig test i demensutredningen?
Kognitive symptomer etter små hjerneslag
Ved mistanke om APSD – hva feiler vedkommende? Harald A. Nygaard
FOREDRAG FOR Parkinsonforeningen Oslo Syd 4.november 2009
Laget Av: Gaute, Sigrid, Mohammed og Ahlam.
Foredag for Parkinsonforeningen Oslo Syd 13.september 2010
Ormebehandling av hund og katt
Livskvalitet. på egne premisser. Rehabiliteringskonferansen
Pituitær apopleksi.
RUS – MER ENN BARE ”ØDELAGTE” NARKOMANE OG GAMLE ALKOHOLIKERE
Neurodegenerativ sykdom med Øyrane legekontor, Indre Arna
Olaviken tilbyr spesialisthelsetjeneste-tilbud ved å drive:
University of Tromsø – Faculty of Medicine uit.no NAFKAM Når pasienten beveger seg ut i det alternative, hva da…? Vinjar Fønnebø Professor NAFKAM, Universitetet.
Generelle muskulære plager uten tegn til somatisk sykdom
Beinet defekt i øvre buegang. Klinikk og teoretisk bakgrunn
Kikhoste Mikrobiologisk diagnostikk
Innføring av HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Alderspsykiatrien i Norge. Hvor er vi – hvor går vi?
Frontotemporal demens (FTD)
Psykiatri i Sykehjem Alderspsykiatri i Helse Vest Mars 2004
Diagnostiseringskriterier i DC-LD.
Foredag for Parkinsonforeningen Oslo Syd 13.september 2010
Hvordan tar vi imot nye medlemmer?. Mine temaer ● Hvem er de nye medlemmene – og hvem er vi? ● Hva må vi mestre for å gjøre nye medlemmer aktive? ● Hvordan.
Nevrolog Ole-Petter Dahl
Søvnvansker ( insomni)
Tvangslidelse - OCD Hedalen,
Bruk av psykofarmaka hos personer med psykisk utviklingshemning
”the beginning of the wisdom lies not in the answer, but in the question”
Ortose/Hjelmbehandling
Smerte , smertekartlegging, smertelindring
Alkohol og helse. Litt fakta om alkohol Vanligste rusmiddelet i Europa Etanol (sprit) Dempende, bedøvende Hjernens hemmede funksjoner bedøves først Humøret,
VURDERING AV SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE Eva Henriksen Avansert Geriatrisk Sykepleier 6 oktober 2015.
Petra Vadset Overlege geriatrisk seksjon Ålesund sykehus.
PF Gamle pasienter og avansert medisin Prognostikk og etikk Pål Friis Vest-Agder sykehus HF GerIT
Huntingtons sykdom Fjernundervisning Disposisjon Hva er Huntingtons sykdom (HS)? - forekomst - symptomer - sykdomsutvikling Aktuelle hjelpetiltak.
Vitamin D mangel hos eldre Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø.
1 ANGST OG DEPRESJON BLANDT ELDRE I DEN GENERELLE BEFOLKNING. Fjernundervisning alderspsykiatri Overlege Eystein Stordal.
DEPRESJON HOS ELDRE: EN UNDERSØKELSE FRA 26 SYKEHJEM MARIA LAGE BARCA DOKTORGRADSSTIPENDIAT.
Angst og depresjon etter hjerneslag B. Fure Geriatrisk avdeling Ullevål universitetssykehus HF.
Maria Lage Barca – Doktorgradsstipendiat Nasjonalt kompetansesenteret for aldring og helse Psyk IT – 20. Oktober Depresjon ved demens: flere resultater.
Ass.lege Bjørn Erik Neerland GerIT 8. februar 2011 Parkinsonisme Et klinisk sykdomsbilde med mange årsaker GerIT 8.februar 2011 Ass. lege Bjørn Erik Neerland.
DLB og PDD med fokus på tidlig diagnose Ved overlege og PhD-stipendiat Arvid Rongve Helse-Fonna, Haugesund SH, Alderspsykiatrisk Seksjon og Forskningsseksjonen.
Kognitive utfordringer – hvordan henger dette sammen? Guro Steffensen Psykologspesialist St Olavs Hospital Avdeling for nevrologi.
ABC Psykiske sykdommer i eldre år
Medikamentell behandling av angst hos personer med UH
Atypisk parkinsonisme
NORMALTRYKKSHYDROCEPHALUS
Kap 1 - Hjerne Hvis hjernen skades før, under eller etter fødselen, kan det medføre en eller flere følgende tilstander: utviklingshemming cerebral parese.
Hva kjennetegner terminalfasen?
Stato-Kinetisk illusjon av bevegelse i forhold til omgivelsene.
Geriatrisk ABC Hogne Sønnesyn Geriatrisk seksjon, medisinsk avdeling
AKUTT KONFUSJON Ass.lege Lill Mensen, Generell Indremedisinsk avdeling, Ullevål sykehus
Behandling av hjertesvikt
Hvordan få folk på listene?
Akutt infeksjonssjukdom basal strategi
Sjukepleie ved Parkinson sjukdom
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen
Dens Invaginatus & Dens Evaginatus.
Lær mer – vis din støtte til alle som er berørt av demens
Utskrift av presentasjonen:

Parkinsonisme hos gamle Brynhild Stensrød Geriatrisk avdeling Ullevål universitetssykehus

Epidemiologi. Prevalens i Europa:50-70år ca.1%,over 70 år ca.1,5%.D.v.s ca i Norge. Insidens:noe mer sprikende tall fra 5- 24/ I Norge ca nye pr.år. Forekommer i alle verdensdeler,mulig noe lavere forekomst hos asiater og negre i den vestlige verden. Ingen sikker kjønnsforskjell.

Pathologisk anatomi. Anatomopathologisk diagnose stilles kun ved kliniske tegn på Mb.Parkinson og degenerasjon av melaninholdige nerveceller med Levy-bodys.Mest uttalt i Substansia Nigra. Levy-bodys er hyaline dannelser med en sentral proteinrik kjerne.

Pathofysiologi. Varierende nevrotransmittorsystemer er innvolvert som inhibitorer og eksitatorer i det ekstrapyramidale systemet. Ved Mb.Parkinson er det ubalanse mellom de to hovedsystemene,cholinerge og dopaminerge,ved at tilgangen på Dopamin minsker.Farmakologisk behandling går ut på å skape likevekt.

Kardinalsymptomer. Akinesi Rigiditet Tremor Postural instabilitet

Symptomer som følge av kardinalsymptomer. Hypomimi Dysartri,Dysfagi Sialorrhoe Lutende holdning,gangforstyrrelser Synsbesvær Smerter og parestesier.

Symptomer fra det autonome nervesystem. Seborrhoe Hyperhidrose Ortostatisk hypotensjon Obstipasjon Treg vannlatning Seksuelle problemer

Nevropsykologiske forstyrrelser. Delirium Depresjon Demens Kognetive Oppførsel Søvnforstyrrelser

Tabell Late onset

Ukarakteristiske symptomer. Muskelsmerter Lokale muskelkramper Akatisi Parestesier

LEVODOPA.Fortsatt gullstandard. Sinemet:L-Dopa+carbidopa. Madopar:L-Dopa+benzerazid. Best effekt på akinesi og rigiditet,noe mindre på tremor. Virkning etter 1/2-1time og i ca.6timer i tidlig fase.Absorberes best på tom mave. Eldre absorberer 3 ganger så raskt.

LEVODOPA. Kontraindikasjoner:graviditet,amming,trang vinkel glaukom,melanom,visse MAO-A hemmere. Bivirkninger:kvalme,hypotensjon,svetting, mørk urin,hallusinasjoner,dyskinesier,fluktuasjon er i motorikk. Full effekt etter 1 måned.

BROMOCRIPTIN. Dopaminagonist.Virker sannsynligvis via D2-reseptorstimulering,avhengig av intakte reseptorer i striatum. God effekt på tremor og muskelkramper,særlig sammen med L- Dopa. Virker etter 1-3timer og har lengre virkningstid.Bra effekt på “on-off”.

Bromocriptin. Bivirkninger:psykose,forvirring,orthostatis me.kvalme.Ved høy og langvarig dosering;lungefibrose,pleuraeksudat. Kontraindikasjoner:graviditet. Tas med mat.

SELEGILIN. Ireversibel MAO-B hemmer.Hemmer nedbrytningen og reopptak av Dopamin. Gis enten som 1.hånds preparat hos yngre eller i tillegg til L-Dopa. Total aktivitet ca.39timer(16-69) Virker på alle hovedsymptomene.Virker bra på wearing off,end of doseog ved freezing under off-fase.

Selegilin. Bivirkninger:dyskinesier,kvalme.Mer sjelden hallusinasjoner,svimmelhet. Man tror at selegilin kanskje kan bremse sykdomsutviklingen. Dosering:5mgx2 eller 10mgx1.

Anticholinergica. Disipal,Akineton.Demper cholinerg aktivitet i striatum.Enkelte demper presynaptisk reopptak av Dopamin. Best effekt på rigiditet,mindre på tremor. Brukes nå mest ved sikling,tåreflod,uhemmet urinblære. Bivirkninger:munntørrhet,økt øietrykk,opstipasjon.

Underdose-Overdose. Underdose:tremor som kan bli skjelvinger i hele kroppen.Dystonier(muskelspenninger)i slutten av siste dose.Nattlig akinesi. Overdose:Ufrivillige bevegelser i tidlig stadium.Hallusinasjoner og konfusjon særlig nattestid,mareritt,søvnproblemer,kveldsuro.

Ujevn doseeffekt. Doseglipp:kortere varighet av dosen. Dosesvikt:dårligere effekt utover dagen.Kan hjelpe med en middagslur.

Motoriske overbehandlingssymptomer med Dopamin Ufrivillige bevegelser med repetitivt mønster.Umulig å sitte stille;Akatisi som ved forverring kan bli choreo-atetotiske bevegelser. Overaktivitet kan veksle fort med perioder med underfunksjon så som kraftig tremor og dystoni.

On-Off symptom. Relativt vanlig etter ca.5år med L-Dopa. Vekslinger mellom alvorlig parkinsonisme og motoriske overbehandlingsproblem. Effekten av hver dose blir kortere,ofte må man gi medisi med 1-1,5 timers mellomrom.Behandlingen blir vanskelig til tross for nøye anamnese av pas.funksjon.