Samhandlingsreformen mangler faglig fundament Terese Folgerø dr. med Eldreoverlege Tromsø kommune Forsker Universitetet i Tromsø Medlem av Statens Seniorråd.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Advertisements

kommunelege og praksiskonsulent Anne Karin Forshei.
Samhandlingsreformen; Intermediæravdelingens plass? Samarbeidsseminar Hallingdal - Alta Ål 14. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm.
HVILKE SPØRSMÅL OM TUD ØNSKER VI SVAR PÅ? KRINGLE(R) GÅRDEN OKTOBER 2012.
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Unimed 1 Noe om status for forskning om akuttpsykiatriske tilbud Forskningssjef Torleif Ruud SINTEF Unimed Helsetjenesteforskning Avdeling for psykisk.
Kommunen og samhandling - utfordringer
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Samhandlingsreformen: - Hvilke utfordringer står kommunene overfor?
et pilotprosjekt på Voss sjukehus og i Kvam kommune
Reduserer kommunale akutte døgnenheter (KAD) antall innleggelsen av eldre pasienter ved somatiske sykehus? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og.
Geriatrisk rehabilitering. Geriatri ? Rehabilitering ? •Forskrift om habilitering og •rehabilitering, individuell plan og koordinator” av ,
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Samhandlingsreformen sett fra en stor kommunes ståsted
Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.
GODE PASIENTFORLØP - REINNLEGGELSER
Statssekretær Roger Ingebrigtsen Helse- og omsorgsdepartementet Norsk Dagkirurgisk forum, 8. januar 2010 Samhandling mellom primærhelsetjenesten og dagkururgiske.
Helse- og omsorgspolitikk •Samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted – til rett tid •Bedre samhandling mellom kommuner.
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Diagnostikk og behandling av rusmiddelavhengige
SAMHANDLINGSREFORMEN ORIENTERING BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL, OMSORG
Kommuneoverlege Madli Indseth
Erfaringskonferansen februar 2011, Oslo.
Samhandlingsreformen og nye helselover Sentermøte 15. desember 2011 Wenche Jensen.
Samhandlingsreformen St.melding 47
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
Kvalitetssikring av analyser til forskningsbruk
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
Tromsø Hammerfest Kirkenes Harstad Narvik Stokmarknes Lofoten Bodø Rana Mosjøen Sandnessjøen Innlegg på samhandlings- konferanse, Tromsø 25. mai 2010 Ina.
Framtidige helsetjenester - behov for desentralisering
Helse 1 Fremskriving av behovet for sykehustjenester Stein Østerlund Petersen SINTEF Helse.
Muligheter og utfordringer for primærhelsetjenesten ved innføring av samhandlingsreformen Guri Rørtveit Professor dr. med. Institutt for samfunnsmedisinske.
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Damasio om rasjonelle valg og somatiske markører
Innledning – om samhandlingsreformen og endringer i helselovgivningen
Samhandlingsreformen -betydning for ergoterapi?
Samhandlingsreformen – Hva skjer?
Utskrivningsklare pasienter – Hvem er de og hvor hører de hjemme?
Kommunalt ansvar for overgrepsmottak Høstkonferansen KS Sør-Trøndelag, Røros Leif Edvard Muruvik Vonen, ass. kommuneoverlege.
Status for Samhandlingsreformen –
Sykestuene i Finnmark – samhandling i faglige nettverk
Samhandlingsreformen i kommunene- Erfaringer fra Ski kommune
Nasjonalt senter for distriktsmedisin Institutt for samfunnsmedisin, Helsevitenskapelig fakultet Birgit Abelsen - forskningsleder Margrete Gaski - seniorforsker.
Ny betalingsforskrift på kommunal medfinansiering og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.
Forebygging av fall Læringsnettverk, Drammen, 13. oktober 2015 Hilde H. Holte, seniorforsker.
Hva er god praksis i fremtidens helsetjeneste? Tone Mette Flått, Overhalla kommune Karin Knutsen, Stjørdal kommune Aud Moe, Senter for omsorgsforskning/
Kommunal medfinansiering: Er det en god ide? Terje P. Hagen Institutt for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo.
| Behov for ny statistikk i KOSTRA ved oppbygging av lokalmedisinske sentre Michael Kaurin Helsedirektoratet.
Samhandlingsreformen: Nye utfordringer, nytt lovverk, økonomiske virkemidler m.v. Konsekvenser for kommunene Forelesning – Fagskole i kommunehelsetjenester.
Er samhandlingsreformen god helseøkonomi? Jon Magnussen Nasjonale dekanmøtet 6 juni 2011.
Hallingforsk Samarbeidsseminar Hallingdal - Alta oktober 2011 Knut Dalen Prosjektleiar Hallingforsk Professor UiB – Forskar UiO Kommunepsykolog.
Samhandlingsreformen og ledelsesutfordringer Januar 2009.
| Fredagsforum | 1 Samhandlings- statistikk Helsedirektoratet Beate M. Huseby.
Samhandlingsreformen: Er skrøpelige eldre uønsket i norske sykehus? Terese Folgerø Eldreoverlege, Dr. med Tromsø kommune.
Samhandlingsreformen Stiklestad, 15. juni 2010 Daniel Haga Direktør for samhandling HMN - Hvilke utfordringer er det reformen skal løse?
Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli,
Samhandlingsreformens konsekvenser for pleie og omsorgstilbudet FoU-prosjekt nr Samarbeidsprosjekt mellom IRIS og Nasjonalt senter for distriktsmedisin.
Fra innovasjonsstrategiens ordbok
Er ØHD eit godt tilbod til den gamle pasienten?
Meta-analyser og systematiske oversikter
Uplanlagte innleggelser i psykisk helsevern – artikkel under arbeid
Eksempel fra Nevrologisk avdeling
Brystsmerter DEL 2 Diagnostikk Risikostratifisering
Samhandlingsstatistikk Del I: Komparativ statistikk
Semester survey 2018 Mariana Hatzianastasiou, Amit Chitra Knutepunktet
How to evaluate effects of inspections on the quality of care?
Utskrift av presentasjonen:

Samhandlingsreformen mangler faglig fundament Terese Folgerø dr. med Eldreoverlege Tromsø kommune Forsker Universitetet i Tromsø Medlem av Statens Seniorråd Den fjerde norske kongressen i Geriatri, Oslo 3. mai 2011

- Grunnlagt på myter, udokumenterte påstander og fordreide fakta Bjarne Håkon Hanssen: ”Vi bruker mest, mer er ikke best.” (Ikke dokumentert, - heller tvert imot! OECD rapport) Påstand om at liggedøgn i norske sykehus skyldes ”unødvendige innleggelser” (ikke dokumentert. Forskere advarer mot å prøve å unngå ”unødvendige innleggelser” Dr. med B.O. Eriksen) En oppfatning av at ”utskrivingsklare pasienter” beslaglegger ca liggedøgn i somatiske avdelinger, og i psykisk helsevern. (Ikke dokumentert. Ingen entydig bruk av begrepet ”utskrivingsklar” Analysesenteret AS m fl) Kommunale tilbud kan erstatte sykehusinnleggelser for personer over 80 år. (Ikke dokumentert: Prof i Helseøkonomi Terje P Hagen) En oppfatning av at sykestuer og distriktsmedisinske er sentra er gode alternativer til sykehusinnleggelser, når de faktisk er nødvendige alternativer til å ligge innesnødd i en ambulanse på en stengt fjellovergang noen steder i landet. Mysteriet med ekspertrapporten som forsvant…

Helseutgifter pr. person i forhold til BNP Kilde: ”Health at at glance 2009: OECD indicators”, OECD 2009 NOR (hvis vi registrerer helseutgifter på samme måte som Sverige) Nordmenns lønn ligger nå i gjennomsnitt 20 prosent over gjennomsnittet hos våre handelspartnere. (DN )

Kilde:”Health at at glance 2009: OECD indicators”, OECD 2009 Norges Bank: De siste 15 år har prisstigningen i gjennomsnitt vært 2,4 prosent. Hvor stor er veksten i helseutgifter?

St. meld nr 47, s 41: Kap 4 ”Dokumentasjon av samhandlingsproblemenes omfang” Påstand: “Det er i flere norske studier anslått at omfanget av unødvendige innleggelser i sykehus er betydelig” ”I 2007 var det øyeblikkelig hjelp innleggelser i norske sykehus… En studie gjort i 2007 (2) viste at inntil 50 pst. av disse igjen kunne ha vært unngått hvis det hadde vært bedre tilgjengelig informasjon i kommunen om pasienten og det hadde vært alternativer på kommunalt nivå. Med en gjennomsnittlig liggetid på fem døgn (?), utgjør dette om lag liggedøgn per år.”

Glyn Jones Elwyn, Nigel C H Stott: Avoidable referrals? Analysis of 170 consecutive referrals to secondary care, BMJ 1994;309:576-8 ”Design: Retrospective evaluation of appropriateness of referrals from a singlehanded general practice” the outcome of the referral: …from outpatient departments or hospital discharge letters (alstå ikke bare innleggelser!) The need to acquire certain skills was identified in seven avoidable referrals. Three patients needed proctoscopy, and disposable proctoscopes should have been available in each examination room. Expertise in cleaning the auditory canal (two cases) and cryotherapy for warts (two cases) were also unavailable in the practice at the time of the study.

St. meld nr 47, s 41: Kap 4 ”Dokumentasjon av samhandlingsproblemenes omfang” “I et doktorgradsarbeid i 1999 (4) er det konkludert med at 24 pst. av innleggelser ved medisinsk avdeling i Tromsø ikke hadde medisinsk nytte av oppholdet.”

Bjørn Odvar Eriksen, doktorgradsarbeid 1999: ”The potential for reducing inappropriate hospital admissions” Se også Morgenbladet : ”Jukse-Hanssen” Conclusions: Clinical judgement was unsuccessful in identifying inappropriately admitted patients at the time of admission. The most imprortant reason for this was probably uncertainty about diagnosis and the effect of planned treatment. …The health benefit was unevenly distributet across patients. Diagnosis was the most important determinant of health benefit. Age had little effect Policy implications: Based on our present knowledge, caution should be observed when attempting to reduce admission by using clinical judgement for predicting inapproriate admissions. While it mahy be possible to obtain modest cost reductions, these will probably be low compared to the health lossess.

Utskrivningsklare pasienter - Hvem er de og hvor hører de hjemme? En analyse/studie initiert av Norsk Sykepleieforbund og gjennomført av Analysesenteret AS (august 2010) ”Mer enn 97 % av alle utskrivninger skjer til det tidspunktet spesialisthelsetjenesten fastsetter.” ”På bakgrunn av det datamaterialet vi besitter er det helt umulig å si noe om i hvilken grad de ovennevnte forhold (feilkilder) bidrar til en systematisk under- eller overrapportering av UKL eller om de som mer eller mindre tilfeldige feil nuller hverandre ut i den store sammenheng på et aggregert nasjonalt nivå.” Forord_3_til_Utskrivningsklare_pasienter%5B1%5D.pdf

Kommunale alternativ for gamle som blir syke ”Det er dokumentert at kommunale tilbud har effekt på innleggelser på medisinske avdelinger for personer over 80 år.” (S445, Prop. 91.L Forslag til lovvedtak ) E-post fra u.t. til Professor i helseøkonomi, UiO,Terje P Hagen: ”Det ser ut til at HOD bl.a. henviser til deg når det foreslås at kommunene skal etablere alternativer til sykehusinnleggelse for eldre pasienter.” Svar: ”Jeg har nok ikke laget noen analyser som kan brukes som belegg for HODs strategi på dette punktet”.

Er det farlig for eldre over 80 år å bo i kommuner med høy sykehjemsdekning?

HELSETJENESTER TIL SYKE ELDRE Rapport fra ekspertgruppe nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet november anbefalinger+fra+ekspertgruppen cms +anbefalinger+fra+ekspertgruppen cms ”Vi fraråder kommunal medfinansiering av sykehusinnleggelser, og vi fraråder andre økonomiske incentiver rettet mot eldre som dreier behandlingstilbudet mot helsetjenester som ikke er dokumentert å være faglig forsvarlige. Dette gjelder kommunale tilbud før og i stedet for sykehus og for tidlig utskriving av syke eldre fra sykehus.” (Rapporten bygger på dokumentert kunnskap, 36 referanser) Ivar J. Aaraas (leder), professor, Nasjonalt senter for distriktsmedisin, Universitetet i Tromsø Morten Jensvold, systemansvarlig lege, Fosen DMS Helge Bjøru, kommunelege, Nordkapp kommune Aud Olsen, seksjonsleder, avd. for geriatri ved St. Olavs Hospital Ingeborg H. Rinnaas, avdelingssjef ved Hallingdal sjukestugu, Vestre Viken HF Torgeir Bruun Wyller, professor i geriatri, Universitetet i Oslo Pia Cecilie Bing-Jonsson, høgskolelektor, Høgskolen i Vestfold Terese Folgerø, Dr. med, eldreoverlege i Tromsø og medlem av Statens Seniorråd Liv Tveito, virksomhetsleder, pleie– og omsorgstjenesten, Lørenskog kommune (Rapporten finnes IKKE på HOD sine nettsider)

Ville dette gått gjennom i etisk komité? Det foreslås en svær omlegging av muligheter for diagnostikk og behandling, - uten snev av etisk reflekson. Bruk av tilgjengelig kunnskap står til stryk Det foreslås tilbud før, og i stedet for sykehus uten dokumentasjon for at slike tilbud gir mulighet for god nok diagnostikk og behanding for eldre. Hva er handlingsalternativene dersom endringene får uønskede konsekvenser for grupper av pasienter? Hva er kriteriene for å avbryte eksperimentet?

Takk KONKLUSJON: Feil beslutningsgrunnlag gir feil beslutning