SAMHANDLINGSREFORMEN 25. august 2009 Tromsø Randi Røvik Samfunnspolitisk enhet.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Advertisements

Samhandlingsreformen Tove Karoline Knutsen 3. februar 2010.
Hvilken samfunnsnytte har ergoterapi?
Samhandlingsreformen- utfordringer og muligheter
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Statssekretær Ellen Birgitte Pedersen August/september 2009.
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Samhandlingsutfordringer sett fra helsemyndighetenes perspektiv
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
Kommunen og samhandling - utfordringer
samhandlingsforum Brukererfaringer med samhandlingsreformen
Samhandlingsstrategi for Møre og Romsdal
Vegen videre…. Tore W. Topp MBO 2012.
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
- Samhandlingsreformen –
Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.
Statssekretær Roger Ingebrigtsen Helse- og omsorgsdepartementet Norsk Dagkirurgisk forum, 8. januar 2010 Samhandling mellom primærhelsetjenesten og dagkururgiske.
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Helsenettverk Lister Lindring i Lister Møte i prosjektgruppen Mandag
Hva betyr de politiske føringene for ergoterapeuters prioriteringer? Møteplass: Allmennhelse 14.- mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Helhetlige helsetjenester i MNS
Samhandlingsreformen – en mulighetsreform Høstkonferansene 2009.
Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.
Departementet sin definisjon på sentrale omgrep:
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
Samhandlingsreformen
Reformtider Arne Flaat Sykehusdirektør, Helse Nord-Trøndelag.
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Høstseminar avd Buskerud FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Dagseminar tillitsvalgte i Aust-Agder FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
1 Samhandlingsreformen: Utfordringer og påvirkningsarbeid - fysioterapeutenes plass i ny kommunehelsetjeneste? NFF
Hvordan kan samhandlingsreformen gi bedre diabetesomsorg?
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Lagt fram 19. juni 2009.
Toril Lahnstein Divisjonsdirektør Divisjon primærhelsetjenester
Samhandlingsreformen Blå byer blir røde Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 31. mars 2009.
Hans Seierstad, Leder i KS i Oppland og ordfører i Østre Toten Begrensninger og muligheter Dialogkonferansen 2011.
Samhandlingsreformen Avtaler Målsettingene med samhandlingsreformen er tredelt: Satse mer på å fremme helseforebygging for å redusere sykelighet og øke.
Samhandlingsreformen Av Vigdis Giltun. Riktig diagnose: Må samle et helhetlig ansvar for helsetjenesten Behov for mer spesialiserte helsetjenester i kommunene.
Samhandlingsreformen Av Kari Kjønaas Kjos. Riktig diagnose: Et mer helhetlig ansvar for helsetjenesten Flest mulig helsetjenester i kommunene Tiltak for.
Hvilke forventninger og planer har St. Olavs Hospital knyttet til at reformens hensikt skal kunne bli en realitet? Samhandlingssjef Rolf J. Windspoll.
Kommunenes rolle i den nye helsereformen Nils Fr. Wisløff rådmann i Drammen kommune og medlem i helsereformens ekspertgruppe.
Samhandlingsreformen -betydning for ergoterapi?
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlings- reformen Rådmann Arve Semb Christophersen Larvik kommune Larvik – der det gode liv lever!
Kristiansund 1. oktober 2009 Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted- til rett tid.
Pilotprosjektet Samhandling innen helse – og omsorgstjenester
Helse, samhandling og kommunene Bjørn Gudbjørgsrud KS –
Kva treng helsevesenet av kompetanse for å takle dei utfordringar vi står overfor framover.
Helse Finnmark – der sola aldri går ned.... Innretningen på Samhandlingsreformen i Finnmark – synspunkter fra Helse Finnmark HF Presentasjon til Fylkesmøte.
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
Status for samhandlingsreformen etter 3 år i Vestfold
Samhandlingsreformen Fagforbundet - sykehusnettverket Inger Mette Nilstad 6. mars 2009.
Samhandlingsreformen Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 22. august 2008.
| Behov for ny statistikk i KOSTRA ved oppbygging av lokalmedisinske sentre Michael Kaurin Helsedirektoratet.
Samhandlingsreformen: Nye utfordringer, nytt lovverk, økonomiske virkemidler m.v. Konsekvenser for kommunene Forelesning – Fagskole i kommunehelsetjenester.
Samhandlingsreformen og ledelsesutfordringer Januar 2009.
En ny helsereform Samhandlingsreformen Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 15. oktober 2008.
Follo – et spennende utgangspunkt Befolkning Enebakk Frogn Nesodden Oppegård Ski Vestby Ås
Rehabilitering i samhandlingsreformen Knut Tjeldnes, seniorrådgiver.
Samhandlingsreformen Stiklestad, 15. juni 2010 Daniel Haga Direktør for samhandling HMN - Hvilke utfordringer er det reformen skal løse?
| 1 Samhandlingsreform og statistikkbehov Arbeidet fremover | Samordningsrådet KOSTRA.
Samhandlingsreformen – fra ord til handling Statssekretær Robin Kåss Samhandlingsavdelingen, HOD Fagforbundets samhandlingskonferanse 7. oktober2010.
Det fremtidige Helsetilbudet til akutt syke eldre med et sammensatt sykdomsbilde i storbyen bergen SMART OMSORG: BEDRE PASIENTFORLØP, kunnskapsbasering,
Samhandlingsreformen – St. meld nr 47 ( )
SAMHANDLINGSREFORMEN Rett behandling - til rett tid - på rett sted
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Hva er intensjonene bak KE, sett fra et overordnet faglig perspektiv?
Utskrift av presentasjonen:

SAMHANDLINGSREFORMEN 25. august 2009 Tromsø Randi Røvik Samfunnspolitisk enhet

Randi Røvik Vi bruker mest – men er vi best ? mrd mer

Randi Røvik Pasienten får svi når det svikter Venter lenge Står i kø Mange ligger i korridoren Følges ikke opp Kasteball i systemet Får ikke rehabilitering Faller ut av arbeidslivet Blir sykere Trenger enda mer hjelp

Randi Røvik Pasientforløp – uten brudd KommunehelsetjenestenSpesialisthelsetjenesten Helsestasjon Fastlege Pleie- og omsorg Habilitering Universitetssykehus Lokalsykehus (Kilde: HOD)

Randi Røvik FORLØPSPROSJEKTET - HOD Behov for økt grad av koordinerte helse- og omsorgstjenester Mangler systemer som understøtter helheten Nødvendig med tiltak av strukturell / forebyggende / tidligintervenerende karakter

Randi Røvik Hva er forløp? Forløp er en kronologisk kjede av hendelser som utgjør pasientens møte med de ulike elementer i helse og omsorgstjenestene. Disse hendelsene er satt sammen på en rasjonell, og koordinert måte for å møte pasientens behov.

Randi Røvik Hva er samhandling? Samhandling er uttrykk for helse og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert måte.

Randi Røvik FORLØPSPROSJEKTET - 13 PASIENTFORLØP Rus Psykisk helse Psykisk utviklingshemmede Kreft Diabetes KOLS Sjeldne sykedommer og funksjonshemminger Rehabilitering Multifunksjonshemmede barn Slagpasienter Eldre brukere med sammensatte behov Sykehjemsbeboeren Medikamenthåndtering

Randi Røvik FORLØPSPROSJEKTET - ARBEIDSGRUPPER - MØTER Hver gruppe ledes av HOD 3 møter innen frist 1. juli Andre deltakere –Helsedirektoratet –Brukerorganisasjonene –Helseforetakene –Kommunene –Ansatte organisasjonene –Utdannings - og forskningsverden

Randi Røvik Systemarbeide foregår på tre nivåer i helsetjenesten Nivåer: Politisk myndighetsnivå –HOD Faglig myndighetsnivå –H-dir Utøvende nivå –Helseforetak og kommuner Virkemidler: Lov, økonomi, organisasjon, IKT Faglige retningslinjer, utdanningsprofiler, godkjenninger Rutiner tilpasset lokale forhold. Tjenesteleveranse

Randi Røvik FORLØPSPROSJEKTET - HOVEDSPØRSMÅL Gi eksempler på praksis der tjenestene ikke er preget av helhetlige forløp? Hva er årsakene til og effektene av manglende helhetlige forløp? Gi eksempler på gode prosesser der helhetlige forløp er lagt til grunn for tjenestene. Hvilke tiltak bør sentrale helsemyndigheter sette i verk for at pasientene skal motta bedre helhetlige tjenester?

Randi Røvik Hva skjer'a? 2009 budsjettet: 95 millioner 45 millioner 50 millioner Overtakelse av Helsenett AS 2010 budsjettet: 230 millioner

Randi Røvik Kommunehelsetjenesten Før, istedenfor, etter – sykehus Lokalmedisinsk senter Faglig ”skammel” i kommunen Spesialisthelsetjenesten

Randi Røvik Stjørdal Raskt ut av sykehus Trener daglige aktiviteter Trenger mindre hjelp hjemme Spesialister drar til sykehjemmet Spleiselag –halve prisen

Randi Røvik Søbstad helsehus – bindeledd Forløp Raskt ut fra sykehus Legehjelp, opptrening og kartlegging 18 dager på Søbstad i snitt Forskning Færre reinnleggelser Færre på sykehjem Mindre hjelp hjemme Lavere dødelighet Sparte penger og senger

Randi Røvik Mange prosjekter Pilotsykehusprosjektet Skien 430 ansatte ved sykehjemmene kurset i vanlige sykdommer Midt-Telemark Nome, Bø og Sauherrad

Randi Røvik Tryggere syk hjemme en mer helhetlig pleie og omsorgstjeneste Prøve ut: nye former for interkommunalt samarbeid nye ækonomiske fordelingsmodeller samarbeid med helseforetaket

Randi Røvik Før og etter sykehus Kols, diabetes og hjertesvikt Intermediær avdeling Rehabiliteringsavdelin g Demensavdeling Ettervern rus og psykiatri Ambulante team Fagfolk Tverrfaglige nettverk Læring og mestring Hospitering og opplæring Struktur og utstyr

Randi Røvik God helse –men store forskjeller Helse er ulikt fordelt blant folk i Norge Sosiale helseforskjeller øker Kroniske lidelser er mest utbredt i Grupper med: –kort utdanning –lav inntekt –blant eldre mennesker

Randi Røvik Regjeringen vil styrke kommunene på flere måter: Vekst i rammene til kommunene - en større andel av forventet vekst i helse- og omsorgssektorens budsjetter skal komme i form av frie inntekter til kommunene. Midler til forebygging. Ved en eventuell oppgaveoverføring skal ressurser følge med. Ved at veksten i legeressurser i hovedsak skal komme i kommunene. Etablere et nytt økonomisk insentivsystem. Overføre økonomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter til kommunene.

Randi Røvik Hva sier vi? Nasjonal helseplan må utvikles til et forpliktende strategisk styringsredskap vedtatt av Stortinget. Planen må ivareta behovet for et fullverdig behandlingstilbud, en desentralisert sykehusstruktur, styrket kommunehelsetjeneste, kvalitetsstandarder og en tverrfaglig kompetanse- og utdanningsplan som ivaretar det framtidige personellbehovet, herunder helsefagarbeidere.

Randi Røvik Utfordringer og rolleavklaring Nasjonal helseplan Finansiering Organisering Likeverdighet, medvirkning og deltakelse Arbeidsgiveransvar og avtaler