Fagforbundets lønnspolitikk er en viktig del av forbundets prinsipp- og handlingsprogram. I prinsipprogrammet heter det:. Fagforbundets lønnspolitikk

Individuelle rettigheter vernes og styrkes best gjennom kollektive,sentrale tariffavtaler. Lønnspolitikk skal bygge på prinsippet om lik lønn forarbeid av lik verdi. Et sterkt avtaleverk og en aktiv forhandlingspolitikk skalsikre medlemmene deres rettmessige andel av verdiskapningen. Forbundets prinsipielle plattform

PENSJONSUTFORDRINGER Arbeidet med pensjonsreformen vil stå sentralt ved hovedtariffoppgjøret i Et overordnet mål for Fagforbundet er å sikre at de ansattes pensjonsrettigheter og innflytelse over pensjonsordningene styrkes. Drøft nedenforstående problemstilling: Forbundet vil derfor i tiden fremover måtte vurdere en økning av arbeidstakernes medlemsinnskudd. Dette kan vurderes over flere tariffperioder, men må anses som nødvendig for å sikre eksisterende ordninger og gi handlingsrom og medbestemmelse under et kommende reformarbeid.

Arbeidsmiljøloven endringer og konsekvenser Diskuter: Diskuter de nye reglene om stillingsvern og arbeidstid i ny arbeidsmiljølov. Bør Fagforbundet i 2006 reise krav om tariffesting av stillings- vernet og løsrive arbeidstids- bestemmelsene fra ny arbeids- miljølov?

Hvordan skal lønna fastsettes? Diskuter: Hvilke teknikker for lønnstillegg kan gi medlemmene best mulig uttelling med dagens lønnssystem?

Hovedtillitsvalgte (HTV) i KS-området som er innvilget permisjon med 2 dager eller mer pr. uke får sin lønn fastsatt etter en egen minstelønnssats i kap 3, pkt 3.5, men omfattes ikke av forhandlingsbestemmelsene i tariffavtalen. Dette innebærer at HTV kan risikere å få verken generelle tillegg som avtales sentralt, eller kan fremme krav ved lokale forhandlinger etter kap 4. Resultatet kan bli at det bare er den sentralt avtalte minstelønn som gjelder i de tilfeller hvor det generelle tillegget avgrenses til gjennomgående Diskuter: Hvordan kan de hovedtillitsvalgte sikres samme lønnsutvikling som andre arbeidstakere? Lønnsutvikling for hovedtillitsvalgte

I tariffoppgjøret i 2002 ble lønnsrammene erstattet med et minstelønnssystem. Om lag årsverk i KS er lønnet etter fire kompetansenivåer 1. Stillinger uten krav om utdanning (52 291) 2. Fagarbeiderstillinger/tilsvarende fagarbeiderstillinger (76 253) 3. Stillinger med krav om høgskoleutdanning (29 895) 4. Stillinger m. krav om høgskole, samt ytterligere spes.utdanning (5 189) Avtalt minste begynnerlønn, samt minstelønn etter 4, 8 og 10 Diskuter: Bør Fagforbundet kreve endringer i selve strukturen i minstelønns- systemene? I så fall hvilke endringer? Hvilke andre krav kan en tenke seg? Ansiennitetsstiger – antall/lengde

Fagforbundets lønnspolitikk bygger på prinsippet om lik lønn for arbeid av lik verdi, jfr. likestillingsloven § 5. Forbundet vil kjempe for at lovens bestemmelser blir en realitet. Kvinners økonomiske selvstendighet er en grunnleggende rett i et demokratisk samfunn, og er den viktigste forutsetning for likestilling mellom kjønnene. Diskuter: Hvordan skal forbundet stille krav for å utjevne lønnsforskjeller mellom kvinner og menn? Kampen for likelønn

Antall deltidsansatte er fortsatt uakseptabelt høyt i Norge – rundt jobber deltid i dag. Av disse jobber ca uønsket deltid. Dette defineres som de arbeidstakere som jobber deltid, men som ønsker å jobbe i større stillinger arbeidstakere med uønsket deltid er ansatt i kommunal sektor, og ikke overraskende er 8 av 10 kvinner. Diskuter: Er resultatene av deltidsprosjektet i KS- området fulgt opp med større aktivitet lokalt? Hvordan kan arbeidet med å redusere uønsket deltid følges best mulig opp? Ufrivillig deltid

Kompetanse og kvalitet EVU - reformen som lovfestet retten til etter- og videre-utdanning. Fortsatt ønsker mange kompetanseutvikling, men ikke alle kan benytte seg av disse rettighetene fordi det ikke er knyttet finansiering til permisjonsrettighetene utover alminnelige låneordninger gjennom statens lånekasse for utdanning. Diskuter: Skal økonomiske forhold ved etter- og videreutdanning settes på dagsorden i tariffoppgjøret?

Sentrale generelle særavtaler Sentral Forbundsvis Særavtale(SFS) 2404 Brannavtalen, Sentral Generell Særavtale (SGS)1020 OU-ordningen, SGS 1004 Ledere og SGS 1002 Arbeidstøy har utløpstid Diskuter: Skal Fagforbundet kreve økt avsetning slik at den blir på nivå med statens ordninger som en del av ramma for tariffoppgjøret?

Partenes tiltak mot Sosial dumping Innleid arbeidskraft skulle ha ordnede lønns- og arbeidsvilkår Innleie og bortsetting av arbeid etter avtale med tillitsvalgte. Innleie fra vikarbyråer og utleie- selskaper må kun erstatte navngitte personer. Nedsatt utvalg i de fleste tariffområdene som skal følge utviklingen i arbeidslivet for å overvåke blant annet sosial dumping Diskuter: Er det forhold på arbeidsplassene som tilsier at dette bør være et tema ved i oppgjøret 2006? Hvilke krav bør da stilles? Et internasjonalt arbeidsmarked

Generelt Diskuter: Hvilke krav bør forbundet prioritere ved tariff oppgjøret i 2006?