Tester i alderspsykiatrien – til nytte eller til søppelbøtta Overlege Geir Selbæk Dps Lillehammer Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forskningssjef Torleif Ruud SINTEF Unimed Helsetjenesteforskning
Advertisements

Utredning av utviklingshemming hos voksne
- en nyttig test i demensutredningen?
ART: Dokumentasjon av behandlingseffekt
Kognitive symptomer etter små hjerneslag
Medisinering – til hjelp for hvem?
Seponering av antidepressiva. Til skade eller nytte?
Olaviken tilbyr spesialisthelsetjeneste-tilbud ved å drive:
Forelesning Kurs 1.1 Litteratur, se undervisningsplanen
Dette er Raskere tilbake
”Depresjon og sårbarhet”: Kognitiv unngåelse som sårbarhetsfaktor for tilbakevendende depressive episoder. Ved: Marianne Halvorsen.
Gjennomgang av resultater på EF-tester i akutt fase av sykdom
FRA HJEM TIL SYKEHJEM- VIA SYKEHUS
Alderspsykiatrien i Norge. Hvor er vi – hvor går vi?
Frontotemporal demens (FTD)
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Utredning i spesialisthelsetjenesten
Psykiatri på reisen Foredrag for FIRM
Psykiatriske tilleggsdiagnoser ved demens
Fire gode vaner som gir effektiv klinisk kommunikasjon
Fysisk aktivitet og psykisk helse
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Pårørende til personer med demens Belastning/omsorgsbyrde
Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark
Forutsetninger for utvikling av kompetanse i rehabilitering Rehabiliteringskonferanse: På helsa løs! 17. Mars 2015 Jan Egil Nordvik.
Fylkesmøte NSF Sarpsborg Virtuell avdeling: Visjon: Flere gode år i eget hjem med høy kvalitet på kommunale helsetjenester.
Kartlegging av symptomer ESAS
Engstad Prediktorar for død etter hjerneslag.
Introduksjon (demografi, sykdomspanorama, alderspsykiatrisk utdanning) Veka Overlege Dagfinn Green.
Hvor hyppig er egentlig psykiatriske lidelser hos gamle? Knut Engedal Ullevål universitetssykehus.
Register for personer som utredes ved hukommelsesklinikker ved sykehus i Helse Sør-Øst og Helse Vest Psykiater PhD Ingun Ulstein Forskningskoordinator.
A Skjerve, Hukommelsesklinikken NKS Olaviken, Bergen 1 Hvor nyttig er kognitiv testing ved utredning av mild demens hos eldre? Arvid Skjerve Hukommelsesklinikken.
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
Systematisk kartlegging av atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens under opphold ved en alderspsykiatrisk avdeling. Alka R. Goyal Mastergrad.
Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø.
”Nye” kognitive tester Peter Wetterberg, overlege Hukommelsesklinikken Ullevål sykehus.
Bruk av kognitive tester i hukommelsesklinikker Øyvind Ø. Sundseth Sjefpsykolog Avd. Fys. Med., Nevropsykologisk poliklinikk OUS.
Er det farlig å gjennomgå delirium? Lege/stipendiat Maria Krogseth Geriatrisk avdeling Oslo Universitetssykehus.
Samarbeid med geriatrisk team og organiseringen av alderspsykiatriske tilsyn på medisinsk avdeling PsykIT – 14.mars 2006 Overlege Eivind Aakhus Avdeling.
1 ANGST OG DEPRESJON BLANDT ELDRE I DEN GENERELLE BEFOLKNING. Fjernundervisning alderspsykiatri Overlege Eystein Stordal.
Fjernundervisning i Alderspsykiatri 27. August 2013 Siv Grav.
PÅRØRENDEUNDERVISNING JOVAN RANDJELOVIC ALDERSPSYKIATRIASK KLINIKK BLAKSTAD SYKEHUS HF.
Kari Johnsen, ass.lege med.avd, VAS. HVILKE SYKDOMMER KAN FORVEKSLES MED DEMENS ?
DEPRESJON HOS ELDRE: EN UNDERSØKELSE FRA 26 SYKEHJEM MARIA LAGE BARCA DOKTORGRADSSTIPENDIAT.
Angst og depresjon etter hjerneslag B. Fure Geriatrisk avdeling Ullevål universitetssykehus HF.
14. juni 2011 Demensutredning Anne Brækhus Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, OUS Helsedirektoratet.
1 Nytten av CRP i vurderingen av akutt funksjonssvikt hos eldre Astrid Wester Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Maria Lage Barca – Doktorgradsstipendiat Nasjonalt kompetansesenteret for aldring og helse Psyk IT – 20. Oktober Depresjon ved demens: flere resultater.
Nettbasert prosedyrebok – demensutredning i spesialisthelsetjenesten Renate Pettersen Kvalitetsutvalget i NGF.
1 Utredning av kognitiv svikt i primærhelsetjenesten Erfaringer fra Demensstudien i Nord-Norge Fred Andersen PhD-stipendiat ISM/UiT. Kommuneoverlege.
Kognitive testprofiler. 1 Kløveråsen: Poliklinikk: Hukommelse, demens, alderspsykiatri. Utredningsavdeling: Utredningsopphold. Kognitiv utredning for pasienter.
BPSD – Belastning for personalet Mirka Kraus Spesialist i klinisk psykologi Ullevål sykehus.
1 Benzodiazepiner: virkningsmekanismer og bruk i alderspsykiatrien Gudrun Høiseth, overlege, Ph.D Nettundervisning, alderspsykiatri,
Demens. Hjerneorganisk syndrom kjennetegnet ved Ervervet kognitiv svikt Svikt av emosjonell kontroll Sviktende funksjonsevne i forhold til dagliglivets.
En kvantitativ medarbeiderundersøkelse som gir deg innsikt i din organisasjons tilstand og råd om hva du bør jobbe med. HR-Innsikt.
ABC Psykiske sykdommer i eldre år
Forberedende samtaler
Standardisert pasientforløp Elektrokonvulsiv terapi (ECT)
Psykiatriske symptomer i sykehjem
Psykiatriske symptomer i sykehjem
Flytskjema – Kartlegging av pasienter ved LAR Helse Stavanger
DEMENSPILLEN Indikasjoner, effekt og oppfølging av brukere
Drammen Diana Pareli og Janne Gundersen
NPI Bruk i diagnostikk og behandling
Utredning av kognitiv svikt i primærhelsetjenesten Erfaringer fra
AKUTT KONFUSJON Ass.lege Lill Mensen, Generell Indremedisinsk avdeling, Ullevål sykehus
AKUTT FUNKSJONSSVIKT HOS ELDRE.
Kartlegging av kognitiv funksjon ved MS
Gamle hjemmeboende pasienter som akutt-innlegges på sykehus- Hvordan skal de best behandles og rehabiliteres på sykehjem? Jenny Foss Abrahamsen, Sykehjemsoverlege,
Tidlig oppdagelse av forverret tilstand
Utskrift av presentasjonen:

Tester i alderspsykiatrien – til nytte eller til søppelbøtta Overlege Geir Selbæk Dps Lillehammer Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens

Det var en gang…..

MMSE Clinical Guide with Pocket Norms Card Call or to order your MMSE Introductory Kit or MMSE/MSRS Comprehensive Combination Kit today!* MMSE Comprehensive Kit (includes MMSE Clinical Guide, Pocket Norms Card, User's Guide, and 50 Test Forms)$97.00 MMSE Introductory Kit-100 (includes 2 MMSE User's Guides and 100 Test Forms)$80.00 MMSE Clinical Guide with Pocket Norms Card$58.00 MMSE Pocket Norms Card$10.00 MMSE/MSRS Comprehensive Combination Kit – 3.5"disks (includes MMSE Clinical Guide with Pocket Norms Card, MMSE User's Guide, 50 MMSE Test Forms, MSRS Software with On-Screen User's Guide, Unlimited-Use Scoring and Reporting, and MSRS Installation Guide) Kit Value: $ For information on the Mental Status Reporting Software (MSRS) Click here.$345.00Click here

Disposisjon Før man begynner å teste Praksis ved alderspsykiatriske institusjoner Alderspsykiatriske tilstander De mest relevante testene og skalaene Anbefaling

Spørsmål som må avklares Hva er formålet Hva skal måles Hvem utfører målingen Hvilke ressurser er tilgjengelige Hvilken skala skal vi bruke Burns et al 2002

Skalaer og tester i Norge

Skalaer i bruk

Alderspsykiatriens klinikk De tre store Demens Depresjon BPSD

Alderspsykiatriens klinikk Demens Depresjon og angst Tilleggsproblemer ved demens Psykoser Delirium

Depresjon Vanligste alderspsykiatriske sykdom Varierende symptombilde Høy sykelighet og dødelighet

Depresjon Geriatrisk Depresjon Skala – GDS MADRS Cornell Hamilton Depression Rating Scale

GDS – tilblivelse av en skala Depresjonskala for eldre pasienter Eksperter velger ut 100 spørsmål 30 spørsmål som korrelerer best med totalsummen Reliabilitet og validitetsstudie Sammenligning med eksisterende skalaer

GDS Screening for depresjon 30, 16 eller 5 spørsmål Selvevaluering / intervju Utelater somatiske symptomer Lite egnet for demente Skår på over 11 indikerer depresjon, og bør følges opp av videre klinisk undersøkelse

Cornell Basert på observasjon av pasienten over tid 19 punkter som graderes fra 0-2 Egnet til vurdering av behandlingseffekt Tidsbruk – ca. 30 minutter En skår på 8 eller mer indikerer signifikante depressive symptomer Burns et al 1999

Kognitiv svikt - demens Vanligste sykdom i høy alder Overlappende symptomer Høy grad av komorbiditet

Kognitiv funksjon Mini-Mental-Status Klokketest Pårørende skjema Cognistat 7 Minute Screen Diverse nevropsyk. tester –Hopkins, Trail-Making, Kendrick

Mini-mental-status

Mini-Mental-Status Utføres av ass.leger, sykepleier eller ”frivillige” Valid test –Diff. mellom forskjellige diagnostiske grupper –Endring ved bedring av tilstand –Korrelerer med mer omfattende kognitive tester Reliabel –Test/re-test og inter-rater Cut-off 23/24 ”Ingen diagnostisk test” Folstein, Folstein and McHugh 1975

Mini-Mental-Status Verdens mest brukte screening-test Feilkilder –Språk –Alder og utdanning Følge endring av tilstand (?) Vurdér også kvalitative aspekter ved svarene

Klokketest Screening Rask Visuokonstruksjon, begrepsdanning, eksekutive funksjoner Flere skåringsmaler Påvirkes ikke av depresjon

Klokketest - eksempel

Klokketest - Eksempel

Klokketest - eksempel

APSD Uensartet symptomspekter Vanlig ( opptil 90 %) Avgjørende for omsorgsnivå og pårørende belastning

APSD NPI Døgnobservasjons- skjema CMAI (Cohen Mansfield Agitation Inventory) Behave-AD Rage –Aggresjon

NPI – Neuropsychiatric inventory Intervju med omsorgsperson God validitet, meget god reliabilitet 12 forskjellige atferdstyper Screening, hyppighet, intensitet og belastning. Skåring fra 1 til 144

Døgnobservasjonsskjema Ikke validert Brukes mye over hele landet Enkelt å administrere Nyttig behandlingsmessig tiltak Raskt visuelt inntrykk

Andre skalaer Psykoser –BPRS Delirium –CAM, Obs-scale ADL – funksjonsvurdering KDV (Klinisk demensvurdering)

Forslag til testbatteri

Kognitiv svikt / demens MMS Klokketest Supplerende tester –Kendrick OLT –Trail-making –Hopkins verbal learning IQ-code

Depresjon GDS MADRS Cornell

BPSD NPI Døgnobservasjons- skjema

Tester og skalaer 1999

Tester og skalaer 2001

Tester og skalaer 2003

Suksesskomponenter Grundig forarbeide Opplæring Jevnlig evaluering av bruk og nytte Tilbakemelding Standardisering Tilrettelegge for forskning

Avsluttende selvfølgelighet Et supplement- ingen erstatning - for den kliniske samtalen