Presentasjon av områdetyper Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
RESSURSER, NÆRINGER OG BOSETTINGER
Advertisements

MULIGHETSSTUDIER BYREMO
Kapittel 28 Norgeskartet
PARIS BILDER FOR Å ILLUSTRERE EN SAMMEN- HENG MELLOM 3 SETT AV STRUKTURER; BEBYGGELSES -STRUKTUR GRØNN- STRUKTUR INFRA- STRUKTUR.
UTVIKLINGSPROSJEKT LANGS KONGSVINGERBANEN Senterpartiene i Sørum, Nes, Fet og Aurskog-Høland kommune.
MULIGHETSSTUDIER FOR KONSMO
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold V11 Endre Stavang
Presentasjon for Drammen formannskap 7. juni 2011
Fysisk aktivitet og sunn livsstil
FYLKESMANNEN I HEDMARK
Status eksisterende datagrunnlag
Vestfolds fortrinn Klima og natur, kulturhistorie Urbant Variert arbeidsmarked Kort vei til Oslo.
ØKONOMISKE MIDLER TIL UNIVERSELL UTFORMING
Planbestemmelser.
Begrensninger og muligheter
Møte E16, Hole og Ringerike, 28. januar 2014 Astrid Aass, Landbruksdirektør Øivind Holm, Miljøverndirektør.
Utviklingsavdelinga KU i praksis - slik gjorde vi det Vurdering og sortering av innspill i arbeidet med arealdelen for Ål kommune Berit Heitmann.
Nasjonal handlingsplan for friluftsområder
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Larvik – der det gode liv lever!
Grønne planer – nasjonale føringer
Kyststier i Akershus Foto: Øystein Søbye, norsknatur.wordpress.com.
Forslag til revidert Grøntplan for Oslo
Fysisk aktivitet.
20 minutter Fremtidens boligutvikling - effektive kollektive knutepunkter – vi må bo tettere og høyre? Petter Eiken 19 mars 2015 Bedre byrom der mennesker.
Lier kommune Skog, strand og byråkrati – hvordan gjøre gode intensjoner til god politikk? Hvordan Lier kommune forsøker å møte utfordringene i regionen.
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang
LAGET AV : | Karina, Borgar, Shanya og Petter
Er det godt for barn å vokse opp i Sigdal? Hva kan kommunen bidra med for at det skal bli enda bedre?
Friluftsområder. Alle skal gis muligheter til naturopplevelse, uansett alder og ferdighetsnivå "Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller"
Klimaendringer og utfordringer på områdenivå Framtidens bygg Onsdag 5. februar 2014 Gry Backe, Fagkoordinator, klimatilpasning i Framtidens byer
Bruk og vern i Beiarn Trine-Marie Fjeldstad, Trygve Snøtun Beiarn, 11. juni 2012 Foto: Peter Hamlin.
VEFSNAKONFERANSEN 2016 Vefsna - en fantastisk viktig faktor for å berge villaksen Vefsna - en fantastisk mulighet for næringsutvikling, rekreasjon og tilbud.
FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Innspill til planprogram Fylkesdelplan små vannkraftverk.
Arealregnskap som oppfølging av fylkesplanen  En metode for å fordele den regionale arealpotten i fylkesplanen mellom kommunen i regionen  En metode.
Sesjon Stisatsing Anne-Mari Planke, DNT og Morten Dåsnes, FL Presentasjon stisatsing Ivaretaking av sti i kommunal planlegging, Kristin Nordli,
Kartlegging og verdisetting av friluftsliv Planfaglig nettverkssamling 11. nov Friluftsliv.
FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Hva er Tilretteleggingsbehovet ? Gisle Sæterhaug, FNF Nordland Temasamling, Bodø 14. mars 2014.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Fylkesdelplan for vindkraft i Nordland Navn: Nina Rieck Bjørbekk & Lindheim AS Februar 2009.
Direktoratet for naturforvaltning - en støttespiller for kommunen i strandsoneforvaltningen? Nils-Yngve Berg Direktoratet for naturforvaltning Friluftslivsseksjonen.
Regional plan for fysisk aktivitet idrett og friluftsliv i Akershus Høringsuttalelse fra Oslo og Omland Friluftsråd (OOF) og Forum for natur.
SENTRUMSKONFERANSEN 15. SEPTEMBER 2016 BO i – ARBEIDE i – HANDLE i – og OPPLEVE BYEN.
Kjennskap til etablering av «Innbyggerservice» og inntrykk av informasjon fra kommunen generelt Bergen omnibus Januar 2017.
Er det godt for barn å vokse opp i Sigdal?
Veien videre.
Presentasjon 14. juni 2017 Rådgiver Magnar Simensen
Bakgrunn Koordinering Friluftsrådet Sør tok initiativ:
UTFØRELSE TILFREDSHET
Planprogrammet skal sette rammen for rulleringen av kommuneplanens arealdel, og er en del av oppstart for kommuneplanarbeidet. Planprogrammet skal gjøre.
Oppsummering av januar Spesielt denne måneden
Vegloven § 54 "Når privat veg blir brukt som sams tilkomst for fleire eigedomar, pliktar kvar eigar, brukar eller den som har bruksrett, kvar etter same.
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold v12 Endre Stavang
SANDEÅSEN BOLIGUTVIKLING AS
Trollheimen LVO Innerdalen LVO Svartåmoen NR Minilldalsmyrene NR
TILPASSET BUSKERUD FYLKESKOMMUNE, DES 2016
Fast eiendoms rettsforhold
Store Turterreng uten tilrettelgging (TU)
Akershus fylkeskommune
Samer - Elevene skal kunne gi varierte eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen.
Arealregnskap, fortettingspotensial og arealfordeling Nedre Glomma
Kommunedelplan for naturmangfold i Ski kommune
Friluftsområder Kort introduksjon til modulen.
Kapittel 6: Inntektsdannelsen
Friluftsområder Kort introduksjon til modulen.
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang
Verneområder og nasjonalparker.
Frogn kommune har i tre avgrensede områder som er definert som hensynsone friluftsliv: Seierstenmarka, Sørmarka (fra Røys og mot Hvitsten) og Fuglesangåsen.
Utskrift av presentasjonen:

Presentasjon av områdetyper Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet

OMRÅDETYPER KodeOmrådetypeKartfigur LRLeke- og rekreasjonsområdeFlate NTNærturterrengFlate SSStrandsone med tilhørende sjø og vassdragFlate GKGrønnkorridorFlate/kurve MAMarkaFlate UOUtfartsområdeFlate KLJordbrukslandskapFlate TMStore turområder med tilretteleggingFlate TUStore turområder uten tilretteleggingFlate SKSærlige kvalitetsområderFlate AFAndre friluftslivsområderFlate

SAMMENHENG MELLOM KARTLEGGING OG VERDSETTING Grensene for områdetypene, trenger ikke være sammenfallende for verdsettingsgrensene Kartleggingen først, tenk da ensidig på hva slags område det er Under verdsetting kan områdetyper deles opp og gis ulik verdi

LEKE- OG REKREASJONSOMRÅDE Områder med grønt preg Mindre enn 200 daa Mindre enn 200 m fra boliger, skoler, barnehager og andre institusjoner (innenfor tettstedsavgrensingen) Skal være åpne for allmennheten til egenorganisert aktivitet Eks Lekeplasser, ballplasser, nærmiljøanlegg, hundremeterskoger, badestrender, offentlig sikrede områder, parker og lignende

NÆRTURTERRENG Vegetasjonskledde områder på mer enn 200 daa (eller mindre områder som er forbundet sammen og til sammen utgjør mer enn 200 daa) I tilknytning til byggesonen (gangavstand til boligområder, skoler og barnehager) Skal være allment tilgjengelig; den faktiske muligheten til bruk av området er viktig, uavhengig av reguleringsstatus og eiendomsforhold Vanligvis naturlig avgrenset av veier, bebyggelse eller dyrket mark. Overgangen til områdetypen marka eller store turområder er ofte usikker, tommelfingerregel: stitettheten er høy eller hva som er naturlig å bruke i hverdagen/ på en ettermiddagstur

UTFARTSOMRÅDE Store og små friluftslivsområder som ligger utenfor den umiddelbare nærhet til byer og tettsteder Egnet for en eller flere enkeltaktiviteter Konkrete turutgangspunkt med p-plass

MARKA Sammenhengende utmarksområder med skog og hei, med høy grad av tilrettelegging som sti- og løypenett, turmål o.l. Marka ≠ marka (Lov om Oslomarka) Avgrensbare områder som ligger i nær tilknytning til "store" befolknings- konsentrasjoner

STORE TUROMRÅDER MED/UTEN TILRETTELEGGING Større sammenhengende utmarksområder; fjell-, skog og heiområder (som faller utenfor nærturterreng, utfartsområder og evt marka) Med/ uten tilrettelegging for friluftsliv i form av merket sti- og løypenett og evt overnattingssteder. Områder som er egnet for lengre turer til fots og på ski, jakt og fiske. Villmarksområder med/ uten tilrettelegging

JORDBRUKSLANDSKAP Områder av betydning for friluftslivet i jordbrukslandskapet, der man etter friluftslovens bestemmelser kan ferdes til fots i den tid marken er frosset eller snølagt (dog ikke i tidsrommet fra 30. april til 14. oktober) Stort sett to kategorier: – Skiløyper over jorder: Kan kartlegges som grønnkorridor – Ake- og skileikområder: Kartlegges som Jordbrukslandskap hvis innmark (åker) ikke blir brukt til friluftsliv vinterstid – to valg: – stå uten områdetype (blir ikke kartlagt) – registreres, men verdien vil bli svært lav. Områder for vinterferdsel og – opphold i jordbrukslandskapet (fril §3)

GRØNNKORRIDOR Grønt hovedpreg Forbindelseslinjer mellom «grå» arealer, mellom «grå» og «grønne» og mellom «grønne» Knytter sammen boligområder med skoler, barnehager, lekeplasser, arbeidsplassen, sentrum, butikken og friluftslivsområdene Eksempler: Turveidrag, snarveier og barnetråkk, skiløypedrag i jordbrukslandskapet Kan både kartlegges som flate (polygon) og kurve (linje)

STRANDSONE MED TILHØRENDE SJØ OG VASSDRAG Mer naturtype enn friluftslivsområde - anbefales brukt i liten grad, prøv først andre områdetyper: Leke- og rekreasjonsområder, nærturterreng, marka, utfartsområder, stor turområder Kan brukes på: Områder som brukes til fisking, som ikke passer inn i andre områdetyper; det grønne draget langs elva eller fjorden er smalt, brukes stadig av fiskere, men kan ikke karakteriseres som konkret fiskeplass Fiskeplasser og farleder (for de uten motor) på sjøen/ fjorden/ innsjøen

SÆRLIGE KVALITETSOMRÅDER OG ANDRE FRILUFTSLIVSOMRÅDER Bør ikke brukes! At et område har en særlig kvalitet framkommer i verdsetting Erfaring viser at Andre friluftslivsområder fint kunne vært plassert i noen av de andre områdetypene, dette blir en sekkepost som gjør kartleggingen lite konkret og brukervennlig Hvis disse områdetypene ser ut til å være eneste alternativet, anbefales det å diskutere litt med kolleger i andre kommuner/ regionnettverket eller med koordinatoren i fylket.

Utg pktAktuell områdetype Grøntdrag som knytter friluftsområder sammen Grønnkorridor Grøntdrag som knytter boligområder sammen Grøntdrag som knytter boligområder sammen med friluftsområder Snarveier i «grønne omgivelser» Skiløypetraseer i jordbrukslandskapet Langs vann og vassdrag, HVIS ingen av disse passer:  Leke- og rekreasjons-område (LR)  Nærturterreng (NT)  Utfartsområde (UO)  Marka (som en del av helheten) (MA)  Store turområder (TM/TU) Strandsone Helt spesielle kvaliteter som ikke passer inn i LR, NT, UO, MA, TM eller TU (om de skilles ut og får høyere verdi) Særlig kvalitetsområder Skal «ikke» brukesAndre friluftslivsområder

NÅR VI MANGLER KUNNSKAP OM ET OMRÅDE Uregistrert når kunnskapsgrunnlaget er for dårlig Viktig å gi informasjon om hva uregistrert betyr Når kunnskap tilsier at området ikke har verdi for friluftsliv = ikke klassifisert friluftslivsområde gjennom verdisystemet (kode D)