Kartlegging og verdisetting av friluftsliv Planfaglig nettverkssamling 11. nov 2015 - Friluftsliv.

Presentasjon om: "Kartlegging og verdisetting av friluftsliv Planfaglig nettverkssamling 11. nov 2015 - Friluftsliv."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kartlegging og verdisetting av friluftsliv Planfaglig nettverkssamling 11. nov 2015 - Friluftsliv

2 Hva består kartleggingen i?: En kartlegging av kommunens arealer med utgangspunkt i dagens bruk og viktighet for friluftsliv Hvorfor gjennomføre arbeidet?: Kunnskapsgrunnlag for kommunens planlegging og enkeltsaksbehandling: Areal- og transportplan Kommuneplan Plan for grønnstruktur Sti- og løypeplan Folkehelse Søknad om spillemidler og sikring og opparbeiding Synliggjøre tilgang til friluftslivsområder som del av kommunens bostedsattraktivitet

3 Hvordan: Veileder (M98 – 2013) og tipshefte  AAFK bistår  Kommunen  AAFK bistår  Kommunen

4 Kartlegging kodeOmrådetyper NTNærturterreng LRLeke- og rekreasjonsområder GKGrønnkorridor MAMarka SSStrandsone KLKulturlandskap UOUtfartsområder TMStore turområder med tilrettelegging TUStore turområder uten tilrettelegging SKSærlige kvalitetsområder AFAndre friluftslivsområder « Det er mindre viktig med helt korrekt områdetype, ta det som passer best og legg heller vekt på verdisettingen. »

5 Verdisetting etter fastsatte kriterier 12345 BrukerfrekvensHvor stor er dagens brukerfrekvens?Liten Stor Regionale/ nasjonale brukere Brukes området av personer som ikke er lokale? Aldri Ofte Opplevelses- kvaliteter Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Har området et spesielt landskap? Ingen Mange SymbolverdiHar området en spesiell symbolverdi?Ingen Stor *FunksjonHar området en spesiell funksjon (atkomstsone, korridor, p-plass e.l.)? Ikke spesiell funksjon Spesiell funksjon EgnethetEr området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? Dårlig Godt *TilretteleggingEr området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? Ikke tilrettelagt Høy grad av tilrettelegging Kunnskaps- verdier Er området egnet i undervisningssammenheng eller har området spesielle natur- eller kulturvitenskaplige kvaliteter? Få Mange InngrepEr området inngrepsfritt?Utbygd Inngrepsfritt *UtstrekningEr området stort nok for å utøve de ønskede aktivitetene? For lite Stort nok *Potensiell brukHar området potensial utover dagens bruk? Liten Stor *TilgjengelighetEr tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? Dårlig God * Lydmiljø Har området et godt lydmiljø – mulighet for stillhet og naturopplevelse? Dårlig Godt A – Svært viktig B – Viktig C – registrert D – Ikke klassifisert

6 Bruk, forvaltning og vedlikehold Kommunen er eier av datasettet, og forvalter dette i/gjennom Naturbase. Det er kommunene selv som er ansvarlig for vedlikehold og kvalitetssikring av dataene for sin kommune. Områder som omdisponeres skal tas ut av naturbase, og områder kan få endret verdivurdering dersom kommunen mener at omstendighetene har forandret seg.

7 Hva er gjort i Aust-Agder Aust-Agder FK bevilget i 2012 200 000,- av egne midler til kartleggingsarbeidet i som en del av «friluftsløftet» Kun Birkenes og Tvedestrand kommune som søkte på midlene Tvedestrand  Leide inn Friluftsrådet til prosjektgjennomføring, AAFK bisto med digitalisering Birkenes  Gjorde jobben selv 2013/14 Oppstart av ATP i Grimstad, Froland og Arendal Kartlegging og verdisetting av friluftsområder som del av informasjonsgrunnlaget Miljødirektoratet bevilget midler til kartleggingen Oppstart i Risør i høst Har leid inn Friluftsrådet Sør til prosjektgjennomføring, AAFK skal bistå med digitalisering Miljødirektoratet bevilget midler til kartleggingen

8 Friluftslivskartlegging som del av ATP Friluftslivskartleggingen et av mange tema i ATP Innlegging i Naturbase ble varsellampe for noen politikere

9 Oppklaringsmøte med styringsgruppa for ATP-arbeidet For dårlig forankret Hva går dette ut på? Hvorfor gjennomføre arbeidet (ATP samt generelt) Hvordan går vi frem og hva er kommunens rolle Hva betyr dette for kommunens disponering av arealer Kartleggingen har ingen direkte juridisk betydning for bruk av arealer, verken etter plan- og bygningsloven eller sektorlovgivning. Kartleggingen vil imidlertid inngå som et åpent kunnskapsgrunnlag i avveiningen mellom ulike hensyn, særlig i arealplansaker. For de områder der kommunen mener det er viktig å synliggjøre friluftshensyn i en plansak vil kartleggingen være et svært godt grunnlag å fastsette grønne formål og hensynssoner fra. Når kartleggingen foretas etter en nasjonal standard med fastsatte kriterier for områdetype og verdi, sikrer det i størst mulig grad en objektiv og troverdig klassifisering.

10 Praktisk gjennomføring Manuskart – gruppearbeid – diskusjon - påtegning

11 Forskjellige metoder å få dataene på digital form Manuskart, skanning, georeferering og digitalisering Direkte innlegging og av- grensing i kartet med «kjentmann/dame» Direkte innlegging i kartet med utgangspunkt i kartlagte figurer (grøntstruktur- kartlegging, AR5 etc) Kombinasjon av disse FK har bistått med digitalisering Innlegging av områder selv i nettbasert løsning også en mulighet Birkenes kommune har gjort alt selv

12 Avgrensing av arealer De større sammenhengene områdene – digitalisere fra manuskart/direkte By- og tettstedsnære områder – hente avgrensning fra Areal- og ressurskart

13 Kommunene har noe ulik tilnærming til kartleggingen Skaper noen utfordringer som bør handteres Ulik vurdering Ulik vektlegging Områder viktige for nabokommunen … Gunstig med samordning for å få data som fungerer over kommune- grenser

14 Status 6 kommuner i gang eller ferdige Birkenes Grimstad Arendal Froland Tvedestrand Risør 9 kommuner gjenstår Gjerstad, Vegårshei, Lillesand, Åmli, Iveland, Evje- og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle Målsetning å være ferdig (påbegynt?) i løpet av 2018

15 Noen av de gjenværende kommunene har tidligere gjort kartlegging etter veileder (forrige versjon) Behov for revisjon etter ny standard Mange kommuner er utmarkskommuner som kanskje ikke ser behovet for kartlegging Uansett betydningsfullt å få oversikt over de viktigste områdene Søknadsfrist for midler fra Miljødirektoratet til kartlegging 10. mars 2016 Fylkeskommunen vil bistå kommunene i arbeidet -Organisere -GIS-arbeid (kapasitet)