Akershus fylkeskommune

Presentasjon om: "Akershus fylkeskommune"— Utskrift av presentasjonen:

1 Akershus fylkeskommune
Tirsdag Akershus fylkeskommune Møte om dammer på Romerike

2 Fylkesadministrasjonen

3 Avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse

4 Kjerneoppgaver Formidle og forvalte fylkeskommunale og statlige støtteordninger Kompetanse- og nettverksbygging Utarbeide plan- og strategidokumenter for de ulike fagområdene Regional utvikling gjennom ulike samarbeid og prosjekter

5 Økonomi kultur, frivillighet og folkehelse
Akershus fylkeskommune 8,1 mrd. kr Kultur frivillighet og folkehelse mill. kr Eksterne midler mill. kr Kultur ,9 mill. kr Idrett og friluftsliv ,6 mill. kr Frivillighet mill. kr Kulturminne 31,8 mill. kr Folkehelse ,6 mill. kr

6 Frivillighet - friluftsliv
Akershus – et fylke med mye engasjement innen friluftsliv og mange gode tiltak å bygge videre på FNF Akershus – Samarbeidsforum for natur- og friluftslivsorganisasjoner Driftsstøtte til regionale friluftsorganisasjoner Oslofjorden Friluftsråd og Oslo og Omland Friluftsråd Skjærgårdstjenesten Støtte til aktiviteter og tilrettelegging Støtte til merking og skilting

7 Fylkeskommunene har siden 2010 vært den regionale friluftslivsmyndigheten
FK skal bidra til å opprettholde allemannsretten FK skal bidra til å ivareta friluftsinteressene i fylkes- og kommuneplanleggingen FK skal bidra til at arealer sikres / tilrettelegges i områder hvor allmennhetens interesser ikke er tilstrekkelig ivaretatt gjennom allemannsretten og friluftsloven FK skal stimulere kommunene til å fremme søknader om statlig økonomisk medvirkning til sikring av friluftslivsområder, utarbeide forvaltningsplaner og tilrettelegge i områdene FK skal bidra til å stimulere fylkets innbyggere til å drive / delta i helsefremmende og miljøvennlig friluftsaktivitet

8 Når det gjelder nedleggelse av dammer har Akershus fylkeskommune ansvar for følgende områder
Vannforvaltning Innlandsfisk Kulturminner Nyere tids kulturminner Automatisk fredete kulturminner Rekreasjon og friluftsliv Fylkeskommunen er regional friluftslivsmyndighet. Det er kommunene som har det lokale friluftslivsansvaret. Regionalt planarbeid Tilskuddsforvaltning

9 Aktuelle regionale planer
Regional plan for Vannforvaltning. Kunnskap om vannforekomstene med tilhørende tiltaksprogram finnes på Vann-Nett/saksbehandler Fiskekultiveringsbestemmelser utarbeides. Denne vel si noe om mulighetene for å drive med fiskekultivering og friluftsliv, vedtas høsten 2017. Regional plan for fysiske aktivitet, idrett og friluftsliv gir retningslinjer for friluftslivssatsningen i fylket. Regional plan for kulturminner (skal rulleres)

10 Fylkeskommunens rolle ift statlig sikring
Stimulere kommunene til å søke om statlig sikring av nye områder. Vurdere og prioritere kommunens sikringssøknader før de oversendes til miljødirektoratet. Veilede kommunene ifm utarbeidelse av forvaltningsplaner m/tiltakslister – nødvendig for å få midler til tilrettelegging Gi innspill til miljødirektoratet vedr behov for tilrettelegging på bakgrunn av disse planene. Fordeling av midler til tilrettelegging etter søknader. Fylkeskommunene har en sentral rolle i arbeidet med statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder. Fylkeskommunene fordeler og utbetaler midlene til tilrettelegging og opparbeiding av de sikrede områdene, gir vurdering av søknader om sikring av nye områder og har det regionale oppfølgingsansvaret for de sikrede områdene, blant annet i forhold til forvaltningsplaner. Kommuner og interkommunale friluftsråd er de som oftest tar initiativ til sikring av områder, for deretter å søke om statlig medvirkning til finansieringen. Andre aktører som for eksempel frivillige organisasjoner kan også ta initiativ til sikring, men for å ivareta lokalt forankret ansvar for allmenn bruk og områdeforvaltning kan bare kommuner og interkommunale friluftsråd søke. Søknad om statlig medvirkning til finansiering sendes via Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter. Søknadene vurderes og prioriteres av fylkeskommunene. Endelig beslutning om statlig sikring og eventuell tildeling av midler gjøres av Miljødirektoratet. Det er kommunene som kan søke om sikring Det er kommunene som har ansvar for drift og vedlikehold Det er en forutsetning at kommunene lager forvaltningsplaner med tiltakslister Det er en forutsetning av kommunene søker om midler i tråd med forvaltningsplanen. Som morten sa tidligere i dag er det 10 søknader fra akershus i år. Vi har søknadssum på 1,8 mill. vi har fått tildelt 1,5 mill dvs at det er god uttelling på søknadene.

11 Statlige sikrede områder i Akershus
Hva finnes av statlig sikrede friluftslivsområder i Akershus? Utsnitt fra Naturbase, her er de statlig sikrede friluftslivsområdene markert med blå skravur. I følge regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er det pr nå 115 statlig sikrede friluftslivsområder i Akershus som til sammen utgjør rundt 9 km².

12 Type områder som prioriteres
Nærhet til boligområder Turstier/turveger Landfast areal langs sjø og vassdrag Svært viktige utfartsområder Områder med kulturminner Pilgrimsleden Ås – Mastemyr Foto: Visit Follo Markaområder Store opplevelseskvaliteter – natur – muligheten for å oppleve dyreliv – høsting bær og sopp - kulturminner – komme seg på en topp med fin utsikt. Behov for tilrettelegging Arealer som kan bidra til å skape sammenhengende turtraseer eller rundløyper Adkomst til attraktive friluftslivsarealer, f eks stier til strandsonen eller etablering av parkering ved et utfartssted Områder og tilrettelegging som øker tilgjengeligheten for folk med nedsatt funksjonsevne Områder med opplevelsesverdier som motiverer til friluftsliv, og bidrar til å synliggjøre kulturhistorie og naturkunnskap Tilrettelegging for ferdsel i kulturlandskap og landbruksområder Tilrettelegging og stimulering til gåing og sykling som hverdagstransport Lokaliteter ved sjø og vassdrag - attraktive turområder, fiskeplasser eller ilandstigningsmuligheter for småbåter og kajakk/kano Bynære skoger og i kulturlandskapet for friluftsliv -randsonen til jordbruksarealer – jordbrukslandskapet har viktige opplevelseskvaliteter for friluftsliv. Kulturminner Utvidelse av eksisterende områder Kostnads-/prisnivå Karistø friluftslivsområde i Stavanger kommune - en del av et sammenhengende nettverk med grønne arealer og turveier. Foto: Fredrik Naumann/Felix Media

13 Hvor stor andel av sikringskostnadene kan staten dekke?
Lokal områder (inntil 50 %) Brukes mest av kommunens egne innbyggere Kommunen/friluftsrådet blir eier/avtalepart Regionale områder (inntil 100 %) Mer enn halvparten av brukerne kommer fra andre kommuner Staten ved Miljødirektoratet blir eier/avtalepart Lokale friluftslivsområder: De fleste områdene er lokale friluftslivsområder. Det skal mye til før det er stor sannsynlighet for at et område har eller får flere brukere fra andre kommuner. Det som er avgjørende er størrelse, beliggenheten og adkomstmuligheten. Et område beliggenhet i eller ved tettsted er som regel et lokalt område. Besøk fra andre kommuner avhenger av at området har potensiale til å ta imot mange besøkende – adkomstmulighet (p-plasser) og størrelse på oppholdsarealet. Grad av tilrettelegging og om det finnes alternative friluftslivsområder vil også være avgjørende for bruken av området. Vertsrolleprinsippet: Rimelig at staten bidrar med 100 % statlig støtte når kommunen har vertsrolle

14 Hvordan identifisere de viktigste friluftslivsarealene?
Kartlegging og verdsetting av friluftslivslivsområder Kunnskapsgrunnlag i kommunal og regional arealplanlegging Identifiserer områder som bør sikres M : Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Kommunalt virkemiddel for å identifisere, utvikle og ivareta arealer for friluftsliv. Sikre at alle får muligheten til et variert friluftsliv både i nærmiljøet og i naturen for øvrig. Metoden er en hjelp til å ivareta et bredt spekter av områder med forskjellige kvaliteter som gir befolkningen mulighet til å utøve friluftsliv utfra hver egne preferanser og ønsker. Utbyggingspresset i spesielt by- og tettstedskommunene er ofte en trussel mot friluftslivsarealer - viktig å ha kartbasert informasjon som viser hvor de viktigste områdene ligger. Ønskes integrert i kommunens arbeid med arealdelen i kommuneplanen og i virksomhetsarbeid med friluftsliv Mål at flest mulig av alle kommuner har kartlagt og verdsatt sine viktigste friluftslivsområder innen Det gis statlig støtte til kartlegging og verdsetting gjennom FK.

15 Alle de aktuelle kommunene gjennomfører for tiden kartlegging og verdsetting av kommunens områder for friluftsliv. Resultatene av dette arbeidet vil bli lagt ut i den nasjonale databasen Naturbase.no. Sørum og Rælingen kommune har allerede gjennomført dette arbeidet. De aktuelle dammene i disse to kommunene ligger i områder som er klassifisert som svært viktig og viktige friluftsområder. Kart som viser de aktuelle dammene ifht denne gjennomførte kartleggingen ligger vedlagt. Kopi av de aktuelle faktaarkene fra Naturbase.no ligger også vedlagt.

16 I tillegg er de aktuelle dammene i Rælingen kommune statlige sikrede
I tillegg er de aktuelle dammene i Rælingen kommune statlige sikrede. Se vedlagte kart. I statlige sikrede områder er det mulig å søke om midler til tilrettelegging med badebrygge, turstier, bord, benker og toalettanlegg m.m. Det er særlig i Åmotdammen det er søkt om midler til slik tilrettelegging. Det er Fylkesmannen som ivaretar grunneierinteressene i slike statlige sikrede områder. Eventuelle tiltak må av den grunn avklares med Fylkesmannen.

17 De aktuelle dammene i Nittedal, Rælingen og Lørenskog ligger innenfor Markagrensen. Tiltak her må derfor også avklares ifht Markaloven. Se vedlagte kart.

18 Avslutning Friluftsliv er et kommunalt ansvar. Fylkeskommunen kan bidra med å veilede og legge til rette slik at kommunene gjør de rette valgene og benytter de rette virkemidlene.