Fast eiendoms rettsforhold

Presentasjon om: "Fast eiendoms rettsforhold"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fast eiendoms rettsforhold
Om grenser og matrikkel 19. oktober 2017 Eirik Østerud

2 Læringskrav Studenten skal ha god kunnskap om bl.a.:
Registrering av eiendom og fast eiendom som rettighetsobjekt, herunder fast eiendoms inndeling og utstrekning. Hovedspørsmålene her er identifikasjon av eiendommer (gårds- og bruksnummer m.v) og opprettelse av nye enheter, samt spørsmål som vedrører eiendommers fysiske utstrekning, herunder grensespørsmål mot naboer

3 Hensyn Rettsbeskyttelse av eiendomsrett og begrensede rettigheter til fast eiendom – forutsetter klare eiendomsgrenser Effektiv ressursutnyttelse – fremmes ved klare eiendomsgrenser? Beskyttelse av investeringer i fast eiendom Beskyttelse av transaksjoner vedrørende fast eiendom Korrelasjon eiendomsverdier og klare grenser Generelt klarere grenser i pressområder med høyere eiendomsverdier

4 Eiendomsgrenser - utgangspunkter
Rettsreglene tar som hovedregel sikte på å klargjøre grensene slik at eiendommen blir definert todimensjonalt Unntak er særlig bygninger og matrikulert anleggseiendom Eiendomsgrenser på land Avhengig av rettsgrunnlaget Eiendomsgrenser i vassdrag Avhengig av rettsgrunnlag Deklaratorisk vassdragslov Strandretten Rettspraksis Lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet (friluftsloven)

5 Eiendomsgrenser på land
Avtale eller annet rettsgrunnlag Arv, gave, ekspropriasjon, hevd, ekstinksjon mv. Bevismidler – beror på bevistemaet/rettsgrunnlaget Dokumentbevis Vitnebevis Grensemerker Gjerder Faktisk bruk Mv.

6 Eiendomsgrenser i vassdrag
Avtale eller annet rettsgrunnlag Lov 15. mars 1940 om vassdragene (vassdragsloven) Første kapitel. Om eiendomsretten til vassdrag § 2 Elv eller bekk – «djupålen» § 3 Innsjø – «hvert sted på bunnen tilhører den landside som det nærmest er en fortsettelse av.»

7 Strandretten Marbakken er den generelle eiendomsgrense, men strandeieren har også visse rettigheter utenfor også marbakken Marbakken «Hovedregelen er at eiere av grunn ned til strandlinjen har eiendomsrett ut i sjøen til marbakken eller - hvis marbakke ikke kan påvises - til to meters dybde ved middels lav vannstand» Rt s Se og Rt s. 1577, Rt s. 633 mv. Strandretten «Strandretten er en rett til uforstyrret å kunne nyte de fordeler som følger av at en eiendom ligger til sjøen. De fordeler som er beskyttet på denne måten er blant annet adgangen til sjøverts adkomst - den såkalte tilflottsrett - og mulighetene for bading og friluftsliv. Også strandeierens rett til visse former for fiske, retten til utfylling ut i sjøen og et visst vern mot forurensing og ulemper av estetisk art, inngår som en del av strandretten.» Rt s. 1128 Lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet (friluftsloven) Almenhetens rett til ferdsel og opphold

8 Ned i grunnen og opp i luften
Eiendomsretten «nedover» Rt s (Tyskertunnelen) Rt s. 251 (Skråboring) Lov 24. november 2000 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) § 44 Rådigheten over grunnvann «Grunnvannet tilhører eieren av den grunn som grunnvannet befinner seg i eller under, hvis ikke annet følger av særlige rettsforhold. Ligger en grunnvannsforekomst under flere eiendommer, ligger den til eiendommene som sameie med et partsforhold som svarer til hver eiendoms areal på overflaten» Eiendomsretten «oppover» Bl.a. naborettslige skranker

9 Eiendomsinformasjon Matrikkelen Faktisk eiendomsinformasjon Lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) Tinglysingsregisteret Rettighetsregister Lov 6. juli 1935 nr. 2 om tinglysing Ot.prp.nr.70 ( ) Om lov om eigedomsregistrering (matrikkellova), s. 14 «Matrikkelen og tinglysingsregisteret (grunnboka) skal fylle ut kvarandre. Medan grunnboka primært inneheld opplysningar som får rettsvern gjennom tinglysing, skal matrikkelen gi informasjon om fysiske forhold og andre viktige opplysningar som det ikkje er nødvendig eller mogleg å tinglyse. Matrikkel og grunnbok vil få ein felles administrativ overbygning ved at Statens kartverk i framtida også skal føre grunnboka, jf vedtak i Stortinget 12. juni 2002 om å overføre tinglysinga frå domstolane til Statens kartverk.»