Prosedyre for Utredning Og Behandling Av Fall Geir Rørbakken Aust Agder sykehus.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Advertisements

Rastløse ben Rastløse bein er en plagsom kronisk tilstand
v/geriatrisk sykepleier Hege Holtar, SIV HF
Hva er de nasjonal retningslinjene for akutt og kronisk hjertesvikt?
”En pille for alt som er ille”
Behandling av svimmelhet
Svimmelhet – en oversikt fra allmennpraksis med innlagt quiz
Idrettsskader - Førstehjelp
Brystsmerter % av akutt medisinske tilstander utgjøres av brystsmerter. Kun % av pasientene med brystsmerter får påvist coronarsykdom. Man.
Seksjon for spiseforstyrrelser, Klinikk for psykosomatisk medisin Haukeland Universitetssykehus Stein Frostad.
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Hva kan pasienter med sykdom i muskulatur eller perifere nerver forvente av nevrologisk avdeling? Svein I. Bekkelund Nevrologisk avdeling
kasuistikk Dame født på begynnelsen av 90-tallet
- en nyttig test i demensutredningen?
Geriatrisk rehabilitering. Geriatri ? Rehabilitering ? •Forskrift om habilitering og •rehabilitering, individuell plan og koordinator” av ,
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Sølve Sesseng Radiologsik avdeling Diakonhjemmets sykehus
Inkontinens hos kvinner
Samhandlingsreformen sett fra en stor kommunes ståsted
Kasuistikk.
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Forelesning Kurs 1.1 Litteratur, se undervisningsplanen
Informasjonsbehov i en klinisk hverdag Kreftpasienter Akutte hendelser
Generelle muskulære plager uten tegn til somatisk sykdom
Hypertensjons-diagnostikk og grenser Knut-Arne Wensaas
IKP – basert på risiko- og sårbarhetsvurderinger i egen virksomhet
Eldre & bevegelse Et møte med brukere av eldresentre
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Psykiatri på reisen Foredrag for FIRM
Klinisk aktivitetsavdeling (KLA)
Revmakirurgi og føtter
Hverdagsrehabilitering Del 1 Hverdagsrehabilitering – hva er det?
Fysisk aktivitet på Mørkved Sykehjem.
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
PreOB-prosjekt Salten Prehospital observasjons og behandlingsenhet Prosjektleder Anne Karin Forshei Tromsø 25.mai 2010 Saltdal kommuneSteigen kommuneMeløy.
Fylkesmøte NSF Sarpsborg Virtuell avdeling: Visjon: Flere gode år i eget hjem med høy kvalitet på kommunale helsetjenester.
Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i Helse Sør-Øst og.
”Hva når urinlekkasjen består” Oppfølging og utredning hos uroterapeut
Forebyggende og behandlende tiltak for å ivareta nyrefunksjonen hos den postoperative pasient 02/10-07.
Hvordan-hva-hvorfor-hvem? Delirium - akutt forvirring, ett varsel på akutt sykdom, med fokus på den eldre pasienten Sykepleier Anette Halseth Carlmar,
KOMITE FOR HELSE OG SOSIAL SLAGBEHANDLING I AKUTTFASEN HÅKON T. NORDLI, KLINIKKDIREKTØR NEVROKLINIKKEN.
Prehospital håndtering av cerebrale problemstillinger Tom Helge Vik Tollefsrud, Fagutvikler Prehospital klinikk, ambulanseseksjonen
Foto: Geir Hageskal KAD – Kommunal Akutt Døgnenhet - Trondheim Gaute Skjærseth Lege før turnus, Øya Helsehus.
M.Rø RYGGPLAGER Magne Rø. M.Rø Sykehistorie 55 år gammel sjømann som måtte gå i land pga smerter i beinet (isjias?) for 5 år siden.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
Corpus callosumcorticospinal tract optic radiation anterior thalamic radiation cingulum inferior occipitofrontal fasciculus uncinate fasciculus inferior.
1 Genetisk veiledning Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU.
ABBA – STROKE study PhD student Marie H. Ursin Bærum sykehus, Vestre Viken HF.
Raskt progredierende demens Geir Rørbakken Sørlandet sykehus Arendal.
Smertekartlegging når pasienten er dement Marianne Gjertsen, studieansvarlig, stipendiat 2011.
Nettbasert prosedyrebok – demensutredning i spesialisthelsetjenesten Renate Pettersen Kvalitetsutvalget i NGF.
Demens. Hjerneorganisk syndrom kjennetegnet ved Ervervet kognitiv svikt Svikt av emosjonell kontroll Sviktende funksjonsevne i forhold til dagliglivets.
Retningslinjer for klinisk praksis
Atypisk parkinsonisme
Somatisk Status Presens
Kap 1 - Hjerne Hvis hjernen skades før, under eller etter fødselen, kan det medføre en eller flere følgende tilstander: utviklingshemming cerebral parese.
Drammen Diana Pareli og Janne Gundersen
Ambulansebestilling Bruk av ambulanse
Stato-Kinetisk illusjon av bevegelse i forhold til omgivelsene.
Geriatrisk ABC Hogne Sønnesyn Geriatrisk seksjon, medisinsk avdeling
AKUTT KONFUSJON Ass.lege Lill Mensen, Generell Indremedisinsk avdeling, Ullevål sykehus
AKUTT FUNKSJONSSVIKT HOS ELDRE.
Belastnings-EKG =Arbeids-EKG =AKG =AEKG
Synkope ( T-LOC). Transient lost of consciounes.
Prosjektsykepleier Synkope
Sjukepleie ved Parkinson sjukdom
Utviklingshemmede Ikke en ensartet gruppe, men enkeltindivider med store ulikheter både i grad av utviklingshemning og typer av funksjonsnedsettelse. Medfødt.
NSFLIS FAGKONGRESS ÅLESUND Eivind Hustad Vinjevoll
Utskrift av presentasjonen:

Prosedyre for Utredning Og Behandling Av Fall Geir Rørbakken Aust Agder sykehus

Fallprosedyre Bakgrunn Hvordan skal en god prosedyre være? Fall og synkope Prosedyren med EB grunnlag

Fallprosedyre Bakgrunn Kvalitetsutvalget NGF Demensutredning Fallutredning/behandling Forespørsel til miljøene Samarbeid Uforutsette hendelser…

Fallprosedyre Prosedyre Ikke for detaljert men tilstrekkelig omfattende EB vs erfaring Oppdatert Tilgjengelig Bok Dataversjon (PDA?) Hyperlinker

Fallprosedyre Fall other than as a consequence of the following: sustaining a violent blow, loss of consciousness, sudden onset of paralysis (as a stroke), an epileptic seizure..” “..an event which results in a person coming to rest inadvertently on the ground or other lower level, and other than as a consequence of the following: sustaining a violent blow, loss of consciousness, sudden onset of paralysis (as a stroke), an epileptic seizure..” Kellog International Working Group1987

Fallprosedyre Syncope usually leading to falling “Syncope is a symptom, defines as a transient, self- limited loss of consciousness, usually leading to falling. The onset of syncope is relatively rapid, and the subsequent recovery is spontaneous, complete, and usually prompt. The underlying mechanism is a transient global cerebral hypoperfusion” Task Force on Syncope Eur Soc Cardiology 2001

Fallprosedyre Separate prosedyre for fall og synkope ? Pasient uten “merkelapp” Multifaktoriell bakgrunn Vansker med anamnese Mangler observatør Kognitiv svikt Hierarkisk prosedyre? Akuttsituasjon vs elektiv utredning? Hyperkobling gir mulighet

Fallprosedyre Hensikt Sikre tilfredsstillende diagnostikk og behandling av gjentatte fall på spesialistnivå.

Fallprosedyre Bakgrunn Fall er hyppig blant eldre og gamle og ved siden av skader medfører gjentatte fall til funksjons svikt, redsel for nye fall og instituasjonalisering.

Fallprosedyre Forutsetninger Prosedyren gjelder for residiverende fall med samtidig forflytnigs- /mobilitetsvansker. Ved akutte fall hos gamle vil diagnostikk av eventuell skade, underliggene akutt sykdom og årsak til eventuell syncope ha første prioritet. Fall kan, som delir, være et uspesifikt symptom på akutt sykdom hos gamle.

Fallprosedyre Anamnese Omstendigheter ved fallet. Eventuelt komparentopplysninger dersom pasienten ikke husker hva som skjedde. Hvorfor husker pasienten ikke? Bevisthetstap? Endret mental tilstand etter fallet? Redsel for nye fall? Ledsagende symptomer.Svimmelhet (uspesifikk eller rotatorisk/gyratorisk vertigo?),hjertebank, sykdomsfølelse, symptomer som gir mistanke om blodtrykksfall, smerter, nyoppstått ørersus/hørselstap.

Fallprosedyre Hva gjorde pasienten like før fallet?Utløsende/forverrende forhold; forverres ved mørke? ved ujevnt underlag? ved hodebevegelse? forskjell ved opp-/nedforbakk? Konsekvenser for det daglige liv Medikamenter; nye? Alkohol?

Fallprosedyre Funksjonsvurdering ADL/IADL MMS syn/hørsel «get up and go test» 20 s kvalitativ observere hvordan pasienten kommer seg opp av/ned i stolen og hvordan pasienten går; hesitasjon, medbevegelighet, skrittlengde/-høyde, avstand mellom føttene, sidedeviasjon, ustøhet når pasienten vender etter 3m

Fallprosedyre undersøk om pasienten kan stå med parallelle bein, semitandem, tandem og ett ben fallprovokasjon-støt mot sternum, rotasjon i nakke, ekstensjon i rygg, strekke seg opp, bøye seg ned; adekvat postural respons?

Fallprosedyre Somatisk undersøkelse BT inkludert ortostatisk prøve bilyd cor og halskar føtter, tegn til feilstillinger i ledd, leddbevegelighet ernærings-status Veiledende undersøkelse: Hallpikes manøver ved mistanke om benign stillingsvertigo

Fallprosedyre Supplerende undersøkeølser Blodprøver som ved demensutredning samt CK, urin stix EKG CT Avhengig av funn/anamnese vurdere EEG 24 t-EKG, ECHO ENG, EMG MR av columna vippetest henvisning til annen spesialist (ØNH, nevrolog)

BALANSE Vansker med komme opp av/ned i stolmyopati, artritt, parkinsonisme/P.sykdom, ortostatisk hypotensjon, dekondisjonering Ustøhet ved nakkebevegelsedegenerative forandringer i C-columna, benign stillingsvertigo, nevronitt Ustøhet ved støt mot sternumparkinsinisme/p.sykdom, normal- trykkshydrocephalus, ryggproblemer, en rekke CNS sykdommer GANGE Redusert skritt-høydeCNS sykdommer, multippel sensorisk svikt (syn, hørsel,vestibular, proprioceptiv), redsel for å falle Ustøhet på ujevnt underlagredusert propriocepsjon, svakhet i ankelledd Ustøhet når vender under gangeparkinsonisme/P. sykdom, multippel sensorisk svikt, sykdom i cerebellum, hemiparese, synsfelts-utfall Økt sidedeviasjon ved gangesykdom i cerebellum, multippel sensorisk svikt, sensorisk eller motorisk ataxi

Fallprosedyre Behandling/oppfølging Gangvansker/falltendens hos gamle har ofte en multifaktoriell årsaksbakgrunn; intervensjon må derfor også være multifaktoriell. Behandlbare enkelttilstander vil likevel være viktig å oppdage.  Kirurgi (aktuelt ved f eks artroser og myelopatier)  Korrigere sansesvikt  Sanere medikasjon  Vit B 12 ved påvist mangel  Ernæring, henvise ernæringsfysiolog?

Fallprosedyre Henvisning til fysioterapeut. Trening, både styrke-, utholdenhets- og balansetrening er aktuelt, selv i høy alder, dersom pasienten er motivert «Safe-Hip» hoftebeskytter med dokumentert beskyttende effekt mot brudd hos gamle i institusjon Vurdere hjemmeforhold. Henvisning til ergoterapeut i bydelen for gjennomgang av «snublefeller» i hjemmet

Fallprosedyre Lenker Litteratur Get up and go IADL/ADL ……