Om TPO: Utdrag fra artikkel Berit Bratholm: 12.1.10.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kilde: Yes!! Gruppe: Julie Veronica Frank Gruppe: Veruska Øystein DL Anita Gruppe: Espen Geir Irmelin Gruppe: Ann-Magritt Øystein LK Susana.
Advertisements

Regning i alle fag Ungdomstrinnsatsningen
Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag Institutt for helse og samfunn Det medisinske fakultet TRANSFORMASJON AV VITENSKAPELIGE TENKE -, ARBEIDS- OG VURDERINGSMÅTER.
Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
Kan læringsutbytte dokumenteres?
Utviklingsprosjekt Region nord Mål for dette året • Finne et interesseområde/tema ( 3-4 samarbeider) • Planlegge undervisningen med grunnlag.
H.Høie/N.Dolve april 2005 Oppgaveløsning i pedagogikk
Tilpassa opplæring Utdanningsavdelingen v/Anne Marie Strømhaug
Forskningsbasert?. StLs definisjoner »Forelesere –Med aktivt forhold til FoU –Som kjenner vitenskapelig metode –Som er oppdatert på sitt fagfelt –Som.
”Vurdering av hjemmesider” ”Vurdering av hjemmesider” en undersøkende oppgave om førsteklassenes hjemmesider. Av Fouzia, Benedicte og Svein.
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Veiledet lesing Mørkved skole
STASJONSUNDERVISNING
Informasjon om undervisningsopplegg om «språk og læring»
Tilpasset opplæring AU 1
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Ungdomstrinn i utvikling
Praksis i ny grunnskolelærerutdanning
Ra i første rekke ? læring med IKT Presentasjon ved Berit Bratholm , Høgskolen i Vestfold.
Elevundersøkelsen 5. – 7. trinn Motivasjon og innsats Vår 2011Vår Motivasjon (interesse for å lære) Grønn 1.2 Innsats Grønn 1.3 Lyst.
Prosjektsamling 5. mars Fra julebrevet: – det hjelper ikke å redusere klassestørrelsen dersom lærerne fortsetter med den samme undervisningen. Nordlandsforskning.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Lærerutdanning 2005 Leikny Øgrim, Monica Johannesen IT-seksjonen Personalseminaret, LU
LP og evidens i undervisningen
Et aksjonsforskningsprosjekt på vei…… ”Lære og lede i praksisfellesskaper” Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø.
1 Erfaringer fra skoleeier (Trondheim kommune) Rapporter fra/samtaler med skoleledere Hva lærerne rapporterer PPU−studentenes FoU-arbeid Vurdering for.
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Høgskolen i Oslo Den digitale hverdagen – fagdag for de uavhengige forlagene Valg og vurdering av digitale læringsressurser Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen,
Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
KUNNSKAPSLØFTET Rakel.K.Rohde Næss. Tradisjonelt syn på læring og undervisning Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Mattias Øhra 2008.
FoU i Praksis 2004 Trondheim Berit Bratholm og Kristin R. Tholin.
Didaktikk knyttet til arbeidet i Besøkssenteret vår 2008 Tilpasset opplæring Elevaktiv undervisning LK06 – kompetansemål og de fem grunnleggende ferdighetene.
Tilpasset opplæring i et historisk perspektiv
”Jeg tror begrepet tilpasset opplæring er et mektig begrep
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT ). Hensikten med Ny Lærerutdanning på Ungdomstrinnet ( LUT ) Utvikle den faglig kompetente læreren. Utvikle den.
Forskjell på folk. Krav om differensiering i norsk skole
Ulike perspektiv på læring, «Hverdagspedagogikk»
OM BRUK AV DIGITALE MAPPER PÅ TO GRUNNSKOLER Hvordan kan digitale mapper skape produktive læringsprosesser for elever? Berit Bratholm: Høgskolen i Vestfold.
Vurdering for læring Camilla Wiig, 3.nov.2011.HIVE.
1 Intro kartlegging Matematikk LUB Fredag Elise Klaveness.
TPO, mappemetodikk og grunnleggende ferdigheter Rakel.K.R.Næss Anne-Beathe Mortensen-Buan.
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Basert på Brandsford et. Al   Hva vet vi på grunnlag av nyere forskning samlet sett?  Tre nøkkelaspekter ved læring og undervisning:  Elevsentrering.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Klasseledelse: Oppstart av en undervisningstime Berit Bratholm:
Elevundersøkelsen 2015 Består av temaene; trivsel, motivasjon, hjem-skole, støtte fra lærerne, arbeidsfordeling og læring, vurdering og læring, medvirkning,
Elevvurdering og tilpasset opplæring Berit Bratholm:
Den energiske læreren Vil du bli noe stort? En lærer har stor påvirkning på andres liv. Som lærer kan du gi barn og unge de beste forutsetninger for å.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet ( LUT ) Mattias Øhra 2009.
Hvordan knytte refleksjon til faglitteratur?
Hvordan knytte refleksjon til faglitteratur?
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT )
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Hvorfor utvide klasserommet? B – Samarbeid
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
RPHO regional plan for et helhetlig opplæringsløp
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Hvorfor utvide klasserommet? B – Samarbeid
”Hverdagspedagogikk” (Bruner 1997)
Tilrettelegging for elever med stort læringspotensial B – Samarbeid
Lekpregede læringsaktiviteter B – Samarbeid
Tilrettelegging for elever med stort læringspotensial B – Samarbeid
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Forskjell på folk. Krav om differensiering i norsk skole
Utskrift av presentasjonen:

Om TPO: Utdrag fra artikkel Berit Bratholm:

Studentuttalelse ”Jeg tror begrepet tilpasset opplæring er et mektig begrep. Jeg tenker at det er et begrep som innebærer å se enkelteleven i fellesskapet. Man kan kanskje kalle det oppfølging av hvert individ.” Student Lut 3

Metode Løkensgard Hoel «blir inspirert av ønske om å forstå det spesielle ved ein situasjon. Kombinert med behovet for å forstå, er behovet for endring» (Hoel 1997: 380). Lærerforskning: Læreren undersøker sine egne undervisningsopplegg og ønsker også en forbedring av opplegget. Det kan blant annet være lærerens bruk av læremidler i undervisningen og selve utformingen av studentenes arbeidsoppgaver i et utvalgt emne.

Forskning om TPO 1976 fram til 2007: (Kristiansen 2007: 10–11). 1Tilpasset opplæring utgjør en skolepolitisk drøm om at skolen skal kunne gi hver enkelt elev, uansett forutsetninger, en opplæring som er tilpasset disse forutsetningene. 2Tilpasset opplæring er knyttet til organisering og differensiering av undervisningen til de enkelte fag. 3Tilpasset opplæring er rettet mot spesialundervisning og elevens behov for slik undervisning.

Teori Produktive læringsbetingelser i klasserommet (Engle og Conant 2002: 400–401). Med de fire stadiene får lærerne hjelp til å sekvensiere, det vil si å dele opp studentenes læringsarbeid. Som et resultat av dette kan læreren reflektere over sin pedagogiske praksis i lys av denne modellen. De fire prinsippene er (min oversettelse fra engelsk):

Fire stadier: 1problematisering: Studenter blir oppmuntret til å befatte seg med intellektuelle problemer 2autoritet: Studenter blir gitt autoritet til å påpeke slike problemer 3ansvar: Studenters intellektuelle arbeid blir tatt på alvor overfor andre og i forhold til faglige standarder 4ressurser: Studenter blir utfordret med alle tilgjengelige ressurser til å gjøre alle de tre punkter

Differensieringsformer Elevenes læreforutsetninger og læringspotensial Nivå og tempo Organisering av skoledagen Arbeidsmåter og arbeidsmetode (Dale og Wærness 2006: 79–116)

Mappeoppgaven: Etter å ha intervjuet en ungdomsskoleelev om tema fremtidsorientering med hensyn til valg av videre utdanning, hvilke refleksjoner gjør du deg rundt egen rolle som lærer og tematikken TPO? Knytt gjerne inn teori i refleksjonene.

Student om TPO: ”Hva er så tilpasset opplæring? Jeg kommer ikke til å komme med noe svar men heller noen tanker rundt det jeg mener er viktig å forholde seg til både i forhold til den enkelte elev, hver enkelt klasse, skolen som arena og utdanningssystemet. … Det er ingen felles plattform for hvordan man skal tolke og forstå differensiering og tilpasset opplæring, hver skole definerer dette på sin måte. ”

Studenter om TPO: ”Når jeg blir lærer, ønsker jeg selvsagt å gjøre hva jeg kan for å tilpasse opplæringen min etter beste for evne hver enkelt elev. Ikke et enkelt mål når man ser situasjonen i dagens skole. Men, hvorfor se etter problemer, hva med å vri om på flisa og kalle det utfordringer? En hverdag kan da aldeles aldri få for mange utfordringer!?”

Student om TPO: Man kan koble tilpasset opplæring opp mot treningslære. Og treningsplanlegging. Her kommer man ikke unna begreper som for eksempel variasjon, mengde trening, grunnlagstrening, situert trening, eller restitusjon etter trening, og jaggu gjør man det ikke i fagene på skolen heller.

Student om TPO: ”Utfordringen for meg i fremtiden blir å kunne finne eller justere oppgaver, metoder og arbeidsmåter som best passer hver enkelt elev.”

gammel og ny mappeoppgave Gammel: Etter å ha intervjuet en ungdomsskoleelev om tema fremtidsorientering med hensyn til valg av videre utdanning, hvilke refleksjoner gjør du deg rundt egen rolle som lærer og tematikken TPO? Knytt gjerne inn teori i refleksjonene. Ny: Lag et undervisningsopplegg i matematikk i 8. klasse på emnet algebra, der dere tilpasser opplæringen og legger vekt på elevaktivitet. I denne oppgaven bruker dere de kildene som er anvendt i forelesningene.

Om en mappeoppgave Det nye med denne oppgaveteksten i forhold til den forrige er: refleksjon i fag refleksjon i praksis refleksjon sammen med andre i læringsfellesskapet Anvendelse av forelesningenes kilder i oppgaven

Hva ville jeg gjort annerledes? Et av de seks hovedperspektivene i undervisningsopplegget, kompetansekrav til lærere, gjelder også for lærere i lærerutdanningen. Vi må styrke vår kompetanse i tilpasset opplæring, særlig med å kunne tenke noe om å gjøre TPO. Dette som en forutsetning for at lærerstudenter og praksisfeltet blir bedre på det samme området. Lærere i lærerutdanningen må bli dyktigere i å konkretisere sine emner for studentene. Dette for at vi lærere kvalifiserer oss sammen med studentene i TPO. Én ting er å snakke om tilpasset opplæring, en annen ting er å gjøre det i studiet og i klasserommet.

Kilder: Bratholm,B. (2009): «Jeg tror begrepet tilpasset opplæring er et mektig begrep». En drøfting av eget undervisningsopplegg om tilpasset opplæring i lys av studentbesvarelser I: Aagre,W. Lærerutdanning på ungdomstrinnet. Gyldendal. Dale, E.L og Wærness, J. (2006) Differensiering og tilpasning i grunnopplæringen. Rom for alle – blikk for den enkelte. Oslo: Cappelen forlag. Kristiansen, A. (2007) Lik rett til kunnskap. En epistemologisk studie av tilpasset opplæring og sosial seleksjon i utdanning. Dr. polit. avhandling, Universitetet i Tromsø. Engle, R.A. og Conant, F.R (2002) Guiding Principles for Fostering Productive Disciplinary Engagement: Emergent Argument in a Community of Learners Classroom. Cognition and Instruction, 20 (4), 399–483.