Tilrettelegging for elever med stort læringspotensial B – Samarbeid

Presentasjon om: "Tilrettelegging for elever med stort læringspotensial B – Samarbeid"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tilrettelegging for elever med stort læringspotensial B – Samarbeid
Modul 2 Tilrettelegging for elever med stort læringspotensial B – Samarbeid

2 Mål Målet med denne modulen er å utvikle:
forståelse for at elevgruppen er mangfoldig og trenger ulike utfordringer kunnskap om læringsbehovene til elever med stort læringspotensial ferdigheter i å differensiere undervisningen for elever med stort læringspotensial

3 Tidsplan for denne økta
Aktivitet Tid Oppsummer forarbeid i grupper 15 minutter Faglig påfyll 40 minutter Planlegg differensiert undervisning 30 minutter Totalt 85 minutter

4 Oppsummer forarbeid 15 minutter

5 Gruppearbeid (10 min) Bruk notatene fra forarbeidet og oppsummer:
Hvilke momenter i artikkelen mener du er viktige, interessante og/eller overraskende, og hvorfor mener du det?

6 Felles oppsummering (5 min)
Hver gruppe presenterer kort: Velg ett moment i artikkelen dere vil trekke frem som spesielt interessant og/eller overraskende, og hvorfor mener dere det?

7 Faglig påfyll 40 minutter

8 Argumenter for differensiering
elever har behov for undervisning som tar hensyn til deres forutsetninger og læringsbehov når de skal tilegne seg nytt og komplekst stoff differensiering er en forutsetning for at elever skal utvikle forventning om mestring og erfare mestring differensiering er viktig for elevenes motivasjon og utvikling av deres læringspotensial mangel på differensiering kan føre til underprestering og lav motivasjon

9 Differensieringstiltak
Det er vanlig å dele differensieringstiltakene inn i to hovedgrupper: Pedagogisk differensiering: Læreren varierer tilnærminger og tilpasser innhold, arbeidsprosess og oppgaver til elevenes potensial, motivasjon, kunnskapsnivå og læringsstil. Dette gjøres gjennom å legge vekt på kreativitet, interesser og dybdelæring. Organisatorisk differensiering: Elevene grupperes på bakgrunn av ulike kriterier. For deler av opplæringen kan elevene grupperes etter nivå både i heterogene og homogene grupper. Samarbeid på tvers av trinn og forsering er andre former for organisatorisk differensiering.

10 Fire viktige elementer
Dybdelæring, utforskende undervisning, samarbeidslæring og metakognisjon er viktige elementer for alle elever, men spesielt viktige for elever med stort læringspotensial. Videre skal vi se på hvordan vi kan arbeide med disse fire elementene fra et differensieringsperspektiv.

11 Dybdelæring – en målsetting som forutsetter differensiering
«Å gi rom for dybdelæring forutsetter at skolen tar hensyn til at elevene er forskjellige og lærer i ulikt tempo og med ulik progresjon. Det krever kunnskap om hvordan elever lærer, hva de kan fra før, og forutsetter tett oppfølging av den enkelte.» (Overordnet del, LK20)

12 For å legge til rette for dybdelæring bør det tas hensyn til
at elever får tid og ressurser til å videreutvikle ferdighets- og kunnskapsområder hvor måloppnåelsen allerede er høy. Aksepter at enkeltelever blir eksperter innenfor utvalgte og prefererte emner/fag, og at elevers potensial ikke trenger å være like stort innenfor alle emner/fag at elevenes interesser og mestringsforventninger har betydning for deres motivasjon. Undervisning som tar utgangspunkt i elevenes sterke sider vil styrke motivasjonen

13 Refleksjon – dybdelæring
Drøft med en kollega (10 minutter): Hvordan differensierer jeg for å legge til rette for dybdelæring for elever med stort læringspotensial? Bruk gjerne vedlagt tabell om dybdelæring (pdf).

14 Utforskende undervisning
Gjennom utforskende undervisning skal elevene utforske og undersøke en problemstilling. De skal planlegge løsningsmetoder, forklare og begrunne løsningene, og oppmuntres til å stille nye spørsmål som de skal prøve å finne svar på. La elevene arbeide med autentiske problemstillinger. Gi de muligheter for å samarbeide med eksterne aktører og presentere resultater for et autentisk publikum, for eksempel i en lokalavis. Ingen aktiviteter er selvdifferensierende i seg selv. Læreren er en viktig sparrings- og samarbeidspartner i læringsprosessen.

15 Samarbeidslæring Elever med stort læringspotensial trenger positive samarbeidserfaringer for å utvikle positive holdninger til samarbeid og for å utvikle sitt kognitive potensial. Samarbeidslæring er en ferdighet som må øves og læres, også for denne elevgruppa. Disse elevene tar ofte en uforholdsmessig stor del av arbeidsmengden i gruppearbeid. Dette kan løses ved at elevene i perioder får samarbeide med elever på samme nivå, noe som også kan bidra til at elevene kan arbeide på et høyere faglig nivå. Tilrettelegging for læringsmiljø hvor elever med stort læringspotensial kan samarbeide med elever i andre klasser/skoler (online) kan være en god strategi.

16 Refleksjon (15 minutter)
Med tanke på elever med stort læringspotensial, drøft punktene under med en kollega (10 minutter). Hvorfor kan utforskende undervisning være verdifullt for elevenes samarbeidslæring? Hvordan grupperes dine elever i gruppearbeid? Hvilke muligheter er det på deres skole for å tilby samarbeid på tvers av trinn? Oppsummer ulike erfaringer og løsninger i plenum (5 minutter)

17 Den metakognitive eleven
reflekterer over egen læringsprosess reflekterer over og tilpasser egne læringsstrategier er bevisst egen læringsprogresjon behersker behovsutsettelse og selvkontroll

18 Den metakognitive eleven
Elever med stort læringspotensial er ikke nødvendigvis selvstendig lærende. Noen av disse elevene utvikler metakognitive ferdigheter på egen hånd, men de fleste trenger hjelp til dette. Mangel på støtte i metakognitive prosesser kan være et hinder for videre utvikling. «Hvis vi roser elevene for noe de kontrollerer selv (energi, konsentrasjon, viljestyrke og så videre), gir vi dem styrke til å utvikle seg. Hvis vi roser dem for noe de tar for gitt (som klokhet, naturtalent, en begavelse osv.), sier vi indirekte til dem at de ikke selv har noen innflytelse på sin egen suksess eller fiasko.» (Nottingham, 2013, s.46)

19 Planlegg differensiert undervisning
30 minutter

20 Planlegg og gjennomfør en læringsaktivitet
Samarbeid i grupper Velg en aktivitet på eller som er egnet til trinnet dere vil gjennomføre undervisningen på. Bruk undervisningsnotatet under planlegging og gjennomføring. I lærerveiledningene på og finner dere forslag til mulige tilnærminger og utvidelser av aktivitetene.

21 Tilrettelegging for elever med stort læringspotensial D – Etterarbeid
Modul 2 Tilrettelegging for elever med stort læringspotensial D – Etterarbeid

22 Mål Målet med denne modulen er å utvikle:
forståelse for at elevgruppen er mangfoldig og trenger ulike utfordringer kunnskap om læringsbehovene til elever med stort læringspotensial ferdigheter i å differensiere undervisningen for elever med stort læringspotensial

23 Tidsplan for denne økta
Aktivitet Tid Del erfaringer i grupper 20 minutter Oppsummer i plenum Veien videre 10 minutter Totalt 50 minutter

24 Del erfaringer i grupper (20 minutter)
Del erfaringer fra utprøvingen i små grupper: Differensiering Hvilken oppgave valgte du? La undervisningen til rette for dybdelæring, utforsking, samarbeidslæring, metakognisjon? Opplevde du noen utfordringer i planlegging og/eller gjennomføring av opplegget?

25 Oppsummer i plenum (20 minutter)
Oppsummer erfaringer i plenum.

26 Veien videre (10 minutter)
Se gjennom Introduksjon og A – Forarbeid i neste modul.

27 Kilder Arnbak, E. (2003). Faglig læsning – fra læseproces til læreproces. Gyldendal, København. Elung, T. (2017). Lær elevene å lære! Om læringsstrategier og aktive hjerner. Pedlex, Oslo Kim, K. H., Kaufman, J. C., Baer, J., & Sriraman, B. (2013). Introduction to creatively gifted students are not like other gifted students: Research, theory, and practice. Creatively Gifted Students Are Not like Other Gifted Students: Research, Theory, and Practice, 1-2 Nottingham, J. (2013). Nøglen til læring – hvordan oppmuntrer og inspirer du til optimal læring? Dafolo, København. NOU 2016:14 (2016) Mer å hente — Bedre læring for elever med stort læringspotensial. Olsen, M.H. (2017). Elever med stort læringspotensial – tilpasset opplæring. Pedlex. Taber, K. S. (2007). Science education for gifted learners? I K. S. Taber (Red.). Science Education for GIFTED LEARNERS. New York, Routledge: 1-14. Woolfolk, A. (2004). Pedagogisk psykologi. Tapir akademisk forlag, Trondheim