Forventninger til FMLA-skog Direktør Janne Sollie Skogfaglig samling, Selbu

Hvorfor bryr vi oss om skog? Hva er DNs rolle og samfunnsoppdrag? Gjennomføre vedtatt politikk –skog er en ressurs som skal brukes –biologisk mangfold skal bevares –vern av skog, med vekt på frivillig vern Synliggjøre konsekvenser av politikk –konsekvenser for naturmangfold –å utrede konsekvenser er ikke å kritisere

Skog er viktig Skog som produsent av fiber og trelast Skog som kilde til bioenergi Skog som karbonlager Skog som økosystem og habitat for arter Skog som rekreasjonskilde Det knytter seg målsettinger og samfunnsinteresser til alle funksjoner skogen har.

Skogen må brukes klokt både naturmangfoldet og trevirket er en betinget fornybar ressurs både bruk og vern gode løsninger forutsetter kunnskap, kommunikasjon og tillit

Biologisk mangfold i skog Viktig å være klar over skoghistorien. Dagens situasjon er et resultat av flere hundre års intensiv drift. Stor ressursoppbygging siste 100 år. Norsk skogbruk er mer variert og tilpasset enn i våre naboland. Positiv utvikling i mengde gammelskog og død ved. Rødlista: økosystemet med flest trua og nær trua arter.

DN mener: Norge lever av verdiskaping, bl.a basert på naturressursene Skogbruk er en ønsket aktivitet med store ringvirkninger Skogen har vært hardt utnyttet i flere hundre år Tilveksten er stor og gir muligheter for framtiden Effektivt skogbruk krever effektivt vegnett Skogbruket har innført mange gode ordninger for å ta miljøhensyn Skogen er sentral i klimasammenheng  Dette er en del av rammene som hele miljøforvaltningen skal arbeide innenfor

DN mener: Norge har en særpreget natur i europeisk sammenheng Skogbruk har stort potensiale til å påvirke naturmangfoldet Naturmangfoldet er en kollektiv ressurs Bredde i kunnskap og meninger er forutsetning for bærekraftig skogbruk Åpen forvaltning er en forutsetning for legitimitet Offentlig forvaltning forvalter fellesskapets interesser  Dette er en del av rammene som hele skogforvaltningen skal arbeide innenfor

Målkonflikter ? Skogpolitiske mål: Øke verdiskapingen i skogsektoren Øke avvirkningen Øke tilveksten Ruste opp kystskogbruket Effektivt vegnett Miljøpolitiske mål: Ivareta naturmangfold Ivareta INON-områder Økt skogsvern Ivareta truede arter og naturtyper Hindre spredning av fremmede arter Sikre høy rekreasjonsverdi

Staten har ansvar for helheten Alle må avveie politikkområder Aktivt skogbruk Verneområder INON Utvalgte naturtyper Prioriterte arter Karbon lager Fremmede treslag

Utfordringer for FM Konflikter kan utløses av omfang, hvor og på hvilken måte politikken følges opp Løsninger forutsetter nyansering av: –Hvor ulike aktiviteter er ønskelige og hvor de ikke er ønskelige –I hvilket omfang de bør gjennomføres Løsninger forutsetter evne til å avveie ulike politikkområder Viktig: vi kan ikke utrede eller avveie oss ut av alle problemstillinger. Det må også gjøres valg.

Naturmangfoldloven § 1: ”Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.”

Naturmangfoldloven Innfører miljørettslige prinsipper –Samlet belastning –Føre-var –Kostnadsdekning –Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Gjelder i alle sektorer ved beslutninger som berører naturmangfoldet

Utenlandske treslag – forslag til ny forskrift Regulering under naturmangfoldloven: Loven stiller krav om tillatelse før utsetting Økt vekt på å unngå spredning og negative effekter Avveininger mellom samfunnsnytte og risiko for å skade naturmangfoldet Tillatelser av mer generell karakter for utsetting av juletrær og pyntegrønt

”Klimakur 2020” En opplisting av mulige klimatiltak i Norge Hvilke som skal settes i verk er et politisk spørsmål –Blir vurdert bl.a. i klimameldingen som kommer til vinteren Oppdrag fra MD til DN: –Hvilke konsekvenser kan tiltakene i Klimakur 2020 få for naturmangfoldet?

Effekt på naturmangfold og friluftsliv stor effekt 20 % Kan innebære noe konflikt, - men kan ivaretas gjennom dagens forvaltnings- regimer Bør gjennomgås nøye hvis de skal inngå i klimameldingen

KLIMAKUR Økt avvirkning av skog til 15 mill. m3 Planting av skog på 5 mill. dekar Tiltakene DN mente er mest konfliktfylte:

Kunnskapsgrunnlag Foto: Mareano Foto øverst: Jon Klepsland Foto: Skogbrukets kursinstitutt Kunnskap om: Driftsteknikk Skogskjøtsel Tilvekst og CO2 binding Landskapsøkologi Naturtyper, arter og interaksjoner mellom arter Foto: Lars Løfaldli

Kunnskap om skog og miljø Skognæringen bidrar til viktig kunnskap –Miljøregistrering i skog (MiS) Artsdatabanken produserer: –Norsk rødliste for arter 2010 –Norsk rødliste for naturtyper 2011 –Norsk svarteliste for 2007 (rev. planlagt) Skog og Landskap: –Landskogtakseringen Nasjonalt program for kartlegging og overvåking: –Stedfestet info om arter og naturtyper Naturindeks for Norge –Utviklingstrender for hovedøkosystemene

Biologisk mangfold i skog Hva ser vi som viktige fokusområder framover: –Areal biologisk gammel skog –Mengde død ved i grove dimensjoner –Effekter av unaturlig tette bestand –Effekter av habitat- fragmentering –Effekter av fremmede arter –Effekter av klima – endringer

Oppsummering: forventninger til FMLA-skog Bidrar til å avveie ulike politikkområder Melder prinsipielle utfordringer tilbake til SLF og DN Bruker all tilgjengelig miljøinformasjon Forvaltning som bygger på planer, prinsipper og forutsigbarhet Aktiv bruk av NML God rolleforståelse Foto: Kim Abel

Hva vil vi? Samarbeid om kunnskapsutvikling Mer samarbeid mellom forskningsinstitusjoner Samarbeid med SLF om felles utfordringer Tettere samarbeid med skognæringen Alle som jobber med skog må ta alle stortingets politikkområder innover seg

Takk for oppmerksomheten! Foto: Lars Løfaldli