-Ein tydeleg medspelar IKO arbeidet Atlanten videregående skole og Kristiansund videregående skole

IKO-koordinator3

IKO Identifisering, Kartlegging og Oppfølging  Eleven identifiseres og kartlegges i grunnskolen ( I og K ). Dette kan ofte være elever som «underyter» og «spiller» mye.  Oppfølgingen (O) skjer i videregående skole med etablering av Fokusgruppe om sommeren ( juni /juli ) før skolestart.  Det bør være en IKO ansvarlige på skolen.  Elevene søker med B – skjema 1. mars (krysser av for IKO).  Skolen bruker ca. 1% ressurs per IKO elev til IKO ansvarlig. Kontaktlærer med mer en 2 IKO elever i klassen bør få en byrdefull tidsressurs. IKO avlaster kontaktlærer, elevtjenesten, og skal bidra til å øke gjennomføringen i videregående skole. IKO-koordinator4

IKO- Fokusgrupper Formål: – Hindre frafall ---- ikke best mulig karakterer ! – Være i forkant – ikke etablert på oppståtte problemer og utfordringer eleven har hatt – Støtte ungdom – lytte – Plassere ansvar – Løsningsfokusert IKO-koordinator5

IKO for ungdomsskolen a) Identifisering (10.trinn) Karaktersnitt lavere eller lik 2,5 Karaktersnitt på 2,51- 3,5 og fravær høyere enn 10% Karaktersnitt på 3,51-4,0 og fravær høyere enn 15% b) Kartlegging og dokumentasjon (10.trinn) Hvilke elever bør gå mot full kompetanse Hvilke elever bør gå mot grunnkompetanse Elevens yrkesinteresse, behov for tiltak, læreforutsetninger c) Oppfølging i videregående skole Ungdomsskolen og videregående skole samarbeider i overgangsfasen Det søkes på B – skjema. Melding fra avgiverskole om utfordringene Framdriftsplaner - Intervjuguide - Tiltaksplan - Rett elev på rett plass IKO-koordinator6

Kontaktfase HØST IKO ansvarlig innkaller til 2. møte – Bestemme deltakere (om dette ikke er gjort før) – Legge møteplan for resten av skoleåret eller terminen – Bestille et fast møterom ( litt servering) Dagsorden for FOKUSGRUPPEMØTE: - Trivsel - Oppmøte - Faglige forhold Kartlegging og erfaring av IKO arbeidet, og hvordan IKO har fungert for elev, foresatte, kontaktlærer og rådgiver: IKO-koordinator7

Kontaktlærer sier:  IKO avlaster kontaktlærer, og kontakten med elev og foresatte er allerede på plass ved skolestart.  Vi kan få raskere hjelp til å sette inn tiltak når fravær, faglige problem og trivsel er utfordringen. Eleven må ha «drahjelp».  Vi kommer tidlig i gang med tiltak for å øke motivasjonen. Vi øker dermed trivselsfaktoren, troen på seg selv, og unngår avbrudd.  Hvis jeg har flere enn 2 fokusgruppeelever i basisgruppa bør det settes inn ekstra byrdefull tidsressurs til kontaktlærere. Møtene tar tid, men du verden så «matnyttig» dette er.  Samarbeidet med hjemmet blir bedre. Det er motiverende å få positive tilbakemeldinger på jobben vi gjør som kontaktlærere. Vi oppretter en positiv arena i samarbeid med elev og foresatte.  IKO arbeidet bør fortsette. Vi hindrer frafall. Vi er sikker på at noen av IKO eleven har sluttet uten FOKUSGRUPPE. IKO-koordinator8

Kontaktlærer sier:  Det er mange andre elever i basisgruppa som burde fått IKO oppfølging og egen Fokusgruppe.  Når nesten 50 % av elevene i basisgruppa har matematikkutfordringer må vi ha tiltakene på plass raskere og ved skolestart. Det er vanskelig å gi elevene nok hjelp og støtte når utfordringene er så store i samme basisgruppe.  Det er ikke en «bombe» at vi har utfordringer i fellesfagene når karaktersnittet er 2 nesten for hele klassen i fellesfagene fra ungdomsskolen..  Jeg opplever fokusgruppemøtene som nyttige. Løsningsorientert. OK tiltak.  Jeg opplever å ha en støttespiller på siden av fagseksjon. Det er ofte greit.  Fokusgruppa tar tid, men dette er en jobb jeg må gjøre uansett som kontaktlærer. Tett oppfølging av eleven og samarbeidet med hjemmet er satt i system. Jeg mener vi er med på å øke gjennomføringen i VGO med IKO.  Hvis vi vil gjøre noe med frafallet kan dette være en riktig vei å gå. IKO-koordinator9

Foresatte og elev sier i samtale etter 1. termin skoleåret 2015/16:  Vi tror han har sluttet på skolen. Vi var så redd og usikker på hva som kunne skje i på videregående skole. Ville problemene fortsette?  Vi følte oss trygge etter sommermøte. Vi skjønte at han ikke kom inn på 1. ønske, men det var ikke så viktig. Kontaktlærer var fantastisk. Vi kan bare gi kontaktlærer de beste attester. Dette har fungert for vår del. Fraværet er borte og karakterene går opp. Bra.  Vi ble beroliget om at dette kunne komme til å gå bra i videregående skole på tross av utfordringene vi har hatt i grunnskolen. Skuldrene senket seg. Vi avsluttet Fokusgruppa etter 1. termin. Karakterene har gått opp og udokumentert fravær er borte. Trives.  Spill aktiviteten har vært store i grunnskolen. Gutten fikk krav om 2 spillefrie kvelder når skolen startet. Det var bra. Det skulle også være en spillefri dag på helg. Det ble verre, men det gikk egentlig over all forventning. Fikk en fin skolestart. Gutten ble motivert han. Bra tiltak. Karakterene har gått opp og fraværet ned. Kontaktlærer er en kjernekar.  Hybellivet var skremmende. Fokusgruppa trygget oss, og kontakten med skolen ble etablert før skolestart. Vi trenger ikke Fokusgruppe mer. Bra tiltak for oss. IKO-koordinator10

Foresatte og elev sier i samtale etter 1. termin skoleåret 2015/16:  Tett oppfølging er bra. Vi fikk kontakt med skolen fra dag 1. Ønsker Fokusgruppe på nytt Vg1. Vi har kuttet ut programfag nå. Vi gjør et omvalg neste skoleår. IKO samarbeidet har fungert utmerket.  Vi viste ikke at det fantes et slikt opplegg. Vi tror gutten har sluttet uten den tette oppfølgingen. Bekymringen var stor. Kontaktlærer er topp.  Vi var usikker på hybeltilværelsen, men det har fungert bra. Fokusgruppa var viktig for å trygge skolehverdagen.  Dette er en arena hvor eleven blir sett og utfordringene blir tatt på alvor. Vi var usikker før skolestart, men det har gått greit.  Motivasjon og trivsel var på plass fra første dag. Kontaktlærer og skolen tok tak i utfordringene. Bra tiltak.  En stor trygghet for oss som har sendt fra oss 16 åringen på hybel. IKO-koordinator11

Elev og foresatte skoleåret 2014/15 sier:  Fokusgruppa har fungert utmerket. Trivelige møter. Vi er så glad for at det har gått så greit i videregående skole.  Veldig flink og grei kontaktlærer på Vg1. Kontakten med skolen var etablert når første skoledag kom.  Kontaktlærer hadde nesten en morsrolle. Skolen var klar over den kroniske sykdommen og tok forhåndsregler. Bra tiltak for oss.  Vi ble tatt på alvor. Skolen så oss. De tok tak i utfordringene gutten vår hadde med tanke på karakterer og skulk.  Overgangen ble en lek, men vi var så redd. Hvordan kunne dette gå når han ikke har fungerte i grunnskolen.  Har hatt problemer med alle overganger. Det har egentlig bare blitt verre og verre. Vi ville ha fokusgruppe på Vg2, men det har gått greit uten.  Vi tror han har sluttet hvis han ikke har hatt Fokusgruppe på Vg1. Manglet motivasjon. Vi ønsket fokusgruppe på Vg2 også. Bra tiltak.  Gutten vår hadde vært utsatt for en stygg mobbesak i ungdomsskolen, og vi måtte få en bekreftelse på at han ikke kom i klasse med «gjengen» som mobbet. Snitt på 4 fra Vg1. Det var betryggende for oss i familien at dette ble tatt tak i av skolen. Trivsel fra dag 1. IKO-koordinator12

Elev og foresatte skoleåret 2014/15 sier:  Motivasjon for å gjøre det bra og unngå udokumentert fravær ble satt i system og fikk ei ramme på sommermøte.  Overgangen til hybellivet var stor. Fokusgruppa ble bindelettet mellom hjem og skole. Vi foreldre ble trygg.  Vi trenger ikke Fokusgruppe på Vg2. Alt kom på plass første høsten på Vg1. Heldig at han kom inn på 1. ønske.  Opplevde Fokusgruppa som en arena hvor eleven ble bedre sett. Dermed økte motivasjon, trivsel og lite fravær.  Vi var redd for at utfordringene vi hadde i ungdomsskolen skulle øke i videregående. Slik ble det ikke. Takk og pris.  Vi tror at fokusgruppa var en av årsakene at han fullførte, men karakterene kunne vært bedre. Fraværet forsvant.  Vi kan tenke oss fokusgruppe på Vg2 også. Han fullførte på tross av at det egentlig var et feilvalg. Det var bra. IKO-koordinator13

Rådgiver sier:  Fokusgruppene avlaster rådgiver med arbeidet i FOKUSGRUPPA.  Det er etablert kontakt med hjemmet for skolestart. VELDIG VIKTIG.  Dette hindrer frafall og øker gjennomføringen ved vår skole.  Et bra tiltak for ungdommer som «underyter» i grunnskolen.  Et tiltak for elever som ikke har behov for spesialpedagogiske behov.  Elever med potensiale får brukt sitt potensiale i videregående skole.  Eleven blir «sett». Det forventes forbedring, og elevene leverer fra dag 1.  Ett grep som gir videregående skole positive tilbakemelding er gull verdt.  IKO ansvaret må ligge på andre enn rådgiver. En annen samarbeidsarena.  Fokusgruppa kan ta kontakt med rådgiver rundt enkelte tema (omvalg osv.)  Rådgiver har hatt direkte karriereveiledning i etterkant et fokusgruppemøte.  Kontakten mellom skole, hjem og elevtjenesten er satt i system. VIKTIG. IKO-koordinator14

15 Sluttet Kristiansund Vgs. 7,0%6,1%5,6%6,2%6,1%5,7%5,6%4,0% IKO-koordinator

16 Sluttet Atlanten Vgs. 4,0%2,2%2,6%1,9%1,3%3,1%1,1%0,4%

Hospitering og karriereveiledning  Samarbeidet mellom ungdomsskolen og videregående skole «om rett elev rett plass» bør starte på 8. trinn. Dette kan være frafallsforebyggende.  Hospiteringsukene (uke 46 og 47), som er styrt av rådgivernettverket med hjelp av kontaktpersoner på ungdomsskolene er en viktig «møteplass» for elevene.  Ekstra hospitering for elever som trenger mer hjelp og veiledning rundt valg av programområde er direkte frafallsforebyggende. Avdekke spillavhengighet er viktig.  Besøk til alle ungdomsskolene i regionen. Info- og temadager ( hybelboer- Smøla U.) Yrkes- og studiemesser.  Dette gjelder også for ungdommer på OT- basen. Vi bør vel invitere OT eleven inn på Yrkes- og Studiemessene? IKO-koordinator17

Hva erfarer skolene med tanke på trivsel, karaktersnitt og oppmøte?  Skoleåret 2014/15 økte karaktersnittet med ca.1 karakter i VGO for IKO elevene ( 16 elever).  Etter 1. termin skoleåret 2015/16 har karakter- snittet økt med ca. 0,5 karakter (12 elever).  Oppmøteproblematikken elevene hadde på ungdomskolen ble ikke videreført i videregående skole på Vg1 skoleåret 2014/15.  Noen elever på 1. termin 2015/16 har dratt med seg spill- og oppmøteproblematikken. Det er en klar forbedring fra «utgangspunktet» for de fleste.  Trivselsfaktoren er høy blant alle IKO elevene. IKO-koordinator18

Frafallsarbeidet satt i system  Direkte kontakt med hjemmet ved skolestart. Etablering av FOKUSGRUPPE sommeren før skolestart. IKO arbeidet.  Praksisbrevklassen ved skolen. Levende Vågen, en alternativ opplærings arena for OT ungdom, er direkte frafallsforebyggende.  Skolefrokosten ( for hybelboere, ansatte og elever som bor hjemme).  «Bli kjent aktivitet» i løpet av de første 14 dagene i basisgruppene.  Lag og organisasjoner presenterer alle sine fritidstilbud i byen for skolenes elever er direkte frafallsforebyggende.  Lærerteam. Klassemiljø. Behov for tiltak. Tilbakemelding fra bedrift / utplasseringsperioder. Avklaringsmøter. Frafallsforebyggende tiltak.  Akuttpedagogen (klasseromsledelse, trivsel og motivasjon). IKO-koordinator19

 Ressursteam. Fungerer tiltakene? Mangler vi tiltak? Oppmelding PPT? Avklaringsmøter med oppfølgingsplan og tiltak.  Konsekvenstrappa. Alt skal ha en konsekvens ( oppmøte, trivsel, motivasjon).  Bekymringsmelding fra kontaktlærer sendes til rådgiver og avdelingsleder.  Bekymringssamtale med rådgiver, avdelingsleder eller andre i elevtjenesten. AVKLARINGSMØTER.  Rusplan. Vi tester elever på skolen ved mistanke. Nulltoleranse.  Makkergrupper (eleven har en samtale- og arbeidsmakker fra 1. skoledag).  Fokus på ungdommer som spiller «for mye» er frafallsforebyggende. Er det avhengighet eller er det mangel på grensetting. Sett rammene i fredstid. Prosessen med å redusere spill aktiviteten må starte i grunnskolen.  Vi bør start karriereveiledninga og samarbeidet med ungdomsskolen rundt elevens valg av programområde på 8. trinn. Det er frafallsforebyggende. IKO-koordinator20 Frafallsarbeidet satt i system

IKO-koordinator21 Tusen takk for meg!