Rådløs kunnskap og kunnskapsløse råd MIA Vabø, NOVA – (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Rådløs kunnskap og kunnskapsløse råd, Nuland, Tranøy & Christensen (ed) Hjernen er alene, Oslo, Universitetsforlaget, 2009 Rådløs kunnskap og kunnskapsløse råd, Nuland, Tranøy & Christensen (ed) Hjernen er alene, Oslo, Universitetsforlaget, 2009  Kontekstløse styringsdoktriner (management) er underlagt andre gyldighetskrav enn forskningen  Fare for at denne styringskunnskapen får definisjonsmakt overfor forskningen  Hvordan kan forskere bidra mer pro-aktivt til å skape kritisk refleksjon omkring velferdens organisering/styring?

Forskere: orientert mot å beskrive og forklare orientert mot å beskrive og forklare Resultater av forskning er offentlighetens eiendom Konsulenter: Konsulenter: orientert mot å påvirke og forandre Resultater er oppdragsgivers eiendom Ulike roller

Ulike kunnskapsidealer  Anvendt forskning:  Mål: Å bidra til læring (forklaringskraftige teorier)  Basert på: Kontekstuell kunnskap, (kunnskap om konkrete samfunnsfenomen)  Ideal: Utforske fenomener i all sin kompleksitet (tverrfaglighet, flere perspektiver, metoder)  Bedriftsrådgivning:  Mål: Å motivere til forandring (overtalelseskraftige doktriner)  Basert på: Kontekstløs kunnskap (universell styringskunnskap)  Ideal: Forenkle det komplekse - forklare prinsipper.

Forskning orientert mot å beskrive og forklare orientert mot å beskrive og forklare Resultater av forskning er offentlighetens eiendom Rådgivning Rådgivning orientert mot å påvirke og forandre Resultater er oppdragsgivers eiendom Faren for at forskning og kontekstløse styringsbegreper sammenfiltres ”Konsulent- forskning” orientert mot å dokumentere og evaluere orientert mot å dokumentere og evaluere Resultater er offentlige men ikke fagfellevurdert. Premissene definert av styrerne

Ikke forskning for styring, men forskning om styring  Velferdsforskningen har i for stor grad stått med ryggen mot styringsapparatet og blikket mot ”objektene” for styring (ansatte, brukere)  Forskningshorisonten bør utvides til å også omfatte det komplekse inter-organisatoriske styringsapparatet  Forskningen kan bidra med kritisk bevissthet men ikke med alternative udiskutable styringskonsepter.