SOLSTRAND 28. OKTOBER 2009 oktober-seminar om psykisk helse for barn og unge Om tidleg intervensjon og samhandling

SOLSTRAND (1) 28. OKTOBER VI HAR LOVA Å HØYRE BARNA Om barnekonvensjonen, norsk lovgjeving, og korleis vi kan bli gode, betre og betre til å samtale med barn, særleg dei minste.

BARNAS ÅRHUNDRE ELLEN KEY ÅR 1900 ELLEN KEY ÅR 1900 HUN FIKK RETT HUN FIKK RETT HVEM HJALP OSS? HVEM HJALP OSS? KUNNSKAPEN OM BARN KUNNSKAPEN OM BARN LOVGIVNINGEN OM BARN LOVGIVNINGEN OM BARN HVEM VAR BERNHARD GETZ? HVEM VAR BERNHARD GETZ? FORTELLINGEN OM BARN FORTELLINGEN OM BARN VI MÅ SNAKKE MED BARNA VI MÅ SNAKKE MED BARNA

BARNEKONVENSJONEN artikkel 39 ”Partene (statene) skal treffe all egnede tiltak for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering og sosial reintegrering av et barn som har vært utsatt for: ”Partene (statene) skal treffe all egnede tiltak for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering og sosial reintegrering av et barn som har vært utsatt for: Enhver form for vanskjøtsel, utnytting eller misbruk; tortur eller enhver form for grusom eller nedverdigende behandling eller straff; eller væpnede konflikter. Slik rehabilitering skal finne sted i et miljø som fremmer barnets helse, selvrespekt og verdighet.

BARNEKONVENSJONEN ARTIKKEL 12 – DEL 1 DEL 1: DEL 1: Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

BARNEKOVENSJONEN ARTIKKEL 12 DEL 2 DEL 2: DEL 2: For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.

BARNEKONVENSJONEN TOLKNING AV ARTIKKEL 12 Barns rett til å bli informer og hørt er ett av de fire generelle prinsipper i Barne- konvensjonen, og det skal derfor integreres i alle de andre rettighetene, samtidig som artikkelen gir barnet en frittstående rettighet. Artikkel 12 går imidlertid ikke så langt at den gir barnet rett til selvbestemmelse. Barns rett til å bli informer og hørt er ett av de fire generelle prinsipper i Barne- konvensjonen, og det skal derfor integreres i alle de andre rettighetene, samtidig som artikkelen gir barnet en frittstående rettighet. Artikkel 12 går imidlertid ikke så langt at den gir barnet rett til selvbestemmelse.

PERSONLIG SYNSPUNKT VI SKAL FØRST OG FREMST HØRE BARNETS STEMME SLIK AT VI SOM VOKSNE OMSORGSPERSONER OG BEHANDLERE KAN GI DET BEST MULIG STØTTE OG HJELP I EN VANSKELIG SITUASJON. VI SKAL ALDRI SNAKKE MED BARN MED DET FORMÅL Å FELLE FORELDRENE. VI SKAL FØRST OG FREMST HØRE BARNETS STEMME SLIK AT VI SOM VOKSNE OMSORGSPERSONER OG BEHANDLERE KAN GI DET BEST MULIG STØTTE OG HJELP I EN VANSKELIG SITUASJON. VI SKAL ALDRI SNAKKE MED BARN MED DET FORMÅL Å FELLE FORELDRENE.

SKAL VI IKKE KONFRONTERE FORELDRENE? HVIS VI MISTER MULIGHETEN TIL FORTSATT DIALOG MED FORELDRE SOM ETTER VÅR OPPFATNING UTØVER UAKSEPTABEL FORELDREPRAKSIS, HAR VI EGENTLIG SVIKTET BARNET. HVIS VI MISTER MULIGHETEN TIL FORTSATT DIALOG MED FORELDRE SOM ETTER VÅR OPPFATNING UTØVER UAKSEPTABEL FORELDREPRAKSIS, HAR VI EGENTLIG SVIKTET BARNET.

GODE METODER FRA VETERINÆRMETODEN TIL SAMTALE FRA VETERINÆRMETODEN TIL SAMTALE KONTAKTFASEN – MIDTBANEN – AVSLUTNING KONTAKTFASEN – MIDTBANEN – AVSLUTNING GAMST OG LANGBALLE GAMST OG LANGBALLE MEN HVA SKAL VI BRUKE DET TIL? MEN HVA SKAL VI BRUKE DET TIL? OPPDAGE, HJELPE, BESKYTTE OPPDAGE, HJELPE, BESKYTTE

ARBEIDET MED BEGREPER TANKESYKDOMMER TANKESYKDOMMER TANKEFEIL TANKEFEIL RYDDEMASKINEN RYDDEMASKINEN GASS OG BREMS – KONTROLL GASS OG BREMS – KONTROLL PUSLESPILLET – KAOS PUSLESPILLET – KAOS BRUKSANVISNINGEN BRUKSANVISNINGEN

FORKLARING TIL DE MINSTE HVORFOR DU ER HER – KRISESENTERET HVORFOR DU ER HER – KRISESENTERET VIL FORTELLE DEG ET EVENTYR VIL FORTELLE DEG ET EVENTYR DET FØRSTE EVENTYRET DET FØRSTE EVENTYRET EVENTYRET SOM ER EN FORTELLING EVENTYRET SOM ER EN FORTELLING OM NOE SOM HAR HENDT OM NOE SOM HAR HENDT

ANDRE SAMTALER MED DE MINSTE BARNA TO-ÅRING KREFTBEHANDLING TO-ÅRING KREFTBEHANDLING TO ÅRING FUNNET ALENE– MAMMA DØD TO ÅRING FUNNET ALENE– MAMMA DØD FEMÅRING - SELVMORD FEMÅRING - SELVMORD

PROGRESSIV METODE FORMÅL: FOREBYGGE ET LIV MED SKADELIGE FAMILIEHEMMELIGHETER FORMÅL: FOREBYGGE ET LIV MED SKADELIGE FAMILIEHEMMELIGHETER DET BARNET IKKE VET HAR DET VONDT AV DET BARNET IKKE VET HAR DET VONDT AV SAMARBEIDET MED MOR SAMARBEIDET MED MOR DEN HÅNDSKRVEVNE HISTORIEN DEN HÅNDSKRVEVNE HISTORIEN EKSEMPEL FAR HAR DREPT NOEN EKSEMPEL FAR HAR DREPT NOEN MAMMA SKAL I FENGSEL MAMMA SKAL I FENGSEL

Barneperspektivet Relasjonsorientert og dialogisk syn på kommunikasjon med barn Relasjonsorientert og dialogisk syn på kommunikasjon med barn Kommunikasjonsform er avgjørende Kommunikasjonsform er avgjørende Kvaliteten i relasjonen mellom voksne og barn bestemmer kommunikasjonens kvalitet og barnets forutsetninger til å meddele seg Kvaliteten i relasjonen mellom voksne og barn bestemmer kommunikasjonens kvalitet og barnets forutsetninger til å meddele seg ”barnet er akkurat så god til å uttrykke seg som den voksne er god til å lytte” ”barnet er akkurat så god til å uttrykke seg som den voksne er god til å lytte”

Pålitelighet hos barn ”Vi vet i dag at problemet med barns pålitelighet i første omgang heller handler om at barnet holder tilbake informasjon, enn at det oppdikter og fabrikkerer uriktig informasjon om vanskelige temaer i livet sitt.” ”Vi vet i dag at problemet med barns pålitelighet i første omgang heller handler om at barnet holder tilbake informasjon, enn at det oppdikter og fabrikkerer uriktig informasjon om vanskelige temaer i livet sitt.” Åpne spørsmål, færrest mulig spørsmål gir mest korrekt informasjon Åpne spørsmål, færrest mulig spørsmål gir mest korrekt informasjon Selv små barn viser høy grad av motstand mot påvirkning når det gjelder vesentlige tema Selv små barn viser høy grad av motstand mot påvirkning når det gjelder vesentlige tema

Tre nivåer på barnets fortelling Den kontekstuelle – der det hendte Den kontekstuelle – der det hendte Den handlingspregede – det som skjedde Den handlingspregede – det som skjedde Barnets opplevelse – for eksempel redd og trist Barnets opplevelse – for eksempel redd og trist

HUSKELAPPER KAN VI SNAKKE MED BARN OM ALT? KAN VI SNAKKE MED BARN OM ALT? NÅR BARN SPØR NÅR BARN SPØR LYTT TIL BARNA LYTT TIL BARNA IKKE VENTE Å SE IKKE VENTE Å SE HVORDAN SJEKKE UT HVA BARNA VET? HVORDAN SJEKKE UT HVA BARNA VET? BARN TRENGER RYDDEHJELP BARN TRENGER RYDDEHJELP BARN TRENGER KNAGGER BARN TRENGER KNAGGER VÅRE BESTE VOKSENFORKLARINGER VÅRE BESTE VOKSENFORKLARINGER ÅPNE FOR Å FORSTÅ – LUKKE FOR Å FÅ FRED ÅPNE FOR Å FORSTÅ – LUKKE FOR Å FÅ FRED

RESPEKT FOR BARNAS FORSTAND BARNA LEVER I MEDIA-ALDEREN BARNA LEVER I MEDIA-ALDEREN HELE VERDEN ER HER HELE VERDEN ER HER TØR VI LA BARN SNAKKE OM ALT? TØR VI LA BARN SNAKKE OM ALT? RAPPORT FRA VOKSENSYSTEMET TIL BARNESYSTEMET RAPPORT FRA VOKSENSYSTEMET TIL BARNESYSTEMET HVA VISSTE VI FOR 30 ÅR SIDEN? HVA VISSTE VI FOR 30 ÅR SIDEN? GENERASJONSPLIKTEN – DET STORE PERSPEKTIVET GENERASJONSPLIKTEN – DET STORE PERSPEKTIVET

Alle aviser har en barneside DET ER FORSIDEN DET ER FORSIDEN HVEM HAR ANSVARET FOR DEN? HVEM HAR ANSVARET FOR DEN? MØTET I REDAKTØRFORENINGEN MØTET I REDAKTØRFORENINGEN

EKSEMPLER I en 3.klasse hvor de snakker om Emil i Lønneberget som løper til ”Snikkarboden” av frykt for at pappa skal gi ham ris, sier én av guttene: ”Pappa slår meg!” I en 3.klasse hvor de snakker om Emil i Lønneberget som løper til ”Snikkarboden” av frykt for at pappa skal gi ham ris, sier én av guttene: ”Pappa slår meg!” Hvordan skal læreren høre ham? Hvordan skal læreren høre ham? Hvordan skal han bli hørt videre? Hvordan skal han bli hørt videre?

EKSEMPLER I en mekling sier mor, som møter til separat mekling, at barna har sagt at de blir slått og låst inne på hvert sitt rom når de er hos pappa. I en mekling sier mor, som møter til separat mekling, at barna har sagt at de blir slått og låst inne på hvert sitt rom når de er hos pappa. Hvordan skal disse barna bli hørt. Hvordan skal disse barna bli hørt. De er 9 og 11 år gamle, gutt og jente De er 9 og 11 år gamle, gutt og jente

EKSEMPLER SØSKENPAR I BARNEGRUPPE AVSLØRER UAKSEPTABEL FORELDRE PRAKSIS FRA MOR DE BOR HOS OG FAR DE HAR SAMVÆR MED SØSKENPAR I BARNEGRUPPE AVSLØRER UAKSEPTABEL FORELDRE PRAKSIS FRA MOR DE BOR HOS OG FAR DE HAR SAMVÆR MED BARNA HENVIST AV BARNEVERNET BARNA HENVIST AV BARNEVERNET FORELDRENE BLRI INFORMERT OM AT VI TAR KONTAKT MED DEM FORELDRENE BLRI INFORMERT OM AT VI TAR KONTAKT MED DEM BARNEVERNET BEKREFTER DETTE BARNEVERNET BEKREFTER DETTE VEIEN VIDERE? VEIEN VIDERE?

EKSEMPLER JENTE 9 ÅR PÅ FAMILIEVERN-KONTORET: JENTE 9 ÅR PÅ FAMILIEVERN-KONTORET: JEG VIL IKKE BESØKE BESTEMOR FORDI KJÆRESTEN HENNES SKAL ALLTID KLAPPE MEG PÅ TISSEN NÅR HAN ER FERDIG MED Å LESE FOR MEG. JEG VIL IKKE BESØKE BESTEMOR FORDI KJÆRESTEN HENNES SKAL ALLTID KLAPPE MEG PÅ TISSEN NÅR HAN ER FERDIG MED Å LESE FOR MEG. TROR VI PÅ DET – HVA MÅ SKJE? TROR VI PÅ DET – HVA MÅ SKJE?

EKSEMPLER GYMLÆRER TIL GUTT SOM KOMMER UT AV DUSJEN MED SVÆR BLÅFLEKK PÅ HOFTE OG BAK: ”HAR DU FALT PÅ SYKKEL?” GYMLÆRER TIL GUTT SOM KOMMER UT AV DUSJEN MED SVÆR BLÅFLEKK PÅ HOFTE OG BAK: ”HAR DU FALT PÅ SYKKEL?” GUTT 11 ÅR: ”NEI DET VAR PAPPA SOM SPARKET MEG.” GUTT 11 ÅR: ”NEI DET VAR PAPPA SOM SPARKET MEG.” HVORDAN GÅR VI VIDERE MED DETTE? HVORDAN GÅR VI VIDERE MED DETTE?

EKSEMPLER JENTE, 8 ÅR, TIL PSYKOLOGEN SIN: ”NÅR JEG VÅKNER PÅ LØRDAGSNATTEN NÅR JEG HAR SAMVÆR MED PAPPA, ER HAN OFTE BORTE. OM MORGENEN ER HAN TILBAKE. JEG HAR RINGT PÅ HOS NABOEN OG EN GANG FIKK DE TAK I PAPPA PÅ MOBILEN. JEG SOV HOS DE.” JENTE, 8 ÅR, TIL PSYKOLOGEN SIN: ”NÅR JEG VÅKNER PÅ LØRDAGSNATTEN NÅR JEG HAR SAMVÆR MED PAPPA, ER HAN OFTE BORTE. OM MORGENEN ER HAN TILBAKE. JEG HAR RINGT PÅ HOS NABOEN OG EN GANG FIKK DE TAK I PAPPA PÅ MOBILEN. JEG SOV HOS DE.” (FORELDRENE SKAL TIL MEKLING) (FORELDRENE SKAL TIL MEKLING)

BOK MED RØD TREKANT HJELP PAPPA SLÅR HJELP PAPPA SLÅR SAMTALEBOK MED BARN SAMTALEBOK MED BARN BARNETS STEMME BARNETS STEMME STEMMER DEN? STEMMER DEN? ERFARINGER TIL NÅ ERFARINGER TIL NÅ BRUK I UNDERVISNING? BRUK I UNDERVISNING? SKOLEN OG FAMILIEVERNET SKOLEN OG FAMILIEVERNET

RAPPORT FRA BARNEGRUPPE MYKE METODER MYKE METODER HVA SIER DE? HVA SIER DE? PROBLEMER MED PAPPA PROBLEMER MED PAPPA ER DET NOE GODT I ALLE MENNESKER? ER DET NOE GODT I ALLE MENNESKER? HVORDAN HAR DET GODE BLITT ØDELAGT HVORDAN HAR DET GODE BLITT ØDELAGT DU ER IKKE ØDELAGT! DU ER IKKE ØDELAGT!

Sammenheng i livet - Antonovsky Når der verste har hendt – helsebeskyttende faktorer: Det som hendte ble begripelig Det som hendte ble begripelig Verden ble forutsigbar igjen Verden ble forutsigbar igjen Hendelsene ble håndterbare Hendelsene ble håndterbare Det var meningsfylt Det var meningsfylt Aaron Antonovsky: The Mystery of Health, 1987

James Pennebaker– Opening-up Helsefremmende kommunikasjon: Betro seg til noen – samtale – terapi Betro seg til noen – samtale – terapi Bekjennelser – skriftemål Bekjennelser – skriftemål Ulike former for bønn Ulike former for bønn Forskjellige skrivemetoder Forskjellige skrivemetoder Konklusjon: De som legger lokk på traumer og mentale påkjenninger, har en langt dårligere helsesituasjon enn de som får satt ord på det verste.

LEONARD BERKOWITZ: NEO-ASSOSIASJONISTENE VONDE OG TRAUMATISKE MINNER ER LAGRET I HUKOMMELSEN VONDE OG TRAUMATISKE MINNER ER LAGRET I HUKOMMELSEN DE ER ASSOSIERT MED HVERANDRE DE ER ASSOSIERT MED HVERANDRE DE HAR ET FELLESELEMENT AV UBEHAGELIGE FØLELSER DE HAR ET FELLESELEMENT AV UBEHAGELIGE FØLELSER NYE PÅKJENNINGER ASSOSIERES NYE PÅKJENNINGER ASSOSIERES NEGATIVE FØLELSER AKTIVERES NEGATIVE FØLELSER AKTIVERES FARE FOR AGGRESJON OG VOLD FARE FOR AGGRESJON OG VOLD BEARBEIDING REDUSERER UBEHAGET BEARBEIDING REDUSERER UBEHAGET

PROBLEMER MED DEN NORSKE ÅPENHETEN FORELDREVEILEDNING I MOTTAK FORELDREVEILEDNING I MOTTAK NYTT PROGRAM AUGUST 2009 NYTT PROGRAM AUGUST 2009 TRE VANSKELIGE TEMA: TRE VANSKELIGE TEMA: OM Å SLÅ BARN OM Å SLÅ BARN PARTNERVOLD PARTNERVOLD TRAUMER TRAUMER