Demokrati og diktatur (Presentasjonen er laget med utgangspunkt i samfunnsfagboka Fokus samfunnsfag – lokus.no/open/samfunnsfag) lokus.no/open/samfunnsfag

Hva er et demokrati? = folkestyre En grunnleggende forståelse av at mennesker er forskjellige og har ulike behov og ønsker. I et demokrati skaper man en balanse mellom behov for lover og regler som gjelder alle, og som setter grenser for den enkeltes frihet. Disse må likevel ikke krenke den enkeltes grunnleggende rettigheter.

Et demokrati kjennetegnes ved: Folkestyre gjennom folkesuverenitet og politisk likhet. Respekt for menneskerettighetene. Religionsfrihet. Ytringsfrihet. Organisasjonsfrihet. Beskyttelse av mindretallets rettigheter. Rett til privatliv/råderett over eget liv for privatpersoner. Rettsstat.

Hva er et diktatur? Det motsatte av demokrati. Politiske systemer der makten er samlet hos én person eller hos en liten gruppe mennesker som ikke har kommet til makten ved frie valg, kalles vanligvis diktaturer. Militærregime. Ettpartistat. Mange land befinner seg mellom demokrati og diktatur.

Demokrati eller diktatur – forskjeller Demokrati eller diktatur – de viktigste forskjellene DemokratiDiktatur FolkesuverenitetFolket deltar indirekte eller direkte i de politiske beslutningene. Politiske beslutninger blir tatt av en maktelite som ikke representerer folket. Politisk likhetAlle medlemmene av fellesskapet har de samme mulighetene til å delta i politikken. Retten til å delta i politikken gjelder bare noen få. PluralismeKonkurranse om den politiske makten. Fri presse og organisasjonsfrihet. Ingen konkurranse om den politiske makten. Ikke fri presse og ikke organisasjonsfrihet. Respekt for menneskerettigheteneBeskyttelse av mindretallets rettigheteter. Rettssikkerhet. Ingen beskyttelse av mindretallets rettigheter. Ingen rettssikkerhet. Politikkens grenser«Politikkfrie soner»Myndighetene kan gripe inn i alle sider ved menneskelivet.

Indirekte eller direkte demokrati? Indirekte demokrati i Norge gjennom stortings-, fylkestings-, kommune-, og samtetingsvalg. I skolen: elevrådet – indirekte demokrati. Direkte demokrati: for eksempel folkeavstemninger.

Politikken og privatlivet Frihet til å bestemme over seg selv innenfor de rammene som er satt av samfunnet. Hjemme Livsstil Bolig Ferie Fritid Valg av yrke Valg av omgangskrets

Fellesgoder Politiet Forsvaret Skolesystemet Barnehager Sykehus Helsestasjoner Eldreomsorg NAV Veier Kollektivtransport Universiteter og høgskoler Tilskuddsordninger til idretten osv.

Fellesgodene koster penger Finansieres gjennom ulike avgifter – fra privatpersoner, bedrifter og via statlige interesser. Moms på varer og tjenester. Inntektsskatt. Skatt på formue. Skatter og avgifter for bedrifter (for eksempel arbeidsgiveravgift). Eiendomsskatt (kommunenivå). Eierskap i bedrifter. Avgifter på for eksempel tobakk, alkohol, sukker, bil og drivstoff. Oljefondet. osv.

Fordeling av godene Offentlige overføringer Overføringer til det private næringslivet Jorbruksstøtte Støtte til industrien Omfordelingspolitikk = når staten først samler inn penger til en «fellespott», så deles de ut igjen som vist på et av de foregående lysbildene.

Politisk strid – et sunnhetstegn Interessekonflikter Konflikter som oppstår når ulike grupper kjemper om materielle eller økonomiske goder som ikke finnes i ubegrensede mengder (vei, skole, eldreomsorg, kultur osv.). Når noen får penger, vil andre få mindre. Verdikonflikter Konflikter som oppstår når det er uenighet om hvilke grunnleggende mål, idealer eller livssyn som skal prege samfunnet (homofile ekteskap, eggdonasjon, politisk ståsted osv.).

Ungdom og demokrati Hvilke forhold har ungdom på din alder til politikken og demokratiet? Se tall om unge og politikk på side 107 i boka.

Det sårbare demokratiet – det er viktig å bry seg! Norge og vestlige land: er åpne samfunn. Utsatt for mennesker med onde hensikter. Høy grad av personlig frihet. Frihet vs. kontroll 22. juli 2011 Charlie Hebdo september 2001