Kultur og helse – forskning Kunst, kultur og helse – Bergen 15. juni 2005

FOLK2 Femårig regionalt kultur- og helseprosjekt Partnerskap mellom: Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, HUNT forskningssenter - NTNU, Helse Nord-Trøndelag, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Levanger kommune Prosjektleder, dr.art Margunn Skjei Knudtsen

Forskning i feltet Ulike faglige innfallsvinkler Begrep, metoder og teori Eksempler Resultater Utfordringer i det videre arbeidet

Stort og komplisert felt: flerfaglig, ulike metoder, ulikt begrepsapparat, ulik begrepsforståelse, mangfold av teorier, for mange forskere et ”ikke-felt”, osv. Trenger vi forskning for å dokumentere kunstens og kulturens betydning for samfunnsutvikling og folks daglige liv?

Kultur og helse Kulturfaglig inngang – kulturaktiviteten et mål i seg selv – går vi utover dette, blir aktiviteten instrumentell og den blir lite interessant for forskere i feltet Samfunnsfaglig inngang – kan belyse mer indirekte sammenhenger mellom kulturaktivitet, helse og samfunn. Men lite forskning - meiningsdanning, identitetsdanning, kulturell kapital og helse Medisinskfaglig inngang – kultur et vidt og omfattende begrep, ikke problematisk. Kulturaktivitet kan være positiv, men er lite påaktet.

Kulturbegrepet Helsebegrepet Hva legges i de ulike begrepene? Hvordan skapes innholdet i begrepene? Makt

Sammenhenger Noe antar vi, noe vet vi: kulturopplevelsen i seg selv utvikler folks egne skapende evner bidrar til læring og mestring gir innsikt, kunnskap og forståelse fremmer helse og bedrer livskvaliteten den sosiale sammenhengen

Forskningsbasert kunnskap i stor grad hentet fra behandling og rehabilitering i mindre grad fra forebyggende helsearbeid svært lite fra kunst- og kulturforskning

Forskning viser lengre levetid, bedre sjølopplevd helse, positive kroppslige effekter kan påvises kulturopplevelse påvirker kroppen annerledes enn fysisk aktivitet

Forskning Kunst- og kulturuttrykk benyttet i behandling og rehabilitering gir effekt musikkterapi v/spiseforstyrrelser (Trondalen) kunst-terapi ved psykosomatiske lidelser (Theorell) dans og bevegelse – demente (Nyström)

Forebyggende helsearbeid Ekstra musikkundervisning - barn reduserer stresshormoner (Theorell) Dans og bevegelse - unge reduserer Tv-titting, dårlige matvaner, vekt (Robinson) styrke balanse hos eldre (Judge) Kulturell stimulering – demens og Parkinson (flere studier) Billedkunst – heimeboende eldre (Wikstrøm) Drama – forbedrer livskvalitet demente (Lepp) positive for mestringsfølelse blant personale (Lepp) Regelmessig kulturdeltakelse - befolkningsnivå de som har regelmessige kulturopplevelser har lågere dødelighet enn de som ikke deltar (Konlan, Bygren)

Hvorfor gir kunst- og kulturopplevelser bedre helse og livskvalitet? Kroppslige reaksjoner: immunsystem, blodtrykk, puls osv. Kunst- og kulturopplevelse – læring – mestring - mening – helse/livskvalitet: Kulturopplevelser er nøkkel til kommunikasjon og velvære Utvikler symboliseringsevnen hos barn Differensiering av følelser - viktig for mestring av påkjenninger og opprettholdelse av god helse og livskvalitet Systematisering, reorientering og omfortolkning av tilværelsen

Avslutning Det er sammenheng mellom kulturdeltakelse og kulturopplevelse og helse målt på ulike måter, men feltet er er lite utforsket: Vi trenger befolkningsstudier, langtidsstudier og kontrollerte studier Vi trenger kartlegging og analyser av fysiologiske, psykologiske og psykososiale effekter Vi trenger studier som gir oss innsikt og forståelse av kunstens og kulturens betydning for den enkelte Vi trenger flerfaglig samarbeid og mer bruk av kombinasjon av kvantitativ og kvalitative metoder.

Vi trenger forskning som belyser feltet fra kunst- og kulturfaglig samfunnsfaglig synsvinkel Samarbeid Respekt for ulike faglig ståsted (teori, metode og begrep) – kilde til berikelse og ikke kilde til strid Samarbeidsprosjekter ( eks. FOLK 1 og FOLK 2). Ansvarliggjøring og bevisstgjøring – penger og gode prosjekter Politikere Sentrale myndigheter Forskningsinstitusjoner og forskere selv