Kjønn som sparringspartner

Presentasjon om: "Kjønn som sparringspartner"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kjønn som sparringspartner
Betydninger av kjønn blant norske boksetrenere Anne Tjønndal (UiN) og Jorid Hovden (NTNU).

2 Bakgrunn Idretten er et speil på samfunnets sentrale verdier, normer og maktstrukturer (Byrstyn, 1998) Idretten snakker derfor kontinuerlig om kjønn og betydningen av kjønn (Rudie, 1994)

3 Idretten er en av de samfunnsinstitusjonene hvor mannsdominansen i ledende posisjoner er størst (Skjeie & Teigen 2003). Kvinner er nesten fraværende i den mest sentrale og synlige lederrollen i toppidretten: trenerrollen (Fasting og Sand 2009; Norman, 2010a, 2010b; Pfister, 2013) 19% av trenerne i Norge er kvinner (Norges Idrettsforbund, 2014) 10% av trenerne i Boksing er kvinner (Tjønndal, 2014)

4 Betydninger av kjønn blir mest synlige på arenaer hvor kvinner er nykommere og må stadig forhandle om hva kjønn skal bety i ulike situasjoner. På denne bakgrunn mener vi at trenerrollen i boksing vil være en fruktbar idrett for å studere betydninger av kjønn i kvinner og menns trenerpraksiser. Boksing er en av de siste og mest prestisjetunge mannsbastionene i idretten

5 Artikkelens formål å belyse hvordan maskuline rammevilkår påvirker boksetreneres leder- og trenerpraksiser. Hvordan betydninger av kjønn påvirker deres ledelsesformer og deres opplevelser og erfaringer i trenerrollen.

6 Hva vet vi om betydninger av kjønn og trenerpraksiser?
Karakteristiska ved treneren (f.eks. alder, etnisitet og kjønn) har stor betydning for hvordan treneren utformer sin lederrolle (Riemer, 2007; Chelladurai, 1993; 2001). Overvekt av kvantitative studier: kartlegging av lederstil (Young & Medic, 2008: Horton & Deakin, 2008: Duda & Balaguer, 2007; Kidane, Reddy & Babu, 2013; Sullivan, Paquette, Holt & Bloom, 2012) «positiv feedback» og instruksjon er mest populær blant utøvere, mens autoritære lederstiler er minst populære (Robinson & Carron, 1982; Gordon, 1986; Yalcin 2013). Svært sprikende resultater når det gjelder betydningen av treners (og utøvers kjønn)

7 Teoretisk utgangspunkt
Beauvoirs (2000) teoretiske begreper om ‘andregjøring’ og ‘kroppen som situasjon’ Bourdieus (2000) teori om hvordan kjønn som en institusjonell dominansrelasjon konstitueres og reproduseres (maskulin dominans)

8 Metode Kvalitativt forskningsdesign: intervju
Tre kriterier for utvalg: 1) lang og bred erfaring som boksetrener, 2) både mannlige og kvinnelige trenere og 3) trenere fra ulike klubber og områder i Norge. Utvalg: 8 trenere: 3 kvinner og 5 menn

9 Analyse

10 Avslutning: Boksing som kjønsspeil og overskridelse