Arne Johannes Aasen Oslo, 10. september 2015 Å handle med/ gjennom/ i ord: Begrepene teksttype og sjanger i norskfaget – perspektiver fra forskning

Noen hovedpunkter Hva sier forskning om sjanger og teksttyper? Fem eksempler/ diskurser… To måter å forstå teksttyper på – den ene er hensiktsmessig for norskfaget, den andre er ikke det! Skrivekompetanse God skriveopplæring

Hva sier forskningen om begrepene sjanger og teksttyper? Diskurs 1: anvendt språkvitenskap (Douglas Biber) Sjanger: basert på teksteksterne og ikke-lingvistiske kriterier (intenderte mottakere, formål, aktivitetsstype) Teksttype: basert på tekstinterne og lingvistiske kriterier Sjangerkategorier er bestemt av hva vi bruker språk til Teksttypekategorier er bestemt av teksters form

Problem med teksttypebegrepet: formalistisk forståelse av tekster og skriving form forstått som noe predefinert, fiksert og statisk overser sosiokulturelle og kommunikative dimensjoner til skrift Tendens til at norsklærere har forstått sjanger slik anvend språkvitenskap forstår teksttype?

Diskurs 2: Retorikk om sjanger: Carolyn Miller (2001): «[…] en teoretisk gyldig sjangerdefinisjon [må ikke] konsentrere seg om diskursens substans (innhold) eller form, men om den handlingen den blir brukt for å utføre.»

Diskurs 3: skriveforskning: Jon Smidt (2010): triadisk perspektiv på sjanger: «Det er sammenhengen og formålet som skaper sjangeren. Sjangerundervisning kan derfor ikke bare dreie seg om form; det handler like mye om hva en vil uttrykke og i hvilken sammenheng» (31) Ingrid Rygg Haanæs om sjanger: «lære elevene å se på sjangrer som muligheter til språklig handling» Ytring FormålFormInnhold

Diskurs 4: Skriveforskning der begrepene sjanger og teksttyper gis felles mening Eksempel 2 fra skriveforskningen: sjanger og teksttype brukes om hverandre, for eksempel Roz Ivanic (2004, s ) i omtalen av australsk sjangerpedagogikk: «The view of writing as a set of text-types shaped by social context broadens the view of what is involved in writing to include also social aspects of the writing event.” Om “the genre approach”: “These approaches have in common the explicit teaching of the linguistic characteristics of particular text-types which serve particular social purposes […]. In everyday life, text-types are generated by social contexts and social purposes; in pedagogic settings, these may have to be artificially specified.”

Diskurs 5: Policy, eks. fra australsk læreplan i engelsk Types of texts: classifications according to the particular purposes they are designed to achieve. These purposes influence the characteristic features the texts employ. In general, in the Australian Curriculum: English, texts can be classified as belonging to one of three types: imaginative, informative or persuasive, although it is acknowledged that these distinctions are neither static nor watertight and particular texts can belong to more than one category. Imaginative texts – texts whose primary purpose is to entertain through their imaginative use of literary elements. They are recognised for their form, style and artistic or aesthetic value. These texts include novels, traditional tales, poetry, stories, plays, fiction for young adults and children including picture books and multimodal texts such as film.

Informative texts – texts whose primary purpose is to provide information. They include texts which are culturally important in society and are valued for their informative content, as a store of knowledge and for their value as part of everyday life. These texts include explanations and descriptions of natural phenomena, recounts of events, instructions and directions, rules and laws and news bulletins. Persuasive texts – whose primary purpose is to put forward a point of view and persuade a reader, viewer or listener. They form a significant part of modern communication in both print and digital environments. They include advertising, debates, arguments, discussions, polemics and influential essays and articles

Oppsummering så langt: 1. Begrepene teksttype og sjanger har ikke entydig mening 2. Meningen er kontekstavhengig og delvis disiplinavhengig 3. Teksttype-begrepet brukes på to måter 1. Formalistisk perspektiv (tekstinternt fokus) 2. Sosiokulturelt perspektiv (slik Ivanic og australske læreplaner står for), og overordnet kategori for ulike sjangre (teksteksternt fokus)

Mitt hovedbudskap i dag: Når læreplanene i norsk skal omsettes i god opplæring, må vi forstå teksttyper i et sosiokulturelt perspektiv: dvs. at vi tar i bruk ulike teksttyper for å realisere kommunikative formål i ulike situasjoner fokus på hva vi vil oppnå med å ytre oss fokus på det som er hensikten med å skrive en tekst fokus på det å skrive som handling for å realisere formål Teksttyper bør ikke operasjonaliseres ut fra et formalistisk perspektiv – det åpner for en formalistisk og instrumentell opplæring som ikke utvikler elevenes skrivekompetanse

Skrivekompetanse Skrivekompetanse kan defineres som det å kunne ytre seg i skrift på en forståelig og hensiktsmessig måte tilpasset ulike situasjoner og formål (Evensen, 2010). Å skrive er å utføre en handling som skal oppfylle ett eller flere formål. Vi skriver for å holde kontakt med andre mennesker, for å reflektere over noe, for å beskrive noe, for å utforske noe, for å overbevise noen om noe eller for å forestille oss noe (Evensen, 2010).Evensen, 2010

Hva er målet med skrivekompetanse? At elevene kan utføre skrivehandlinger som er tilpasset forskjellige situasjoner (deltakere, domene): lese konteksten velge hensiktsmessige skrivestrategier for å utføre skrivehandlingen (”staging”) velge relevante semiotiske ressurser for å ytre seg adekvat i en kontekst (sjangerkunnskap bidrar med repertoar) Se mer om kompetansebegrepet i artikkel i Norsklæreren nr. 1, 2015

Sjanger og teksttype i sammenheng med god skriveopplæring Læreren må ha god tekstkompetanse (og dermed god forståelse av hva fenomenet tekster er, inkludert forståelse av sjanger/ teksttyper) Elevene må ha kunnskap om ulike sjangre for å ha mønster og modeller for hvordan de kan uttrykke seg i skrift Tilpasset opplæring for den enkelte eleven (bl.a. scaffolding) Fem prinsipper for god skriveopplæringer (Kringstad & Kvithyld 2013a) Læringsfremmende vurdering Fem teser om funksjonell respons på elevtekster Gode skriveoppgaver som åpner for refleksjon, utforskning, problemløsing og dybdelæring Skrive for å lære/ lære å skrive på norskfagets premisser (Kringstad & Kvithyld 2013b) Skriveopplæringen må inngå i en helhetlig opplæring som har utvikling av bred literacy-kompetanse som målsetning (lesing, skriving, muntlig, multimodalitet)

Litteratur: Biber, D. (1988). Variations across speech and writing. Cambridge, UK: Cambridge UP. Evensen, L. S. (2010). «En gyldig vurdering av elevers skrivekompetanse?» I J. Smidt, I. Folkvord & A. J. Aasen (red.), Rammer for skriving: om skriveutvikling i skole og yrkesliv (s ). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Kringstad, T. & Kvithyld, T. (2013a). «Fem prinsipper for god skriveopplæring». Nedlastet 9/9 2015: Kringstad, T. & Kvithyld, T. (2013a). «Kva er fagskriving i norskfaget». I Norsklæreren 4/ Kvithyld, T & Aasen, A.J. (2011). Fem teser om funksjonell respons på elevtekster». Nedlastet 9/9 2015: df Miller, C. (2001). «Genre som sosial handling», Rhetorica Scandinavica nr. 18 – Smidt, J. (2010). «Skrivekulturer og skrivesituasjoner i bevegelse – fra beskrivelser til utvikling». I Smidt, J. (red.) Skriving i alle fag – innsyn og utsyn. Trondheim: Tapir AF. Smidt, J. (1996). «Skriving på skolen (… og for livet?). I Ongstad, S. (red.) Hva gjør vi med sjangrene – og de med oss?. Oslo: LNU/ Cappelen AF. Aasen, A.J. (2015). «Norskfaget i framtida?». I Norsklæreren 1/ elements/organising-elements elements/organising-elements