Synkope hos eldre Marte Mellingsæter Geriatrisk avdeling, Ullevål.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Team Jæren Treningssamling
Advertisements

Sykdommer i brystet.
Rastløse ben Rastløse bein er en plagsom kronisk tilstand
v/geriatrisk sykepleier Hege Holtar, SIV HF
Hva er de nasjonal retningslinjene for akutt og kronisk hjertesvikt?
Hjerneslag Primær- og sekundærprevensjon
Svimmelhet – en oversikt fra allmennpraksis med innlagt quiz
Brystsmerter % av akutt medisinske tilstander utgjøres av brystsmerter. Kun % av pasientene med brystsmerter får påvist coronarsykdom. Man.
Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg
Norsk Epilepsiforbund kunnskap, mestring og livskvalitet
Seksjon for spiseforstyrrelser, Klinikk for psykosomatisk medisin Haukeland Universitetssykehus Stein Frostad.
Dramatikk i ambulanse og akuttmottak
Symptomer fra og sykdommer/skader i nervesystemet
Tungpustenhet/Dyspne. Vanskelig tema !
Brystsmerter - diagnostikk i allmennpraksis
Pituitær apopleksi.
Kasuistikk.
INFEKSJON Forårsaket av bittesmå mikroorganismer som er usynlig for øyet, som invaderer og formerer seg i kroppen. Vanlig infeksjon – rettet mot et lokalt.
Sykepleie til pasienter med Blodsykdommer
Hypertensjons-diagnostikk og grenser Knut-Arne Wensaas
Rusmisbruk og helseskader
Fest og foredrag for hjertehelse
Sykdommer og tilstander hos barn
Navn på foredragsholdere Lokalforeningens navn telefonnummer E-post
Utfordringer og muligheter Sykepleier – Kari Sollesnes
EKG Elektrokardiogram.
Foredrag / informasjonsarbeid Hvem, hva, hvordan?
Brystsmerter og arytmier
Koronarsykdom – hva gjelder i 2015
Epilepsi hos barnehage-og skolebarn
Hjerte- og karsykdom: ”No.1 killer of women”? Til tross for at hjerte-
POSTOPERATIVE PASIENTER UTEN URINKATETER
Oslers sykdom En oversikt Tov Røysland ØNH avd SIHF.
Hvordan-hva-hvorfor-hvem? Delirium - akutt forvirring, ett varsel på akutt sykdom, med fokus på den eldre pasienten Sykepleier Anette Halseth Carlmar,
Preoperativ vurdering av hjertesyke pasienter – hvilke forhold er det viktig å ta hensyn til? Anestesiologiske aspekter Asbjørn S. Berg-Hornnes Anestesiavdelingen.
Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre
Livreddende førstehjelp. 113 – medisinsk nødsentral Når et annet menneske trenger profesjonell medisinsk behandling Huskeregel når du ringer: HVEM – HVA.
Gjenoppliving Hjerte-Lunge-Redning HLR Basal HLR BHLR Avansert HLR AHLR.
23 november Hege B.M.Aa Ihle-Hansen HJERNEBLØDNING Med vekt på Marevanrelatert hjerneblødning.
Innføring i akuttmedisinske problemstillinger og førstehjelp Sven Erik Gisvold Overlege / Professor Anestesi & Intensivavd. St Olavs Hospital.
A. Nyrnes RISIKOFAKTORER FOR ATRIEFLIMMER.
Nervesystemet Spesialisert: motta informasjon tolke informasjon
Gjenoppliving Hjerte-Lunge-Redning HLR Basal HLR BHLR Avansert HLR AHLR Sven Erik Gisvold Professor/overlege Anestesiavdelingen/Akuttklinikken, St Olav.
Vest-Agder Sentralsykehus Trygghet når du trenger det mest Hjertesvikt hos gamle Diastolisk dysfunksjon er vanlig av Pål Friis.
Om å finne gull blant gråstein en 76 år gammel kvinne med asteni og svimmelhet Magnus Moksnes LiS, Medisinsk klinikk Sykehuset i Vestfold HF.
Medikamentell behandling av angst hos personer med UH
Arytmier - hjerterytmeforstyrrelse
Cerebrovaskulær sykdom – sirkulasjonsforstyrrelser i hjernen
Sirkulasjonsforstyrrelser Del 2
Høyt blodtrykk – Hypertensjon
Bivirkninger: Hva er det og når skal det rapporteres?
Hjertets sykdommer - Iskemisk hjertesykdom
Kap 1 - Hjerne Hvis hjernen skades før, under eller etter fødselen, kan det medføre en eller flere følgende tilstander: utviklingshemming cerebral parese.
Hva kjennetegner terminalfasen?
Hjertesvikt.
Stato-Kinetisk illusjon av bevegelse i forhold til omgivelsene.
Geriatrisk ABC Hogne Sønnesyn Geriatrisk seksjon, medisinsk avdeling
AKUTT KONFUSJON Ass.lege Lill Mensen, Generell Indremedisinsk avdeling, Ullevål sykehus
AKUTT FUNKSJONSSVIKT HOS ELDRE.
Behandling av hjertesvikt
Brystsmerter DEL 2 Diagnostikk Risikostratifisering
Belastnings-EKG =Arbeids-EKG =AKG =AEKG
Rådata for journal studie 2008, Syncope prosjekt
Mitral -insuffisiens Vinjar Romsvik.
Synkope ( T-LOC). Transient lost of consciounes.
Prosjektsykepleier Synkope
Akutt infeksjonssjukdom basal strategi
NSFLIS FAGKONGRESS ÅLESUND Eivind Hustad Vinjevoll
Utskrift av presentasjonen:

Synkope hos eldre Marte Mellingsæter Geriatrisk avdeling, Ullevål

Ikke merkelapp rundt halsen.. Bevisstløs Synkope? Kollaps (uforklart) Fall Slag? TIA? Hoftebrudd Ansiktsskade Kramper

Fall Bevisstløshet Synkope

Hva er synkope? Forbigående tap av bevissthet og postural tonus fordi den globale blodsirkulasjonen til hjernen er redusert Hurtig innsettende, kortvarig og selvbegrensende med fullstendig restitusjon Kroppens måte å oppheve synkopen på er å få hodet i hjertehøyde…

Anamnesen står sentralt Hvis utgangspunktet er fall – tenk på muligheten for bevissthetstap som årsak Hvis bevissthetstap – kan anamnesen evt. avklare om det er synkope Hvis synkope - brukes anamnesen for å prøve å avklare etiologien Er det noe i anamnesen som tyder på risiko for kardiale hendelser og død?

ESC guidelines

Utredning av fall med blikk for synkope Eldre Skader/brudd Anamnese (komparenter) – Hvorfor falt du? – Situasjon, hvor og når? – Flere lignende episoder? – Kan du ha hatt et bevissthetstap?

ESC guidelines

Er det bevissthetstap, men verken raskt innsettende, kortvarig eller med fullstendig restitusjon… kan det være hyperventilasjon, hypoglykemi, hypoxi TIA i vertebraliskretsløpet Intoxikasjon

ESC guidelines

Kan det ha vært en synkope?

ESC guidelines

Er det kortvarig bevissthetstap, men ikke synkope… …så er det kanskje epilepsi? ”Aura”? Er sirkulert (hudfarge, puls) Tonisk-kloniske kramper, – starter samtidig med bevissthetstap – ikke helt kortvarig – bilaterale, generelle Tungebitt, cyanose, munnfråde Etter anfallet: Vedvarende konfusjon (”postiktal”) og evt muskelverk (CK)

To spørsmål Var pasienten virkelig bevisstløs? Hvis bevisstløs, var det synkope?

Forfølg bevisstløsheten i anamnesen Ledsagende symptomer? (kvalme, svimmelhet, (kald)svette, smerter, hjertebank, sløret syn, aura) Posisjon/aktivitet Tidsaspekt (nytt problem?) Hyppighet Alvorlige skader?

forts. Varighet av bevisstløshet Tilstand etterpå (gradvis oppvåkning, kvalme, hudfarge, palpitasjoner, hodepine) Tilfeller av plutselig død i familie Komorbiditet Medikamenter Anamnesen gir diagnose i 40 % av tilfellene

Videre diagnostikk Primærutredning i tillegg til anamnese: Klinisk undersøkelse EKG Ortostatisk blodtrykksmåling Karotismassasje > (40) 50 år Videre undersøkelser – dirigeres av anamnesen

Årsaker til synkope Kardial synkope Synkope pga ortostatisme Precerebral karsykdom (basilarisinsuff) Reflekssynkope: Carotid sinus Vasovagal Situasjons- bestemt Funksjonelle anfall Tumor Epilepsi Migrene

Var det synkope? Årsaken til synkope finner vi nedenfor halsen Kardial synkope: hjertet pumper for lite i forhold til behovet Ortostatisk hypotensjon (stillingsutløst/volumtap) Reflekssynkope (vasovagal synkope: kroppens fysiologiske reaksjon på stimuli/situasjoner er uhensiktsmessige, karotishypersensitivitet)

Årsaker til synkope hos eldre Ortostatisk hypotensjon %? – Aldersrelatert – Medikamentutløst Refleksmediert synkope (karotishypersensitivitet) 20 %? Arrytmier 20 % Ofte flere sannsynlige årsaker

Diagnose etter primærutredning Når anamnese og funn passer og det ikke er grunn til å mistenke hjertesykdom

Ortostatisk hypotensjon Autonom dysfunksjon – Nevropati (diabetes, alkohol, Parkinson) – Etter fysisk aktivitet – Etter måltid Medikamenter – Blodtrykksmedisiner – Nitro – Alkohol Væske- eller blodtap – Blødning – Oppkast/diaré

Diagnostikk av ortostatisk synkope Anamnesen, synkope om morgenen gir mistanke Ortostatisk blodtrykksmåling (BT-fall >20 mm Hg, eller til < 90 mm Hg sammen med sympt) Påvise tilgrunnliggende sykdom Blodtrykksmedikasjon, SSRI mm

Refleksmediert synkope Vasovagal (utløst av psykisk/fysisk ubehag) – Syn av blod/smerte/skrekk – Stått lenge Karotishypersensitivitet – hodebevegelse, trykk på halsen Situasjonsutløst ( oppkast, hoste, vannlating/ avføring, etter måltid) Felles: Stimuli utløser en uhensiktsmessig refleks som gir bradykardi og vasodilatasjon

Diagnostikk av refleksmediert synkope Anamnese Karotismassasje (Vippetest)

Karotishypersensitivitet Definisjon: – Asystole > 3 sekunder og/eller – Blodtrykksfall, systolisk > 50 mm Hg – Symptomreproduksjon Carotid sinus syndrom: – funn av karotishypersensitivitet – Mekanisme som sannsynliggjør sammenheng

Undersøkelse - karotismassasje Bevissthetstap, uforklarte fall, presynkope Kontraindikasjoner: – Hjerteinfarkt, slag eller TIA siste 3 mndr – Tidligere VF eller VT – Stenoselyd Doppler; > 70 % stenose er kontraindikasjon,

Undersøkelse - karotismassasje Kontinuerlig EKG og slag-slag blodtrykk Hvile flatt 5 min Karotismassasje (CSM) høyre side, 5 sek CSM venstre side Vippe til 70  CSM høyre CSM venstre Hvile 10 minutter Normalisering av BT, puls mellom intervensjonene

Karotismassasje liggende bradykardi

Karotismassasje 70  sinusarrest

Vippetest i diagnostikk Metode Falske positive, reproduserbarhet akutt, 60 % > ett år Indikasjoner – Uforklarte, residiverende synkoper eller enkelt synkope når hjertesykdom er utelukket – Etiologien er klarlagt, men mekanismen er av betydning for behandling – Pedagogisk

Hjertet pumper for lite i forhold til behovet Arytmi – Takykardi/bradykardi – Ledningsfeil EKG, så fort som mulig – Feil med Pacemaker – Syndromer, medikamenter Hjerte-/lungesykdommer – Klaffefeil (og anstrengelse) – Infarkt – Kardiomyopati – Lungeemboli, aortadisseksjon/tamponade Felles: Plutselig, (smerter, evt. anstrengelsesutløst), hjertebank, ansiktsskader, kjent hjertesykdom

Holdepunkter for kardial synkope Kjent hjertesykdom Anstrengelsesrelatert synkope Synkope i liggende (evt. sittende) Intet prodrom (evt. palpitasjoner) Ingen postiktal uklarhet Relativt kortvarig synkopehistorie Tegn på hjertesykdom ved undersøkelse eller EKG Innleggelse nødvendig

Kardiale tester Ekko cor 24 timers EKG AEKG Loop-recorder

Behandling Kardial synkope – Behandle påvist tilstand Ortostatismeutløst synkope: – Korriger utløsende årsak (medikamenter) – Hydrering – Forholdsregler Carotid sinussynkope: – Pacing: Når + anamnese og CSM+ med symptomer Vasovagal reflekssynkope: – Hydrering/salt – Benmuskler – Pacing? Ingen gode medikamentstudier!

Hovedbudskap Synkopene gjemmer seg blant uforklarte fall Primærutredning gir diagnosen i >50 % av tilfellene..og styrer videre utredning Årsaken til synkope sitter nedenfor halsen og utredes derfor ikke med EEG, CT/MR caput Identifiser kardiale synkoper - innlegges Karotismassasje er anbefalt som primærutredning > pas over 50

Referanser ESC Guidelines 2009: guidelines/Pages/syncope.aspx?hit=dontmiss guidelines/Pages/syncope.aspx?hit=dontmiss Utredning og behandling av synkoper: Behov for forbedringer. Gjesdal/Steen, hjerteforum no2/2010/vol 23 The Newcastle protocols for head-up tilt table..RA Kenny, D O’Shea, SW Parry Heart 2000;83; The evaluation and treatment of syncope, ESC second edition, Edited by; Benditt et al