Huntingtons sykdom Fjernundervisning 12.03.2013. Disposisjon Hva er Huntingtons sykdom (HS)? - forekomst - symptomer - sykdomsutvikling Aktuelle hjelpetiltak.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Legger dagens løsninger for e-meldinger til rette for god samhandling og dokumentasjonsprosess knyttet til fagområdene: Psykisk helsevern, barn, tverrfaglig.
Advertisements

Psykologisk ivaretakelse av mennesker med alvorlige nevrologiske tilstander – Erfaringer fra Sunnaas sykehus Fagkonferanse om nevromuskulære sykdommer.
For foreldre og lærere til barn som har fått stilt diagnosen ADHD
Nye oppgaver for ergoterapeuter i kjølvannet av Samhandlingsreformen
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Utviklingshemmede hos fastlegen
Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Rastløse ben Rastløse bein er en plagsom kronisk tilstand
Utfordringene sett fra brukerne Foreningen for Muskelsyke Leder Bjørn Moen,
Mestring og forebygging av depresjon
Psykiske utfordringer ved MS
Huntington sykdom utvikling og behandling
May Britt Drugli Førsteamanuensis, RBUP, NTNU
Forebyggende arbeid satt i system
Psykologspesialist Mogens Albæk Christensen
HVORDAN MØTE MENNESKER MED SAMTIDIG RUS- OG PSYKISKE LIDELSER 21.September 2011 Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken Bærum DPS.
Pårørende en ressurs Mange spor og utfordrende veivalg.
Helse og sykdomsbegrepet
- en nyttig test i demensutredningen?
Pasientens bekymringer og hvordan hjelpe?
Tilbud til mennesker med Huntington sykdom i Norge
i overgangen barn/voksen, sett fra habiliteringstjenesten for voksne.
Å LEVE ET FRISKERE LIV SELVHJELPSPROGRAM UTVIKLET VED
Olaviken tilbyr spesialisthelsetjeneste-tilbud ved å drive:
Et prosjekt i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen
Forelesning Kurs 1.1 Litteratur, se undervisningsplanen
Psykiatri i Sykehjem Alderspsykiatri i Helse Vest Mars 2004
Huntington sykdom - demensutvikling og behandling
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Svelgproblemer hos personer med Huntington sykdom
Diagnostiseringskriterier i DC-LD.
Fysisk aktivitet i institusjonen
ADHD Attention Deficit Hyperactive Disorder..
Forebyggende arbeid satt i system. De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre.
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
Scandinavian Sarcoma Group
Pårørendes forhold til tvangslidelse.
Fysisk aktivitet og psykisk helse
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Demensomsorgens ABC.
Aldring med funksjonshemning i lokal kontekst Hege Gjertsen, Nordlandsforskning Problemstilling: Hvordan oppleves det å aldres med en medfødt eller tidlig.
Legens rolle i tverrfaglig samarbeid om pasienter med rusmiddellidelse
Oppfølging i bolig- nye grep i bydel Stovner
Lise Fornes Sosialfaglig rådgiver Trondsletten habiliteringssenter
Råd til arbeidsgivere. Psykiske helseproblemer – ofte årsak til sykefravær Halvparten av oss får psykiske helseproblemer i løpet av livet Angst og depresjoner.
Introduksjon (demografi, sykdomspanorama, alderspsykiatrisk utdanning) Veka Overlege Dagfinn Green.
Hvordan mestre livet med myelomatose ? Seminar Scandic Hotell City Dr. Tor Jacob Moe Lege / Psykiater.
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
1 Genetisk veiledning Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU.
1 ANGST OG DEPRESJON BLANDT ELDRE I DEN GENERELLE BEFOLKNING. Fjernundervisning alderspsykiatri Overlege Eystein Stordal.
DEPRESJON HOS ELDRE: EN UNDERSØKELSE FRA 26 SYKEHJEM MARIA LAGE BARCA DOKTORGRADSSTIPENDIAT.
Utfordringer for pårørende. Hvem er pårørende? Den eller de personene som den psykisk syke oppgir skal være det Pasienten kan velge fritt hvem som skal.
Demens. Hjerneorganisk syndrom kjennetegnet ved Ervervet kognitiv svikt Svikt av emosjonell kontroll Sviktende funksjonsevne i forhold til dagliglivets.
Kognitive utfordringer – hvordan henger dette sammen? Guro Steffensen Psykologspesialist St Olavs Hospital Avdeling for nevrologi.
Medikamentell behandling av angst hos personer med UH
Pasient- og brukerombudet i Buskerud
Lindrende behandling ved livets slutt
Atypisk parkinsonisme
INFORMASJON OM DIAGNOSE, BEHANDLING OG UTFORDRINGER
Svelgproblemer hos personer med Huntington sykdom
NPI Bruk i diagnostikk og behandling
Endringer i psykisk helsevernloven 2017
NOU 2017: 12 BARNEVOLDSUTVALGET
NOU 2017: 12 BARNEVOLDSUTVALGET
Sjukepleie ved Parkinson sjukdom
Måltidsvenn Kurs for frivillige.
Utviklingshemmede Ikke en ensartet gruppe, men enkeltindivider med store ulikheter både i grad av utviklingshemning og typer av funksjonsnedsettelse. Medfødt.
Hensikt med veilederen Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling:
Utskrift av presentasjonen:

Huntingtons sykdom Fjernundervisning

Disposisjon Hva er Huntingtons sykdom (HS)? - forekomst - symptomer - sykdomsutvikling Aktuelle hjelpetiltak og faginstanser

Hva er Huntingtons sykdom (HS)? Arvelig nevrodegenerativ lidelse Medfødt genfeil i Huntington-genet (kromoson 4). Genfeilen fører til tap av nerveceller i hjernen som styrer koordineringen av bevegelser, og nerveceller som deltar i kognitive prosesser. Gjennomsnittsalderen for sykdomsutbrudd er år. Både kvinner og menn kan rammes. I praksis vil debutalder for symptomer og tegn være vanskelige å tidfeste hos den enkelte pasient

Arv og Huntingtons sykdom Autosomal dominant arvegang 50 % risiko for at genet bringes videre til neste generasjon Nedarves uavhengig av kjønn

Sentrale kjennetegn Bevegelsesforstyrrelser, vanligvis med motorisk uro med ufrivillige koreatiske bevegelser, eventuelt rigiditet og øyemotilitetsforstyrrelser. Etter hvert kan det opptre styringsvansker med ustø gange. Uttalte svelgevansker og den økte motoriske aktiviteten medfører en tiltakende ernæringssvikt og avmagring. Utvikling av psykiske lidelser og store personlighetsendringer. En gradvis tiltagende kognitiv svikt.

Forekomst av HS i Norge Forekomst av HS: 5-8 per Huntingtons sykdom: ca 350 personer Genbærere: ca 700 personer Risikopersoner: ca 1000

Presyptomatisk gentest Risikopersoner Retningslinjer for testprosedyren Konsekvenser Ca 10-15% av alle risikopersoner lar seg teste

Tidlige symptomer Stor variasjon, også innen samme familie Som regel sees først endringer i følelser og kognisjon, deretter bevegelsesforstyrrelser. Tregere øyemotilitet, rastløshet Redusert tempo for finmotoriske fingerbevegelser Ufrivillige bevegelser (chorea) Dysartri – flatere stemmeintonasjon (Bradykinesi og dårlig balanse) (Svelgvansker)

Psykiske symptom Stemningslidelser, angst, irritablitet, apati (33-76 %) Tvangstanker og handlinger (10-52%) Psykotiske symptom (3-11%) Psychopathology in verified Huntington`s disease Gene Carriers (Duijn, E., Kingma, e.M., van der Mast, R.C) J Neuropsychiatry Clin Neurosci 19:4, Fall 2007

Sykdomsforløp stadie 1 Ofte debut med psykiske forandringer mange år før diagnosen blir stilt. Personlighetsendringer gjør det vanskelig for familie og venner å forholde seg til den som er syk. Særlig vanskelig tid for evt. barn i familien; uforutsigbar atfred fra omsorgspersonen (den som er syk) Ikke synlige (motoriske) symptom, men den som er syk mister oversikten og evnen til å organisere sin egen hverdag. Ofte manglende sykdomsinnsikt.

Sykdomsforløp stadie 2 Diagnosen blir vanligvis stilt (motoriske utfall). Ufrivillige bevegelser og hyppig forekomst av betydelige psykiske vansker. Faller ofte ut av arbeidslivet, og nettverk går i oppløsning (familie og venner). Begynnende spise og taleproblemer. Førerkortvurdering Vansker med å strukturere hverdagen og kjenne egne begrensninger. Hemningene forsvinner. Vansker med å bo alene. Trenger særlig oppfølging ifht kost og ernæring. Ønsker ofte ikke hjelp, sviktende sykdomsinnsikt.

Sykdomsforløp stadie 3 De siste årene av sykdommen. Behov for tett oppfølging og hjelp. Klarer ikke spise selv og svelger ofte vrangt. Klarer ikke å gjøre seg forstått verken muntlig eller ved mimikk. Inkontinens Behov for rullestol I sluttfasen kan det forekomme at bevegelsene blir langsommere og avløst av stive bevegelser.

Euro-HD - REGISTRY Europeisk Nettverk For Huntingtons Sykdom (European Huntington’s Disease Network; EHDN) NKS Olaviken deltar sammen med Med.Gen. Avd, HUS, i REGISTRY, som er en multisenter-studie, med deltakere fra mange ulike land. Studien er en forløpsstudie. Styrken ved studien er samarbeidet mellom flere land, og dermed en unik tilgang til store mengder data, både kliniske og biologiske.

Nasjonalt fagnettverk Helsedirektoratet har gitt NKS Kløverinstitusjoner i oppdrag å etablere et fagnettverk for kommunale pleie-og omsorgstjenester til personer med Huntingtons sykdom. Startet med representanter fra Landsforeningen for Huntington sykdom, NKS Olaviken, Senter for Sjelden diagnoser og NKS Kløverinstitusjoner. Hovedmål: bidra til å utvikle kommunale institusjoner til ressurssentre innen fagnettverket samt bidra til samarbeid og faglig utvikling for de ulike fagmiljøer innen helse- og omsorgstjenester relatert til Huntingtons sykdom. Utvikle ressurssentra i ulike landsdeler; NKS Olaviken (region vest) Grefesenlia (Region øst), Ranheim (Region midt) og Sonjatun (region nord) NKS Olaviken har opprettet regionalt nettverk med faste samlinger 3-4 ganger årlig. Svært positive tilbakemeldinger fra deltakerne.

Medikamentell behandling Det finnes per i dag ingen helbredende behandling, men symptomer kan lindres Ufrivillige bevegelser – nyere antipsykotika (f.e. Zyprexa, Risperidon, Quatiapin) og Tetrabenazin (på godkjenningsfritak) Rigiditet, spastisitet – Alopam, Levodopa Depresjoner, psykoser, angst behandles etter vanlige retningslinjer, men husk å starte med lav dose og trappe gradvis opp

Annen behandling Samtaleterapi – psykoedukasjon, støtte, mestring Fysisk aktivitet og fysioterapi Tilpasset ernæring og spiseteknikker Tannhelse Hjelpemidler og ergoterapeutisk tilrettelegging

Tiltak og vurderinger Ansvarsgruppe /individuell plan bør vurderes tidligst mulig i forløpet Hjelpeverge og hjelp til å disponere økonomi Fortløpende vurdering av bosituasjon og hjelpebehov / kommunale hjelpetiltak Vurdering av samtykkekompetanse og behov for nødvendig helsehjelp, pleie og omsorg (evt. § 4A i Lov om pasientrettigheter)