INGRID LUNDEBERG, POSTDOKTOR UIB KRISTIAN MJÅLAND, FORSKER 2 UNI RESEARCH ROKKAN SENTERET Rus og rehabilitering i fengsel

Rettsliggjøring og sosialt medborgerskap (VAM-prosjekt) Henriette Sinding Aasen, juss, UiB (prosjektleder) Rehabilitering og tilbakeføring i kriminalomsorgen –“Ført tilbake, eller tilbake som før?” Ingrid Rindal Lundeberg, postdoktor, UiB –“Makt, legitimitet og motstand: En etnografisk analyse av rus og rehabilitering i et norsk fengsel” Kristian Mjåland, PhD-avhandling.

Disposisjon Om prosjektet Viktige innsatser for tilbakeføring Forskjeller i soningsforhold og tilbakeføringsarbeid Ansattes rolle for tilgang, motivasjon og endring

Bakgrunn Økt rettighetsfesting (siden 1990): Pasientrettigheter, opplæringsrettigheter, antidiskrimineringslover, menneskerettigheter. Innsatte har de samme rettigheter som andre, men tiltak må tilpasses fengselet behov for kontroll og sikkerhet Et mer differensiert straffegjennomføringstilbud i kombinasjon med en individuelt tilpasset rehabiliteringsinnsats; særlig styrking av rusbehandling (rusmestringstiltak, ND- programmet, §12-soning) Innsatte har dårligere levekår, særlig innsatte med rusproblemer (Friestad og Skog Hansen 2004, Revold 2015) Rusmisbruk ”hovedproblem”: Ca 60 prosent var narkotikamisbrukere før innsettelsen, og ca 30 % av samtlige innsatte soner dommer der hovedlovbrudd er narkotikarelatert Uni Research Rokkansenteret

Tilbakeføring Ideen om en ”tilbakeføringsgaranti” lansert i St.meld. nr 37 ( ) (s 176). ”Garantien” forplikter en offentlig sektoroverskridende planlegging av soningsforløpet for å integrere lovbryteren i samfunnet etter løslatelse. Innsatte garanteres individuelt tilrettelagt hjelp til å skaffe seg en tilfredsstillende bolig, utdanning eller opplæring, arbeids-, helse- og sosialtjenester og økonomisk rådgivning.

Hovedtema Fokus på hvordan de selv opplever prosessen rundt soningstiden og mulighetene for forandring og forbedring av egne livssjanser 1) Prosesser, faktorer, hendelser og vendepunkt som er viktige for å forstå individets kriminelle karriere 2) Betydningen straffe- og hjelpeapparatet har for kriminalitet og tilbakeføring

Data om soningsforhold og tilbakeføring Etnografisk feltarbeid ble gjennomført i et norsk høysikkerhetsfengsel (8 mnd) og i en overgangsbolig (3 mnd) Kvalitative intervjuer av –innsatte under soning (41) –ansatte i fengsel (13) –løslatte (17) Spørreundersøkelse i 10 norske fengsel i 2014/15 –607 respondenter på et utvalg på 1297 personer –Svarprosent på 47

Tema i spørreundersøkelsen Livssituasjonen før innsettelsen Forhold til rusmidler før innsettelsen Soningserfaring Innholdet i fengselsstraffen Forhold til rusmidler under soning Livssynsforhold og soningssituasjon Tilrettelegging for utenlandske innsatte Løslatelsen

Utvalgets fordeling etter fengsel, innsattes kjønn, nasjonalitet og gjennomsnitts alder (antall og prosent) Fengsel Ant innsatte sikkerhetsnivå respondenter Kjønn (bruttoutv) nasjonalitet alder Fengsel Bruttoantall innsatte Lav sikkerhet Høy sikkerhet Nettoutvalg (svarprosent/ant) mennkvinnernorsk Utenlandsk statsborger gjennomsnitts alder Bastøy117 X (115) 42 % (49) ,4 Bergen201 (-avd D) 2 avd (62) 4 avd (196) 28 % (56) (33 %) 34,5 Bjørgvin90 2 avd 40 % (58) ,3 Bredtveit58 1 avd/19 1 avd/45 60 % (35) (22%) 35,9 Halden227 X 35 % (79) (38%) 37,1 Kongsvinger98 (-avd F) % (48) ,8 Kristiansand % (37) ,1 Oslo379 3 avd 46 % (174) (57%) 34,4 Trondheim/ avd Leira 28 X (28) 100 % (27) ,8 Tromsø56 XX 52 % (46) ,6 totalt % (607) ,2

Rusproblemer og kriminalitet Rusbruk: 70 % (389) sier de tidligere har prøvd narkotika. Av disse sier:  38 % at de hadde betydelige eller svært store problemer med narkotika og at de hadde stort behov for hjelp  55 % at kriminaliteten de er siktet/dømt for skyldes ruspåvirkning  33 % at kriminaliteten de er siktet for ble begått for å finansiere eget rusbruk  42 % at de solgte narkotika siste måneden før innsettelsen

I hvilken grad hadde du problemer med narkotika og/eller alkohol i perioden før nåværende soning?

Tilbakeføringsarbeid

Noen eksepsjonelle forhold Jeg har aldri gått på fjellet så mye som når jeg har sittet her. Ja..det er nesten stygt å si det med under soningen her så har jeg.. jeg har fått gjort ting som jeg aldri ville fått gjort ellers. Jeg går jo mye på fjellet hjemme da men ikke så mye som jeg har fått gjort her. Og så har jeg vært på håndballkamper, og 2. helgen vi var ute her i fjor da var vi i Myrkdalen og kjørte på ski. Og det var jo så mye snø i fjor. Vi var jo i Eikedalen mange, mange ganger å kjørte på ski. Brann kamp. Jeg hadde nå aldri før vært på Brann kamp. Så er det jo.. var på fløyen nå i helgen. Altså vidden over. Løvstakken. Elsfjellet. Jeg har vært på Feie. Nordsjøløypa. Sykkelturer. (Sveinung, 52 åpen avd)

Spørsmål 4.16: I norske fengsler er det aktivitetsplikt. Hvis du ser tilbake på den siste uken i fengsel, hva har du gjort på dagtid?

Har du vært involvert i rusbehandling i forbindelse med dette fengselsoppholdet? Her sikter vi til alle former for rusbehandling (LAR, avrusning etc.)

Store forskjeller i soningsforhold Et vidt spekter av tilbakeføringstiltak, men variasjoner mellom fengsler, mellom avd med likt sikkerhetsnivå Forskjellsbehandling: Halvparten (49 %) mente at det er for mye forskjellsbehandling i fengselet de sonet ved. Informasjon: 42 % av respondentene at de kjente dårlig til sine rettigheter som fange. Kjønnsskjevhet i tilgang og tilbud Utenlandske innsatte dobbelt utenforskap –Språklige barrierer og mangelfullt soningsinnhold

utlendinger dårligere stilt At personalet ikke informere om rettigheter/muligheter At jeg som utlendig ikke har rett til rusmiddel behandling som for eksempel Stifinneren i Oslo fengsel. At hvis man ikke har et rusmiddel problem/bruk er man dårligere stilt (Da man ikke kan søke hjelp) enn hvis man har rusmiddelproblem/bruk og dermed har mulighet for å søke hjelp som kan påvirke straffes lengde fordi det er en måte å signalere til domstolen at man ønsker å gjøre en forskjell (Den mulighet har du ikke hvis du ikke bruker rusmidler) og dermed er en misbruker bedre stilt enn en ikke misbruker! (Martin 24)

Kjønnsskjevheter i tilgang på hjelp Kvinnene i fengsel har altfor få muligheter i forhold til menn. Progresjon for kvinner stopper opp på avd. Z6 i Tromma fengsel. Er på avdeling Z6 nå og har vært det de siste 13 mnd. Får jeg en lang dom, noe jeg kan få, stopper alt opp her, og mulighetene for progresjon stopper. Jeg tror en da blir mer likegyldig og mistrivselen blir større. For personer med korte dommer, er forholdene helt greie. Mennene blir prioritert først. Det gjelder seg treningsforhold, muligheter for å trene. De har bedre utdanningsmuligheter og lettere for å komme til åpnere fengsel. Ikke ta det som en selvfølge at jenter ikke kan annet en å strikke å sy. (Kvinne 33)

Relasjoner, skjønn og framgangsmåter Relasjonen til ansatte er svært viktig for soningsopplevelsen, tilgang til tjenester og resultatene av endrings- og påvirkningsarbeidet 60 % mente samvær med betjenter var viktig Store forskjeller i vurdering av kontaktbetjentenes oppfølgning: –24 % er svært misfornøyd, 20 % svært fornøyd og til sammen 44 % fornøyd. Fremgangsmåten som benyttes når myndighetspersoner skal hjelpe trengende har stor betydning for innstillingen den domfelte har til rehabiliteringsarbeidet og tillit Suksessfaktorer: Relasjoner og møter med ansatte som tar sitt utgangspunkt i den innsattes reelle muligheter og som bygger på personlig deltagelse, initiativ og engasjement

På et generelt grunnlag, hvor viktig eller uviktig mener du de følgende punktene er for kvaliteten på et fengselsopphold? - Samvær med betjenter

Betjenters rolle: Hvor fornøyd er du med den oppfølgingen du får fra den kontaktbetjenten du har nå?

Konklusjon Eksepsjonelle soningsforhold ved at ulike rehabiliterende tilnærminger tas i bruk. Store variasjoner i soningsforhold mellom ulike fengsel og i tilgangen til endrings- og rehabiliteringsarbeid. Stort udekket behandlingsbehov Den vide tilnærmingsmåten, stor grad av skjønnsbruk og kontakt gjør at innsatte opplever at deres særlige behov i mange tilfeller blir tatt hensyn til Enkelte grupper blir systematisk utelatt og ekskludert fra muligheten til progresjon Mangelen på åpenhet, dialog, informasjon og medvirkning skaper motvilje, mindreverdighet og mistillit Jo større makt i form av skjønnsmessige avgjørelser som legges hos myndighetene, jo viktigere er det at borgernes prosessuelle rettigheter blir ivaretatt. Individualisering i straffegjennomføring er problematisk ut fra likhetsprinsippet (Grøning 2013).

Rus og rusrehabilitering i fengsel Kristian Mjåland, Forsker II, Uni Research Rokkansenteret Innlegg på Strafferettskonferansen, Loen, Uni Research Rokkansenteret

Makt, legitimitet og motstand: En etnografisk analyse av rus og rehabilitering i et norsk fengsel (Ph.D.-avhandling) Uni Research Rokkansenteret

Disposisjon Rusbruk Rusrehabilitering Konklusjon og implikasjoner Uni Research Rokkansenteret

Rusbruk i norske fengsler: forekomst 1/3 brukt under nåværende soning (Ødegård 2008) Cannabis, amfetamin, heroin (ibid). Upublisert statistikk basert på urinprøver (2011): Cannabis, benzo, subutex/subuxone, amfetamin Våre tall: 30 % brukt under soning (av de som noensinne har brukt narkotika) Subutex/subuxone, cannabis, benzo, amfetamin Uni Research Rokkansenteret

Rusbruk i Kollen fengsel Subutex/subuxone det mest brukte rusmidlet Forklaringer: God tilgjengelighet både utenfor (smugles inn) og innenfor (lekkasje fra LAR) murene Gunstige rusvirkninger (demper uro, angst, bedrer søvn, får tiden til å gå, oppsig) Potent effekt (en tablett på 8 mg kan bli 20 doser) Lettere å skjule i narkotikakontrollen Uni Research Rokkansenteret

Tilgjengelighet av rusmidler Innførsel Innsettelse, permisjoner, besøk, fremstillinger Lekkasje fra medisinutlevering i fengsel For eksempel fra LAR (subutex/subuxone) Uni Research Rokkansenteret

Rusøkonomi i Kollen fengsel Deling, ikke dealing. Resiprositet som regulerende prinsipp for omsetning av rusmidler «Den som får bør gi» Mulige forklaringer på deleøkonomien: Resiprositetsprinsippet er effektivt Stor tilgjengelighet av subutex/subuxone (gratis) Egalitære normer Tette sosiale relasjoner Sosiale fellesskap og sosial kontroll, inklusjon og eksklusjon Uni Research Rokkansenteret

Implikasjoner av delekulturen Skaper samhold og fellesskap, gjør at rusbruken «går rundt» og tilbyr et subversivt meningsinnhold i soningen Men: Vever deltakerne inn i subkulturelle aktiviteter Rekruttering til opiatavhengighet? Overføring av smittsomme sykdommer Uni Research Rokkansenteret

Rusmestringsenheten Fungerte ikke etter hensikten Mindre innhold enn planlagt Brutte forventninger Opplevd urimelig forskjellsbehandling Den utbredte rusbruken må sees i lys av disse «legitimitetsunderskuddene» Uni Research Rokkansenteret

Forklaringer? Ikke en skjermet avdeling Forskningen understreker betydningen av dette Kapasitetsutfordringer Vanskeliggjør inntak og utskrivelser/overføringer/løslatelser Mange er i varetekt under hele oppholdet Uklare og få overordnede faglige føringer og formålsbeskrivelser Uni Research Rokkansenteret

LAR i fengsel LAR-behandling tilbys i økende grad i Europeiske fengsler LAR-behandling i fengsel har tilsvarende positive effekter som LAR utenfor fengsel Både i og etter soning Uni Research Rokkansenteret

Men: frykt for lekkasje LAR i fengsel er kontroversielt i mange land fordi man frykter lekkasje av substitusjonspreparater Lite forskning på omfang av lekkasje Nyere forskning antyder økt illegal bruk av subutex/subuxone i fengsler i land som England, Australia og Norge. Utdelingen av LAR preparater preget av streng kontroll for å unngå lekkasje Uni Research Rokkansenteret

Problemstilling Hvordan opplever fanger i LAR behandlingen og kontrollen de er underlagt, og hvordan reagerer de på den? Uni Research Rokkansenteret

LAR-enheten Halvveis i feltarbeidet opprettet ledelsen i fengslet en egen enhet for fanger i LAR, for å: Redusere lekkasje Spare betjentressurser Gi et bedre tilbud til fanger i LAR Innebar fysisk skjerming (minimal sosialisering med andre fanger) Medisinutdelingen flyttet til LAR-enheten, fengselsbetjentene tok mer eller mindre over utdelingen Skjerpet kontroll og overvåkning av selve utdelingen Uni Research Rokkansenteret

Økt kontroll og økt unnaluring Hovedformålet med LAR-enheten var å redusere unnaluring og spredning av subutex/subuxone ved å innføre og skjerpe kontrollen. I følge flertallet av forskningsdeltakerne skjedde det motsatte: Unnaluringen og spredningen økte etter opprettelsen av LAR-enheten, og distribusjonen av subutex og subuxone ble mer organisert og stabil. Hvordan skal vi forstå dette kontrollparadokset? Uni Research Rokkansenteret

Økt kontroll og økt unnaluring Når LAR-enheten ble opprettet så ble det vanskeligere å få distribuert subutex/subuxone mellom de ulike avdelingene. Men den symbolske gevinsten ved å få det til ble større. Økningen i unnaluring kan ses som en reaksjon på økningen i en kontroll som fangene opplevde som krenkende, mistenkeliggjørende, og urimelig likebehandlende. Denne tolkningen ble delt av flere av fangene og også noen ansatte. Uni Research Rokkansenteret

Motstand Selv om et mindretall opplevde LAR programmet som legitimt, reagerte flertallet på en opplevd urettferdig og uverdig praksis enten gjennom protest (rettskaffen kritikk), konfrontasjon eller subversjon (unnaluring). Disse handlingene mener jeg er uttrykk for motstand mot illegitim og repressiv makt i det fengselsbaserte LAR programmet. Uni Research Rokkansenteret

Konklusjoner og implikasjoner Fanger som søker seg til rusrehabiliterende tiltak velger samtidig å delta i subkulturelle rusrelaterte aktiviteter. Et paradoks? Mange av deltakerne er tunge rusmiddelmisbrukere Mange deltakere er motivert av bedre soningsforhold og sosialfaglig støtte, men ikke nødvendigvis rusfrihet Svake rehabiliterende tiltak og krenkende narkotikakontroll gir rusinvolvering en opposisjonell meningsdimensjon. Uni Research Rokkansenteret

Konklusjoner og implikasjoner, forts.: Utfordrende, men ikke umulig, å lykkes med rusrehabilitering i fengsel Min studie identifiserer noen vanskeliggjørende forhold (skjerming, kapasitet, varetekt, mistillitsskapende kontroll) Et behov for en tydeligere faglig forankring, og: En diskusjon om hvordan fengselet kan behandle og kontrollere på måter som fangene i større grad opplever som legitime og rettferdige Uni Research Rokkansenteret

Konklusjoner og implikasjoner, forts.: Den repressive narkotikapolitikken gir norske fengsler en betydelig utfordring knyttet til rus. Mye ressurser og oppmerksomhet brukes på å importere, bruke, distribuere, avdekke, behandle og straffe Den strenge narkotikakontrollen i fengsel har også utilsiktede konsekvenser Ressurskrevende, oppleves krenkende, svekker legitimitet, produserer trassighet, protest og motstand. Skadereduserende tilnærming? Cannabis har mindre skadepotensiale enn subutex/subuxone Problematisk likebehandling av alle typer rusmidler? Uni Research Rokkansenteret