«Fra celle til bolig» Røros

Presentasjon om: "«Fra celle til bolig» Røros"— Utskrift av presentasjonen:

1 «Fra celle til bolig» Røros 31.05.17
Linda Høgås – Nav Trondheim fengse

2 Bakgrunn Samarbeidet mellom Trondheim kommune og Trondheim fengsel i forbindelse med løslatelse. Gode rutiner og godt samarbeide er på plass Egnet bolig en av de største utfordringene for godt tilbakeføringsarbeid I 2014 søkte vi kompetansemidler for å kunne har økt fokus på boligproblematikk. Gode modeller og rutiner overførbar til andre kommuner og fengsler. Trondheim kommune og Trondheim fengsel har siden 2003 hatt erfaring fra samarbeid vedrørende domfelte og varetektsfengslede. Målet for samarbeidet er å siDet har blitt utarbeidet modeller og rutiner som skal sikre «glippsonen» mellom soning og løslatelse. Og rutinene for dette arbeidet er basert på en helhetlig tilnærming på tvers av etater der både arbeid /aktivitet, helse, økonomi, bolig og nettverk er i fokus. (vedlegg 1. Rutinebeskrivelse NAV i Trondheim fengsel). Vi ser imidlertid at egnet bolig fremdeles er en av de største utfordringene for en vellykket tilbakeføring. Vi ønsket derfor å utarbeide og implementere gode samarbeidsmodeller og rutiner for å sikre evt. eksisterende bolig ved innsettelse, skaffe og beholde bolig ved og etter løslatelse i samarbeid med kommune, NAV og kriminalomsorgen. I 2014 søkte vi om kompetansemidler fra husbanken for å kunne ha økt faglig fokus på å sikre og skaffe innsatte bolig ved løslatelse. Ved å utarbeide gode modeller og rutiner for dette i Trondheim kommune og Trondheim fengsel kunne disse overføres og brukes også ved andre fengsler i andre kommuner. kre at kommune og fengsel sammen oppfyller de forpliktelser som ligger i lover, rundskriv og reglement.

3 Mål Utarbeide og implementere gode samarbeidsmodeller og rutiner for å sikre evt. eksisterende bolig ved innsettelse, skaffe og beholde bolig ved og etter løslatelse i samarbeid med den innsatte, kommune, NAV og kriminalomsorgen. Kunnskapen skal kunne overføres og brukes også ved andre fengsler i andre kommuner. Målet har derfor vært å utarbeide og implementere gode samarbeidsmodeller og rutiner for å sikre evt. eksisterende bolig ved innsettelse, skaffe og beholde bolig ved og etter løslatelse i samarbeid med den innsatte, kommune, NAV og kriminalomsorgen. Ved å utarbeide gode modeller og rutiner for dette mellom kommunen og Trondheim fengsel kan disse kunne overføres og brukes også ved andre fengsler i andre kommuner.

4 Ved innsettelse Sikre eksisterende bolig
Dekning av husleie ( varetekt og kortere dommer) Bistand til utleie/fremleie Avvikle boforhold Vår erfaring er at det er mye viktig arbeid som kan gjøres i perioden rett etter innsettelse for å sikre bolig til de innsatte som allerede har en bolig. Prosjektet opplevde at mange av de som hadde bolig, mistet den under soning på grunn av at det ikke ble tatt nødvendige grep for å sikre den. Kriminalomsorgen ved Trondheim fengsel har tidligere ikke hatt gode rutiner for kartlegging av innsatte ved innkomst til fengselet. Innsattes behov for hjelp til å skaffe bolig, sikring av bolig ol har derfor ikke blitt kjent for kriminalomsorgen, noe som igjen har ført til at øvrig hjelpeapparat, Nav og kommune, i svært varierende grad har blitt kontaktet med innsattes behov for hjelp ved innsettelse. I løpet av prosjektperioden har Trondheim fengsel etablert en egen mottaksavdeling og innført nye kartleggingsrutiner. - vedlegg 3. Gjennom innføringen av nye kartleggingsrutiner og nytt kartleggingsskjema har man sikret kunnskap om innsattes bosituasjon slik at det tidlig blir tatt kontakt med riktig instans. Man har fått på plass rutiner slik at nav og kommune blir kontaktet dersom det gjennom kartleggingen viser seg at innsatte har behov for hjelp i forbindelse med bolig. Med innføring av enkle rutiner der man bistår innsatte som sitter i varetekt, eller har korte dommer, med å søke økonomisk bistand fra NAV til dekning av husleie under fengselsoppholdet, sikrer man at innsatte beholder boligen sin under soningen. For innsatte som har lengre dommer ser vi at det er viktig at innsatte får bistand til å avvikle boforholdet sitt slik at de ikke opparbeider seg store restanser som igjen vil vanskeliggjøre arbeidet med å fremskaffe ny bolig ved løslatelse. I de tilfeller der det har vært aktuelt har vi bistått innsatte til å få til avtale om utleie/fremleie av bolig for soningsperioden for så å overta boligen selv ved løslatelse. Med fokus på samtykkeerklæringer for innsatte samt melding om innsettelse til Nav og innsattes hjemkommune er det nå utarbeidet faste rutiner som skal sikre kommune og Nav beskjed om at innsatte faktisk soner

5 Skaffe bolig til løslatelse
Starte kartlegging av behov og boevne tidlig i soningen. Riktig type bolig med riktig oppfølging. Lukket – kommunal bolig Åpnere soning – private leiemarked Koordinere i fht depositum, etablering og dekning av husleie For de som ikke har bolig ved innsettelse, eller mister boligen i løpet av soningen ser vi at det er viktig å kartlegge behovet for bolig og evt. bistand i bolig tidlig under soningen. Med å kartlegge dette tidlig vil vi kunne for berede og bruke tiden under soning både på praktisk arbeide for å skaffe bolig og på å jobbe med å øke boevne. Der det er behov for kommunal bolig tas det kontakt med innsattes hjemkommune for å søke kommunal bolig samt evt andre tjenester knyttet til bolig. En kartlegging gjort av oss i fengselet kan da brukes som dokumentasjon/vedlegg for å kunne vurdere bolig- og bistandsbehov. Ved mere åpne soningsavdelinger, som Leira og frigangen, hvor innsatte kan ha muligheter for nettilgang i tillegg til anledning til å gå på visninger, bistår nav og fengselet innsatte med å orientere seg på det private boligmarkedet. Her har vi erfart at det er viktig at hjelp fra nav i fht depositum, dekning av husleie og evt etablering innvilges og koordineres slik at det er mulig for innsatte å etablere seg på det private boligmarkedet

6 Under soning En like stor utfordring som å fremskaffe bolig er å klare å beholde den. Bedring av boevne under soning – livsmestring! Permisjonstid i bolig Oppfølging i bolig etter soning En like stor utfordring som å fremskaffe en aktuell bolig er å beholde den. Gjennom vårt arbeid ser vi at mange innsatte mangler grunnleggende mestringsstrategier som man trenger for å kunne bli «god på å bo». Dette kan være seg: - ha en ryddig økonomi - klare å betale løpende boutgifter som strøm - lage mat - åpne posten, ha nettilgang og kunne bruke internett osv. Ved å ha fokus på livsmestring under soning vil det sannsynliggjøre at også boevnen etterpå styrkes. Trondheim fengsel har i samarbeid med skoletilbudet ved fengselet - Charlottenlund videregåendeskole et prosjekt: ”Nermarka 2016”. Innsattes innhold i dagene under soning har vært kartlagt og i fokus i dette prosjektet. Noen av «funnene» har vært at innsatte har behov for mere grunnleggende opplæring i «livsmestring». Skolen og fengselet ser på samme måte som Nav at innsattes læringstilbud bør innfatte mer livsmestring. Nav har samarbeidet med fengselet og skolen rundt prosjektet, blant annet for å forsøke å gi innsatte en del grunnleggende mestringsstrategier for å klare å bo. I tillegg til å jobbe med å bedre funksjons og boevne under soning, ser vi at oppfølgingen ute i boligen kan være avgjørende for om man klarer å beholde boligen eller ikke. Relasjonen til den innsatte, som har blitt etablert under soning, har ligget til grunn for oppfølgingen. Og vi ser at det er viktig for oppfølgingen å ha ett godt etablert samarbeid med innsatte allerede før løslatelse for å kunne gi dem god oppfølging etter løslatelse. Den praktiske oppfølgingen har blant annet bestått i: - gjennomgang av post - økonomisk råd og veiledning – rusmestring - bistand til å følge opp øvrige tiltak som samarbeid med spesialisthelsetjenesten – samarbeid/etablering av relasjoner til nettverk og familie - sikring av økonomi – sikre løpende vedtak - søknader om bostøtte, økonomisksosialhjelp – etablering – fraflytting – bidra til å løse konflikter / uro i nærmiljøet/konflikter med naboer - opplæring i data – bruk av nettbank – generelt praktisk hjelp til å mestre hverdagen, da mange har levd på utsiden av samfunnet over mange år. I tillegg til tilgjengelighet på mobil har vi også vært fleksible i forhold til arbeidstid, vi har møtt brukerne på deres arena i egen bolig eller ute i nærområdet. I tillegg har mye av ressursene i oppfølgingsarbeidet blitt brukt til skriftlig arbeid for å dokumentere behov opp i mot aktuelle samarbeidspartnere, som kommunen og NAV lokalt.

7 Utfordringer Kunnskapsoverføring fra Kriminalomsorgen til kommunen.
Viktig med «romslighet» i oppfølgingen Økonomisk Tilgjengelighet Det finnes mye boligkompetanse hos NAV i fengsel (også lokalt) og kriminalomsorgen knyttet til informasjon om midlertidige botilbud, funksjons evne osv. Denne kunnskapen er viktig for beslutningstakeren, og i dag mangler vi ett system for å kunne overføre denne kunnskapen systematisk til kommune ved Helse og Velferd og Esikt (Trondheim). Det har vært avholdt møte med kommunen for å se på muligheten til at vi kunne få tilgang til Gerica for journalføring, slik at nødvendig informasjon kommer frem dit den skal. Denne tilgangen har ikke latt seg gjøre å få. Videre har erfaringen vist at i de tilfeller hvor innsatte har hatt tett oppfølging av prosjektet etter endt soning har det vært viktig å ha noen verktøy i form av et budsjett slik at vi har kunnet tilføre fleksibilitet og smidighet i oppfølgingen. Det har for eksempel vært viktig med mulighet til innkjøp av busskort til noen av de løslatte for å sikre avtaler og oppmøte, mulighet til kafebesøk, innkjøp av mat, postkasse og rengjøringsutstyr.