DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015 SAFER, SMARTER, GREENER DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015 Martin Wold Utslipp i norske farvann og mulighetene.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter. Klimaproblemet: Vekst i velferd og vekst i utslipp?
Advertisements

Hvordan gjøre veksten bærekraftig?
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
Biogass – kost/nytte – mulighetenes kunst
Miljøverndepartementet Norsk mal: Startside Miljøverndepartementet HUSK: krediter fotograf om det brukes bilde Klimapolitikken og biogass Politisk rådgiver.
Steinar Nesse, DNV Consulting (Fagrådgiver til OED)
Oslo, Desember 19, 2000 PILOTSKIP - NY HURTIGRUTE Miljøoptimalisert Design av Hurtigruter TFDS / DNV / NFR.
GodsFergen - Fremtidens kystlogistikk
50 millioner til etablering av ladestasjoner i 2009 Camilla Nørbech
Putt en ku på tanken eller i kjelen
Norwegian Ministry of Transport and Communications Rammebetingelser for bruk av gass i transportsektoren Anne Brendemoen.
1 1 Veien mot lavutslippssamfunnet Klimapolitikk i et lite land.
Vest Buss Gruppen Dialogkonferanse Ruter November
1 A Partner for Progress? Kap. 8: Hva er næringslivets rolle i arbeidet med bærekraftig utviking? skrevet av Audun Ruud, seniorforsker ProSus- Universitetet.
Cathrine Bjune Shipping Management.
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
1 Brita Bye CREE Seminar, KLD, 31. mars 2014 Hvordan skal vi innrette teknologi- og klimapolitikken? Modeller for endogen teknologiutvikling.
Livssykluskostnader og virksomhetskostnader
Utført av: Jeppe Flensted HiST Vår 2009
Kunnskapsløftet - forskningen Organisering: prosjekter og programstyre Resultater: det store bildet Veien videre: er økt variasjon et problem?
Møte i Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning - Høgskolen i Oslo oktober 2007 Forskerrekrutteringsbehov i Norge - Framskrivninger til 2020 basert.
Støtte fra NOx-fondet til LNG-prosjekter Geir Høibye, Daglig leder Næringslivets NOx-fond Ålesund, LNG i fiskeflåten 13. oktober 2011.
Maritim visjon 2020 v/ Lars Peder Solstad Haugalandskonferansen 2010.
NOx MÅLINGER - ALTERNATIVE METODER
Landbruket – fremdeles en del av løsningen?
Biogasskonferanse Ørland Asbjørn Johnsen
Sjøveis transport i Nord Norge sett fra LTLs ståsted.
Samfunnsnyttig verdiskaping hjemme og ute – perspektiv fra rederinæringen Elisabeth Grieg Grieg Shipping Group Brodersens minneforelesning 18. november.
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Energikonferansen Sør 2010 UiA, Campus Grimstad Effektiviseringspotensial i industrien og virkemidler Jens Christian Fjelldal, Selvstendig/NHO Agder.
Møte med OED 18. desember 2007 Jan Harsem / Terje Løkken.
Biogass - naturgass Hva er forskjell på BIOGASS og NATURGASS?
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Klimapolitikk og teknologisk utvikling.
Sammen om å gjøre norske bedrifter verdensledende i utvikling og bruk av miljøteknologi 19. januar 2015.
National Gründercamp Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.
PSY (Videregående modeller i arbeids- og organisasjonspsykologi)
Oslos strategi frem mot nullutslippsbyen Bioenergi – til transport!
Klimavennlig areal- og transportutvikling i Buskerudbyen Bård Norheim.
Klimajobber i nord Broen til framtiden 2015 Gaute Håkon Holand Wahl.
Nasjonal transportplan Terminalstruktur KS Fredag 30. oktober 2015 Toril Presttun Vegdirektoratet.
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
– Vi tar ansvar for sjøvegen Overføring av gods fra veg til sjø Havnenes rolle som regionale utviklingsaktører Thorkel C. Askildsen, Seniorrådgiver Kystverket.
Busser og miljø Eivind Selvig AS Civitas Rådgivergruppen Foredrag 21. februar 2007.
Møte med statsråd Monica Mæland Nærings- og fiskeridepartementet 20. oktober 2015.
Kapitalforvaltning i stiftelser Stiftelsesforum 2014.
DNV GL © 2014 Ungraded 27 October 2015 SAFER, SMARTER, GREENER DNV GL © 2014 Ungraded 27 October 2015 Martin Wold Grønt Kystfartsprogram 1 Et offentlig-privat.
Fast, flytende eller gassformige energibærer All electric ship, hybridløsninger Konrad Pütz Programansvarlig transport Enova Harlans Seminar 2015.
Energi- og klimautfordringer – politiske råd og rammer - hvordan er dette tilpasset industrien v/Stein Lier-Hansen.
Klima- og miljødepartementet Norsk mal: Startside Har du bruk for engelsk mal? Klikk på Oppsett under Hjemfanen og velg relevant side i undermenyen  KMDmal_engelsk.
Gass til Østfold -vi har flere alternativer Tommy Fredriksen Østfold Energi AS.
Nasjonal transportplan
Energibruk til transport
Dag Falk-Petersen, konsernsjef Avinor
Business case – vurdering av enkelttiltak
Bygg 21 Digitalisering av byggebransjen Rapport
Presentasjon ATM-konferanse 24. mai 2016
Hurtigbåten Miljøsvin, eller mulighetenes transportmiddel
Utnyttelse av sluttbrukerfleksibilitet (Overordnet tema: Prosumentens rolle i framtidens energisystem) Birger Bergesen.
Biodrivstoff - kommentar
VEIKARTET FOR EN SIRKULÆR ØKONOMI
Statnett og prosumenter
Miljøstrategiprosjekt Telemark 2017 «Telemarkindustriens posisjon i det grønne skiftet» Status Steinar Kvisle og Grant Gundersen Periti AS.
Rammebetingelser for bruk av gass i transportsektoren
PILOT-E Raskere fra idé til marked
Klimakur 2020: Faggruppen for klimatiltak 2020
Næringslivets klimahandlingsplan – virkemidler for utslippsreduksjoner
Det handler om å ta ansvarlige valg for energidistribusjon
Næringslivet har miljøansvar
8 Mål og virkemidler i miljøpolitikken
Inger Beate Hovi Trafikdagene i Aalborg 28. august 2018
Utskrift av presentasjonen:

DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015 SAFER, SMARTER, GREENER DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015 Martin Wold Utslipp i norske farvann og mulighetene for utslippsreduksjon gjennom bruk av miljøvennlig drivstoff 1 Oppsummering av arbeid utført for Klima og Miljødepartementet

DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015 Vi er i starten av to store revolusjoner i shipping For første gang på 100 år gjøres nå vurderinger rundt valg av drivstoff i shipping I løpet av kun 5 år har shipping gått fra å være en av de mest «lyssky» bransjene til å være en av de mest (best) overvåkede 2

DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015 Hva har vi sett på? 3 Lavutslipps skipsfart i norske farvann 2040 Flåten – skipstyper, trafikktyper, utslipp Teknisk vurdering Drivstoff og infrastruktur Scenarier og kost- nytte analyse Virkemidler – hvordan påvirke næringens valg?

DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015 Innhold  Trafikk og utslipp i norske farvann  Drivstoffalternativene mot 2040  Analyse av potensialet for utslippsreduksjoner  Konklusjoner 4

DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015  Trafikk og utslipp i norske farvann  Drivstoffalternativene mot 2040  Analyse av potensialet for utslippsreduksjoner  Konklusjoner 5

DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015 Hvorfor ny analyse av Norsk trafikk?  Norge har i flere år hatt en god oversikt over skipstrafikk i Norske havområder gjennom Kystverkets banebrytende satsing på AIS data.  Imidlertid har vi manglet en god oversikt over fordelingen mellom innenriks, utenriks eller gjennomgangstrafikk (som til nå har vært basert på drivstoffsalg).  Disse trafikktypene kan reguleres med forskjellige reguleringsmekanismer og regimer.  Kun Norsk innenrikstrafikk skal med i Norsk utslippsregnskap. 6

DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015 De tre trafikktypene 7 Gjennomgangtrafikk Utenrikstrafikk Innenrikstrafikk

DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015 AIS - Hvordan få noe fornuftig ut av 113 millioner linjer? 8

DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015 Antall unike skip observert i norske farvann i 2013, fordelt på skipstyper og størrelser 9

DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015 Maritimt drivstofforbruk i Norge 10

DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015 Drivstofforbruk i norske farvann i 2013, fordelt på skipstyper og trafikktyper 11

DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015 Drivstoff - Tank-Bulk-Container-Ro-Ro 12

DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015 Drivstoff – Stykkgods og Kjøle/fryseskip 13

DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015 Drivstoff – Passasjerskip (Cruise/ferge) 14

DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015 Drivstoff – Offshore, Service og fiske 15

DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015 Drivstofforbruk i norske havner – fordelt på skipstyper 16

DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015  Trafikk og utslipp i norske farvann  Drivstoffalternativene mot 2040  Analyse av potensialet for utslippsreduksjoner  Konklusjoner 17

DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015 Drivstoffalternativer 18 Tradisjonelt drivstoff Tungolje (HFO) MDO MGO Kommende alternativer LNG «Batteri» Bio Mulige alternativer LPG Hydrogen Gas To Liquids (GTL) Dimetyleter (DME) Komprimert gass (CNG) Vind Sol Metanol Etanol Kjernekraft

DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015 Overordnet vurdering av alternative drivstoff – relativt til diesel LNG Biodiesel (20%) Vegetabi- lsk olje Biogass Full- elektrisk Hybrid- elektrisk Land- strøm Reduksjon av klimagasser Moderat Høy ModeratLav* Reduksjon av NO X HøyNegativ Høy ModeratLav* Reduksjon av SO X HøyModeratHøy ModeratLav* Investerings- kostnad HøyLavModeratHøy Moderat 19

DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015  Trafikk og utslipp i norske farvann  Drivstoffalternativene mot 2040  Analyse av potensialet for utslippsreduksjoner  Konklusjoner 20

DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015 Veien forover – potensialet for utslippsreduksjoner 21 Uten tiltak, kan CO2- utslippene øke med 60% Utfordringen er å kutte utslippene til 40% under dagens nivå Beregninger viser at dette kan realiseres ved å innføre miljøvennlig drivstoff på 2700 skip (1/3 av flåten) innen 2040: Lasteskip og fiskefartøy bruker bærekraftig biodrivstoff Passasjerfartøy bruker elektrisk fremdrift Offshorefartøy bruker LNG CO 2 Utslipp av NOx, SOx og PM kan også reduseres ved bruk av miljøvennlige drivstoff Skipene kan med fordel ha batterier installert

DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015 Modell for beregning av utslippsreduksjoner og kostnadseffektivitet for flåten mot

DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015 Modellen vurderer kun drivstoff Reduksjon av utslipp Drivstoff Design og utstyr VedlikeholdOperasjonLogistikk 23 Følgende miljøvennlige drivstoff er vurdert i denne rapporten; LNG Biogass Innblanding av biodiesel (20%) Vegetabilsk olje Fullelektrisk

DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015 Referansebanen for CO2-utslipp i norske farvann mot 2040, gitt at tiltak ikke implementeres. 24

DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015 Steg i analysen 1.Utfallsrommet for opptak av miljøvennlige drivstoff spennes ut ved å endre tre viktige parametere i modellen; – Hvilke skip som antas å ta i bruk et alternativt drivstoff – Hvilke alternative drivstoff som gjøres tilgjengelig – Hvilke drivstoffpriser som anvendes 2.Fornuftig tiltakskombinasjoner 25

DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015 Scenario A  Maksimal reduksjon på 10% fra referansebanen gjennom bruk av vegetabilsk olje eller biogass.  Dette innebærer at CO2-utslippene i 2040 vokser betydelig fra dagens nivå av 10 nye skip som bygges vil ha miljøvennlig drivstoff. -Ingen eksisterende skip. -I 2040 har 978 skip (10%) alternativt drivstoff. Resultat:

DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015 Scenario B  For innenriks utslipp av CO2 kan man oppnå 73 % reduksjon ved bruk av vegetabilsk olje eller biogass.  Med fullelektriske skip kan man oppnå 41 % reduksjon innenriks. Resulterende innenriks utslipp i 2040 er da mindre enn dagens utslippsnivå.  Bruk av hybrid, LNG og innblanding av biodiesel gir relativt moderate CO2-reduksjoner og resulterer i at fremtidige utslipp av CO2 fortsatt er betydelig over dagens utslippsnivå.  Utslipp i innenriks trafikk reduseres mer effektivt enn totalutslippet. 27 -Alle nye skip som bygges, med mer enn 80% av tiden i norske farvann, vil få et alternativt drivstoff. -Årlig vil 1 av 100 eksisterende skip bytte. -I 2040 har 2750 skip (28%) alternativt drivstoff. Resultat:

DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015 Scenario C  Utslippene av CO2, både samlet og innenriks, kan elimineres helt i dette scenariet ved bruk av vegetabilsk olje eller biogass, gitt forutsetningene om 100% utslippsreduksjon og tilgjengelighet.  Bruk av hybrid, LNG og innblanding av biodiesel gir relativt moderate CO2- reduksjoner, og resulterer i fremtidige utslippsnivåer som fortsatt er betydelig over dagens utslippsnivå.  Flere av tiltakene vil bidra til å eliminere SOx, mens effekten på NOx er betydelig mindre, men inntil en halvering. 28 -Alle nye skip med operasjon i norske farvann vil anvende et miljøvennlig drivstoff. -I 2040 innebærer det at alle 9970 skipene i norske farvann opererer med alternativt drivstoff. Resultat:

DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015 Hva kan være et realistisk fremtidsbilde?  Setter sammen en fornuftig tiltakskombinasjon for ulike segmenter basert på reduksjonspotensial, kostnadseffektivitet og teknisk gjennomførbarhet. 29 Mulige utslippsmål Vi legger til grunn at skipsfarten skal bidra mot nasjonale og internasjonale klima-ambisjoner Det vil i 2040 kreve 38% reduksjon av totale CO2-utslipp for å holde seg på 2015-nivå Det krever 63% reduksjon for å møte målet om 40% reduksjon fra 2015-nivå.

DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015 Valgt kombinasjonsscenario 30 -Alle nye skip som bygges, med mer enn 80% av tiden i norske farvann, vil få et alternativt drivstoff. -Årlig vil 1 av 100 eksisterende skip bytte. -I 2040 har 2750 skip (28%) alternativt drivstoff. -Lasteskip og fiskefartøy benytter vegetabilsk olje eller 20 % innblandet biodiesel. -Passasjerskip benytter fullelektrisk. -Offshoreskip benytter LNG.

DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015 Hovedresultater  CO2-reduksjoner innenriks på 59% av referansebanen i Dette innebærer at utslipp i norske farvann i 2040 vil ligge under 2015-nivå.  Dersom man bruker 20% innblandet biodrivstoff istedenfor 100% på laste og fiskefartøy blir reduksjon innenriks 45%. Fremdeles under 2015-nivå.  Vegetabilsk olje utmerker seg som det mest kostnadseffektive alternativet; marginalkostnaden overstiger ikke 50 NOK/tonn i noe scenario.  LNG avhenger sterkt av drivstoffpris og segment, men er i mange tilfeller kostnadseffektivt.  Fullelektrisk er relativt kostbart, selv om marginalkostnaden begrenser seg til 300 NOK/tonn CO2. 31

DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015 Kostnadseffektivitet for reduksjon av CO2 32 Figuren illustrerer noen funn, som er gyldige på tvers av prisscenariene; LNG og biodrivstoff har negativ bedriftsøkonomisk kostnadseffektivitet for mange segmenter. Fullelektrisk har positiv kostnad, men ikke veldig høy. De store bidragene til utslippsreduksjon av CO2 er fra vegetabilsk olje og fullelektrisk.

DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015  Trafikk og utslipp i norske farvann  Drivstoffalternativene mot 2040  Analyse av potensialet for utslippsreduksjoner  Konklusjoner 33

DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015 Store utslippskutt er mulig med miljøvennlig drivstoff  AIS-data og forbedrede analysemetoder har gitt ny innsikt i drivstofforbruk og utslipp – inkludert oppdeling i innenriks-, utenriks- og gjennomgangstrafikk.  Reduksjon av CO2-utslipp i 2040 til nivåer under 2015-nivå ved hjelp av aktuelle alternative drivstoff forutsetter bruk av nullutslippsløsninger, dvs. biodrivstoff og elektrisitet.  Flere tiltak vil være bedriftsøkonomisk kostnadseffektive for CO2-reduksjon. Kostnadseffektiviteten varierer for alle tiltak med forskjellige scenarier for drivstoffpriser.  De fleste tiltakene vil bidra til å eliminere eller gi kraftige kutt i SOx, mens effekten på NOx er betydelig mindre. 34

DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015 Virkemidler bør innrettes for å stimulere til nullutslippstiltak  Studien viser at biodrivstoff og elektrisk fremdrift blir nøklene til effektiv reduksjon av CO2 i et 2040 perspektiv.  Veien til en lavutslippsflåte i 2040 går imidlertid i flere steg, og virkemiddelbruken vil måtte varieres over tid. Virkemidler i en tidlig fase kan for eksempel rettes mot LNG, innblanding av biodiesel, og hybridisering. Disse løsningene er tilgjengelige i dag og representerer et mellomsteg til en lavutslippsflåte.  De baner vei for nullutslippsløsningene; LNG infrastruktur kan brukes til biogass; innblanding av biodrivstoff er første steg til 100% biodrivstoff; og hybridisering er et teknologisteg mot fullelektriske løsninger.  Denne rapporten skal danne et grunnlag for videre arbeid med virkemidler for å stimulere til mer bruk av miljøvennlig drivstoff. 35

DNV GL © 2014 Ungraded 28 October 2015 SAFER, SMARTER, GREENER 36