Forholdet mellom stat og org. I Norge er det lang tradisjon for at de som blir berørt også skal bli hørt før myndighetene gjør viktige vedtak. De store organisasjonene er derfor vant til å være med på utformingen av forslag og iverksettingen av viktige vedtak. Staten er ofte avhengig av et godt samarbeid med organisasjonene for å få gjennomført sin politikk i praksis. Når de store organisasjonene i arbeidslivet reagerer, er det vanskelig å vinne støtte for sin politikk i befolkningen.

Pluralisme og korporatisme Korporatisme: I et korporativt system blir noen få, viktige organisasjoner trukket inn i et formelt samarbeid med staten, for eksempel i råd og utvalg. Organisasjonene får ansvar, men også påvirkningsmulighet. Oppdragsgiveren er staten. Hensikten er i stor grad å styrke statens effektivitet og handlingsevne og avverge åpen konflikt. Pluralisme: I et ekte pluralistisk samfunn er det åpne meningsbrytninger og rivalisering mellom uavhengige medier, organisasjoner og partier. Dette er med på å oppveie noe av statens veldige makt. Et pluralistisk samfunn styrker organisasjonene ved at de får muligheter til å fremme sine syn på ulike måter overfor staten.

Ulike typer organisasjoner Vi skiller ofte mellom: interesseorganisasjoner, der målet er å bedre medlemmenes situasjon, som for eksempel Landsorganisasjonen (LO) og Næringslivets Hoved- organisasjon (NHO) som jobber med lønn og arbeidsforhold ideelle organisasjoner, der målet er uegennyttig, det vil si å hjelpe mennesker i nød eller bidra til å spre visse verdier, som for eksempel Røde Kors, Kirkens Nødhjelp og Naturvernforbundet; også idrettsorganisasjonene kan også regnes inn her adhocorganisasjoner, det vil si organisasjoner som er dannet som følge av folks engasjement i en spesiell sak, og som følgelig blir oppløst eller går i dvale når denne saken er avgjort

Gruppers maktressurser I Gruppene som deltar i politikk, som stater, institusjoner, bedrifter og organisasjoner og mer frittstående grupper og nettverk, kan ha makt ved at de har: stor oppslutning, mange medlemmer. en viktig posisjon. Har en aktør en strategisk viktig rolle, kan andre aktører bli sårbare og avhengige. Særlig betydningsfullt er det om en har en myndighetsstilling som er beskyttet av lover og statsforfatning. godt forhold til mediene: kontakter, medietekke til enkeltpersoner, popularitet og sympati blant lesere og journalister.

Gruppers maktressurser II kontroll over informasjon. I vår tid har medienes presentasjon av saker og personer stor betydning. Derfor sitter de som er i stand til å hente fram, sile eller holde tilbake informasjon, på et viktig maktmiddel, fordi de dermed kan bestemme hva som skal slippe fram eller ikke slippe fram i mediene. kunnskap og kompetanse. Både politikk og næringsliv er i dag fullstendig avhengige av oppdatert og korrekt kunnskap for å kunne ta riktige avgjørelser. moderne teknologi. I en tid med raske teknologiske endringer, for eksempel innenfor data, vil de som ligger langt framme i utviklingen, ha en viktig ressurs som andre etterspør. kontroll over økonomiske ressurser, for eksempel fabrikker, markeder, investeringer og råvarer. religiøs og politisk påvirkningsevne. Ofte snakker en om en form for ideologisk eller religiøs makt, der makten utøves av grupper som nyter en spesiell respekt når det gjelder ideologier og religion.

Hvorfor samarbeid? Det er et ansett som et viktig demokratisk prinsipp at de som blir berørt av et politisk vedtak, får uttale seg på forhånd Samarbeid sikrer statens legitimitet Samtidig er et samarbeid viktig for å forbedre statens effektivitet Organisasjonene har erfaringer og kunnskap som staten har nytte av

Problemstillinger: Organisasjonene – soldater eller gisler? Er det en elite som dominerer?