Miljøterapi i kunnskapssamfunnet Verdal

Hvordan går det med barnevernsbarn? Clausen og Kristofersen Barnevernsklienter i Norge 1990–2005 Clausen og Kristofersen En longitudinell studie Elisabeth Backe-Hansen Barnevern i Norge 1990–2010 En longitudinell studie Elisabeth Backe-Hansen Standpunktkarakterer i grunnskolen og videre utdanning/arbeid (Falch og Nyhus 2010)

Utfordringene knyttet til barn som mottar hjelp fra barnevernet Gjennomføring av videregående skole Gjennomsnittlig grunnskolepoeng Inkludering i arbeidsliv

Ungdom utsatt for omsorgssvikt – hvordan presterer de på skolen? Kirsti Valset 2014

Skole og barnevern - problemområdet? Generelle utdanningsvitenskaplige problemområderUtdanning/skole knyttet til barnevernets hjelpetiltak/kontekst Sammenheng mellom sosial bakgrunn og resultater i utdanningssystemet Fra industri samfunnets robuste integrerings dynamikk til kunnskapssamfunnets marginaliseringsprosesser Barndommen som kvalifisering Oppdragelse i kunnskapssamfunnet Skolens avgjørende rolle i kunnskapssamfunnet Barnevernsinstitusjoner - utfordringer, ansvar, rolle Fosterhjem - utfordringer, ansvar, rolle Tiltak i hjemmet - utfordringer, ansvar, rolle Statlige familiehjem - utfordringer, ansvar, rolle

To sentrale områder/spørsmål for feltet skole og barnevern Et sentralt område for feltet er utdanningssystemets utfordringer med å inkludere barn med en svak omsorgssituasjon. Et sentralt spørsmål er hvilken rolle og ansvar barnevernstjenesten skal ha knyttet til grunnskoleopplæring.

Fra generell del (barnevernet i foreldres sted) Foreldrene har primæransvaret for oppfostringen av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves også i samarbeidet mellom skole og hjem. For læringsmiljøet favner også foreldrene. Dersom skolene skal fungere godt, forutsettes ikke bare at elevene kjenner hverandre, men at også foreldrene kjenner både hverandre og hverandres barn.

Sammenheng mellom sosial bakgrunn og resultater i utdanningssystemet (et kjernetema innen utdanningsvitenskaplig forskning) Svake elever gjør det svakere enn i andre land Hvordan forklarer vi sammenhengen? Foreldrenes innsats er avgjørende

fortsettelse Årsaken til sammenhengen mellom resultater i skolen og sosial bakgrunn kan også være manglende kvalitet ved opplæringen og ikke bare et resultat av sosial ulikhet utenfor skolen. Jo sterkere korrelasjon mellom sosial bakgrunn og resultater i skolen, desto svakere er kvaliteten i opplæringen, altså skoleeffekten. At barnevernsbarn er tapere i det norske utdanningssystemet kan ikke utelukkende forklares med sosial bakgrunn, men også hvordan denne gruppen elever blir ivaretatt innenfor fellesskolen. Tiltak fra barnevernet er ikke i selv skadelig for barns skolegang. Når majoritet av elever i fellesskolen har en forventet faglig utvikling blir de som faller utenfor normalutviklingen ofte forklart på individnivå og ikke som et resultat av manglende kvalitet på opplæringen.

Fra industri samfunnets robuste integrerings dynamikk til kunnskapssamfunnets marginaliseringsprosesser Betydningen av utdanning for inklusjon Utdanning som eneste port inn i voksenlivet

Barndommen som kvalifisering Foreldre investerer tid og ressurser for å sikre kognitiv utvikling av sine barn Sosial bakgrunn blir enda mer avgjørende (utvikling av ikke-kognitive egenskaper; verdier, motivasjon, selvbilde, verdier og holdninger) De ikke-kognitive egenskapene viser seg å ha stor betydning for faglig utvikling på samme måte som individuelle kognitive forutsetninger. Hvor foreldrenes innsats er avgjørende truer sjanselikhet – like muligheter

Oppdragelse i kunnskapssamfunnet Dominerende verdier i oppdragelsen i kunnskapssamfunnet er knyttet til å kvalifisere barn inn i et arbeidsliv som realiserer egne verdier og behov – selvrealisering – Arbeid som har verdi knyttet til inklusjon og ansvar i arbeidsfellesskapet har liten oppmerksomhet/verdi – ingen motkultur mot skolens dominerende verdier, arbeid kanskje forstått som undertrykkende og fremmedgjørende. Marginalisering gjennom «dropout» fra videregående skole Deltakelse i det ikke kompetansekrevende arbeidslivet blir sett på som mislykket utdanning/barndom/voksenliv? Ta en jobb er realisering av en taperidentitet

Trøndelagsprosjektet Barnevernsinstitusjonens funksjon og oppgave Innholdet i overgangsomsorgen Skolens plass/rolle i tilrettelegging og forberedelse til ny omsorg

Nå-situasjon i de tre institusjonene Manglende systematisk oppfølging og arbeid knyttet til barnets utvikling av grunnleggende ferdigheter. Institusjonene har ingen klare målsetninger knyttet til faglig utvikling under oppholdet på institusjon. Faglig utvikling er knyttet til deltakelse i skolen. Her stopper ansvaret for institusjonene.

Målsetning med Trøndelagsprosjektet Barn og unge skal under oppholdet på barnevernsinstitusjonen utvikle sine grunnleggende ferdigheter i lesing, matte, muntlig, skriving og IKT. Institusjonene har et selvstendig ansvar for den faglige utviklingen av beboerne.

Noen sammenhenger Krav og forventninger -Systemer/rutiner som etablerer felles krav og forventninger Fra delt til felles ansvar Institusjonenes funksjon Systemer for å heve barnets status i klasserommet

Lærere melder Elevene har hatt en positiv faglig utvikling De har blitt mer oppmerksom på elevene fra institusjonene Tydelige felles mål har fungert godt Lærerne opplever at institusjonene er opptatt av den faglige utviklingen

Miljøterapeutene melder Institusjonene har fått mer fokus på den faglige utviklingen Det er behov for bedre kompetanse knyttet til barns læring Utfordringer med å etablere felles holdninger på institusjonene Institusjonene har blitt en del av barnets læringsmiljø

Fra delt ansvar til felles ansvar Tradisjonelt et delt ansvar: Institusjon - ansvar for emosjonell og sosial utvikling Skolen - ansvar for læring og faglig utvikling Strukturer som etablerer et felles ansvar

Barnevernsinstitusjonens funksjon Videreføring er utgangspunktet for miljøterapien på institusjonene Institusjonene utøver en kort og intensiv overgangsomsorg Det sentrale i det miljøterapeutiske arbeidet er i stor grad å bedre barnets forutsetninger for vekst etter institusjonsoppholdet. Skolen har som ofte vært en belastning for barnet på samme måte som omsorgssituasjonen Skolens rolle under oppholdet må derfor betraktes i lys av institusjonenes funksjon som en overgangsomsorg mellom en brutt livssituasjon og over i en annen. Institusjonene møter barn i krise knyttet til tidligere omsorgssituasjon og ofte også knyttet til barnets situasjon i skolen.

Utfordringene videre Klarere definere institusjonenes målsetning og arbeid for å styrke barnet som elev knyttet til det miljøterapeutiske arbeidet i overgangsomsorgen. Etablere skolen som en sentral del i overgangsomsorgen – styrke barnet faglig kan bidra til å lette overgangen til ny skole og omsorg Bruke tiden på institusjon til å kartlegge utfordringer og muligheter Tydeligere målsetninger for vertsskolenes oppgave for å bedre barnets forutsetninger for integrering i ny skole

Spørsmål Har vi felles forståelse for hva som er institusjonens funksjon? Har skolene en tydelig forståelse av institusjonens funksjon? ( – Overgangsomsorg) Hvordan kan skolen, PPT og institusjonene arbeide enda mer målrettet for å kartlegge og styrke barnets elevrolle i overgangsomsorgen?