Bedre måling av kvalitet i kommunene Senter for økonomisk forskning (SØF) & Telemarksforskning 11. september 2012.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Presentasjon av rapporten ”Behovs – og konsekvensanalyse i helse og sosialsektoren” Bergen,
Advertisements

Søndre Innherred Revisjonsdistrikt FROSTATING Sammenligninger mellom kommunene: Eldreomsorg, barnehager og grunnskoler Basert på tall fra KOSTRA
Nye kvalitetsindikatorer i produksjonsindeksen Fagseminar TBU S E N T E R F O R Ø K O N O M I S K F O R S K N I N G A S.
Barnehagens rolle i barns utvikling – bare positiv? Oppvekst og utvikling, NTNU Samfunnsforskning Vera Skalicka.
Konkurranseutsetting drift Elveplassen overnatting 2016.
Prosjekt «Innenfor skolen» 1. Tema for timen:  Bakgrunnen for prosjektet  Hva prosjektet går ut på i praksis  Hva vet vi om utprøvingen per dags dato.
Utvikling av kvalitetsindikatorer KS Kort om bakgrunn: For de fleste kommunale sektorer er det få eller ingen gode indikatorer for objektiv.
Prosjektorganisering av arbeidet med enslige mindreårige i Bufetat region nord. desember 2015 – desember 2018 OSO barnevern
Hvem er vi? Presentasjon av selskapet til Aurskog- Høland kommune Daglig leder Laila Durrani.
Ulik praksis i bruk av mageleie. Melding om bruk av tvang i skadeavvergende nødsituasjoner (bokstav A) – ca. 900 pr. år, stabilt Vedtak som innebærer.
Kunnskapsløftet er utdanningsreformen som ble implementert i Reformen innebar en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering fra.
Barnefamilier- Individuell kartlegging og vurdering.
Fylkeslege Helga Arianson 1 Utfordringer i samarbeid og erfaringer fra tilsyn Solstrand 28. oktober 2009 Fylkeslege Helga Arianson.
Legeplan Eldrerådet Meera Grepp kommuneoverlege. Overordnet mål Kommunen skal sikre at innbyggere har tilgjengelige legetjenester av god kvalitet og som.
Koordinerende enhet Farsund kommune. Fra kommunens helse og omsorgsplan (vedtatt 2012) Kommunen manglet en tydelig, åpen og tilgjengelig koordinerende.
1 1 KOSTRA kommunehelse og pleie og omsorg Nytt spørsmål om tannhelse i Skjema 1.
1 1 Kartlegging av bemannede boliger innen pleie og omsorg Borgny Vold SSB
​ Stort nasjonalt engasjement for forebygging av overdosedødsfall! Oppsummering fra det nasjonale læringsnettverket1.
2 3 Vi setter høye krav til oss selv Vi krever mye av andre Vi oppnår gode resultater.
Slik ble Kommune-Norge bedre (og dårligere) i 2015 Ole Petter Pedersen | Kommunal Rapport | 22. juni 2016.
Møte om kvalitetsindikatorer i KOSTRA 7. mars Bakgrunn og rammer 2. Om styringsdata 3. Status i arbeidsgruppene (rundt bordet) 4. Om SØF rapporten.
Arbeidstilsynet10. oktoberTom Østhagen Arbeidstilsynet10. oktoberTom Østhagen Hvorfor har Arbeidstilsynet valgt å gjennomføre tidenes største tilsynsprosjekt.
BRUKERUNDERSØKELSENE 2015 Det er viktig å minne om at resultatene fra brukerundersøkelsene ikke gir oss den fulle og hele sannheten om kvaliteten på tjenestene.
3 4 Vi setter høye krav til oss selv Vi krever mye av andre Vi oppnår gode resultater.
Om reguleringer Randbemerkninger til Baldwin, Cage and Lodge: Understanding Regulation Forelesninger i lovgivningslære H 15 Professor Inge Lorange Backer.
Inntekter i 2017 Nominell vekst i frie inntekter: 2 % (gjennomsnittet for Nord-Trøndelag 1,8 %) Reell vekst i frie inntekter: -0,5 % (deflator 2,5 %)
Byrådet har følgende overordnede mål for det psykiske helsearbeidet ( ) i Oslo kommune:
Vi setter høye krav til oss selv Vi krever mye av andre Vi oppnår gode resultater
Nav veileder i videregående skole
Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Veileder for gevinstrapportering
Andøy kommune Pleie og omsorg
Det kommunale og fylkeskommunale risikobildet
Barneverntjenesten i Åmot
Sammendrag av resultater fra FoU-prosjektet:
Nye lover fra 1. juli 2016 og Forskrift fra 1. januar 2017
Helse- og omsorgstjenester
Handlingsplan for habilitering av barn og unge
INFORMASJON OM BARNEVERN
Et prosjekt finansiert av KS for Bergen bystyre
Lønnspolitisk drøftingsmøte HTA. Kap. 4.1, 5.1 og 3.4.2
Handlingsplan og Budsjett 2017
Gevinstrealisering velferdsteknologiprogrammet 2016
KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune 2015
KOSTRA arbeidsgruppe rus- og psykisk helsearbeid
Nettverksledersamling
KOSTRA kommunehelse og pleie og omsorg
Arnfinn Eek Psykologspesialist 24. mai 2006
Å komme i arbeid – uoppnåelig for rusavhengige
ICDP i det ordinære helsestasjonsprogrammet
Funn fra landsomfattende tilsyn i Buskerud Klækken,
Kommunens arbeid med internkontroll innenfor ROP-området
Tilbud til pasienter med hjerneslag i Horten kommune Hjemmebasert og institusjonsbasert «Hva er viktig for deg»
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Valgfag innsats for andre
Bosetting av flyktninger og kjennskap til Husbankens virkemidler
Data om kommunal innsats innen PSYKISK HELSEARBEID og RUS
Strategisk plan Forebyggende arbeid barn og unge
Gevinstrealisering – hva og hvorfor? En enkel innføring
Informasjon til elever og foreldre skolemiljøutvalg
Anne Gamme, fagleder myndighetskontakt KS
Den gylne regel Prioritering av psykisk helsevern og TSB
Barn og ungdom i pakkeforløp Linda H
Pasientens legemiddelliste
Pasientens legemiddelliste
HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENESTEN
Helse og velferd i nye Stavanger
Orientering HOV 4. juni 2019.
Vi oppnår resultater gjennom samarbeid Vi respekterer hverandres meninger Vi gjør det som er besluttet Vi oppnår resultater.
Foreldremøte 9.klasse
Utskrift av presentasjonen:

Bedre måling av kvalitet i kommunene Senter for økonomisk forskning (SØF) & Telemarksforskning 11. september 2012

Formål og bakgrunn Bedre indikatorer for kvalitet i kommunal tjenesteyting Objektiv resultat- og produktkvalitet Ikke struktur, prosess, brukerundersøkelser Nyttig for kommunal tjenesteutvikling På lengre sikt del av et nasjonalt rapporteringssystem

Status For de fleste kommunale sektorer er det få eller ingen gode indikatorer for objektiv resultat- eller produktkvalitet Det viktigste unntaket er utdanningssektoren (nasjonale prøver, eksamen, frafall, etc) For de øvrige sektorer i hovedsak indikatorer for struktur- og prosesskvalitet TBUs produksjonsindeks – få kvalitetsindikatorer

Eksempel: Pleie og omsorg 1 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Struktur 2 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Struktur 3 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Struktur 4 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra videregående skole Struktur 5 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet Struktur 6 Andel legemeldt sykefravær av totale kom. årsverk i brukerrettet tjenester Struktur 7 System for brukerundersøkelser i institusjon Prosess 8 System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten Prosess 9 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Produkt 10 Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc Produkt

Metode Kvalitet i lover, forskrifter, veiledere og andre sentrale dokumenter Data og datastrømmer i fag- og avvikssystemer Erfaringer fra Sverige og Storbritannia Samtaler med utvalgte kommuner

PLEIE OG OMSORG Hjemmetjeneste, omsorgsbolig og sykehjem Psykisk utviklingshemmedePsykisk helsearbeid Saksbehandlings- og iverksettingstid Andel beboere som har nøkkel til egen leilighet, har egen postkasse, tilbys minst en aktivitet per dag, etc Saksbehandlings- og iverksettingstid Avvik knyttet til legemiddelhåndtering, ernæring, vold og bruk av beroligende medisiner Egenskaper på tjenestenivå som tilbud om sysselsetting, studier, sosiale møteplasser, oppfølgingssystem, individuell plan Egenskaper ved tjenesten som tilbud om terapi, støttekontakt, dagsentertilbud og individuell plan Egenskaper ved tjenesten som enerom, måltider, aktivitetstilbud og individuell frihet

NÆRMERE OM ELDREOMSORG I IndikatorDatakildeDefinisjon Mottak av tjenester Saksbehandlingstid på vedtakFagsystemGjennomsnittlig antall dager fra søknad til vedtak Iverksettingstid (fra vedtak til tjeneste mottatt)Fagsystem Gjennomsnittlig antall dager fra vedtak til tilbud gis Avvik i tjenesten Andel omgjorte klager på vedtak av fylkesmannenFylkesmannAndel av alle klager Avvik legemiddelhåndteringFagsystemAntall per bruker, justert for graden av avvik Innleggelse pga ernæring/spisevegringFagsystemAntall per bruker Antall fall med alvorlig skadeFagsystemAntall per bruker Antall tilfeller av utagering/vold fra beboereFagsystemAntall per bruker, justert for graden av avvik Antall tilfeller av liggesår/trykksår Fagsystem Antall per bruker, justert for graden av avvik Bruk av beroligende medisiner og anti-depressiva Fagsystem Omfanget av bruk av denne typen medisiner per beboer/bruker

NÆRMERE OM ELDREOMSORG II Positive egenskaper ved tjenesten Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner KostraAndel enerom Andel plasser i brukertilpasset enerom m/eget bad/wc KostraAndel rom med eget bad/wc Om beboere har mulighet for å spise sammenFagsystemJa/nei Om beboer tilbys servering av sen kveldsmatFagsystemJa/nei Om beboer selv kan velge sengetidFagsystemJa/nei Om beboer tilbys daglig utetidFagsystemJa/nei Om beboer tilbys kroppspleie ut over daglig stellFagsystemJa/nei Om beboer tilbys daglige aktiviteterFagsystemJa/nei Om beboer tilbys aktiviteter i helgerFagsystemJa/nei Om beboer tilbys dagsentertilbudFagsystemJa/nei Antall plasser på dagsentertilbud, sykehjemFagsystem Antall plasser i forhold til antall beboere på sykehjem. Antall plasser på dagsentertilbud, hjemmetjenestenFagsystem Antall plasser i forhold til antall tjenestemottakere av hjemmetjeneste. Døende med samtale i terminalfasenFagsystem Andel av alle døde som har samtale med pleier i terminalfasen Dødsfall, ikke aleneFagsystem Andel av alle døde som ikke dør alene (pårørende eller pleiere). Pårørende av døde med sluttsamtale med pårørende FagsystemAndel av døde hvor pårørende får sluttsamtale

PLEIE OG OMSORG: VURDERING Indikatorene kan i hovedsak betraktes som mål på produktkvalitet Tjenestens natur gjør det vanskelig å finne gode indikatorer for resultatkvalitet Tilstandsomsorg, ikke endringsomsorg Tjenestene skal sørge for at brukerne skal kunne ha en så normal livssituasjon som mulig

ØVRIGE TJENESTER Helsestasjon og skolehelsetjeneste SosialtjenestenBarnevernBarnehageSkolefritidsordning Tilgjengelighet, oppfølging og avlysninger StønadslengdeSaksbehandlingstid Venteliste, ventetid, førsteønske Avvik i tjenesten Utførte kontroller og undersøkelser, og besøk Andel mottakere som deltar på tiltak Måloppnåelse knyttet til tiltakets relevans og tilstrekkelighet, endring i omsorgssituasjon og atferd Måloppnåelse/pedagogisk læringsutbytte og måloppnåelse for barn med kartlagte behov Frafall Måloppnåelse (barn i oppfølgingsgrupper, barn med vektavvik) Utstrømning fra sosialtjenesten Gjennomstrømning justert for gjenopptakelse og alvorlighet Uteareal og parkeringsmuligheter Åpningstid Røykekutt for gravide og fravær av klamydia Måloppnåelse knyttet til sosial og økonomisk trygghet, boforhold, arbeidstilknytning og sosial inkludering Samtaler med barn og foreldre/foresatte Aktiviteter, antall og varighet Avvik i tjenesten Leksehjelp, omfang og kompetanse Sykefravær og turnover

Helsestasjon- og skolehelsetjeneste I Tilgjengelighet Gjennomsnittlig ventetid for timeavtale helsestasjonFagsystem Gjennomsnittlig ventetid for timeavtale skolehelsetjenestenFagsystem Gjennomsnittlig ventetid for timeavtale fysio-/ergotjenestenFagsystem Andel henvendelser som følges opp i løpet av et gitt antall dager Eventuelt gjennomsnittlig oppfølgingstid Fagsystem Antall henvendelser som følges opp i løpet av x dager dividert på antall henvendelser Andel avlyste besøk som skyldes tjenesten selv – helsestasjonFagsystem Antall avtalte møter ved helsestasjon som avlyses av tjenesteyter i forhold til antall avtalte møter ved helsestasjon Andel avlyste besøk som skyldes tjenesten selv – skolehelsetjenesten Fagsystem Antall avtalte møter ved skolehelsetjenesten som avlyses av tjenesteyter i forhold til antall avtalte møter ved skolehelsetjenesten Andel avlyste besøk som skyldes tjenesten selv – fysio/ergotjenesten FagsystemAntall avtalte møter ved fysio/ergotjenesten som avlyses av tjenesteyter i forhold til antall avtalte møter med fysio/ergotjenesten

Helsestasjon- skolehelsetjeneste II Omfang av kontroller og besøk Antall utførte kontroller fordelt på alle anbefalte helsestasjonsprogramFagsystem Somatiske undersøkelser gjennomført for hvert enkelt helsestasjonsprogramFagsystem Andel ungdom som har oppsøkt helsestasjon for ungdom (eventuelt i ulike aldergrupper) Fagsystem Måloppnåelse Andel barn i oppfølgingsgruppene 1 og 3 som overføres til gruppe 0 (eventuelt gruppe som krever mindre oppfølging av helsesøster) Fagsystem Andel barn som når avtalte vektmålFagsystem Fravær av klamydiaFolkehelse-instituttet Røykekutt blant gravideFolkehelse-instituttet Avvik i tjenesten Antall alvorlige hendelserAvviks-system

BARNEHAGE: LÆRING Måloppnåelse/læringsutbytte Måloppnåelse barn med kartlagte behov for å bedre ferdigheter (språk, tallforståelse, sosiale ferdigheter og motorikk) Fagsystem eller egen kartlegging Andel 5/x-åringer som når ønskede/planlagte resultater for ferdigheter (språk, tallforståelse, sosiale ferdigheter og motorikk) i forhold til antall 5/x-åringer med kartlagt behov for å bedre ferdighetene Pedagogisk læringsutbytte i barnehagen (språk, tallforståelse, sosiale ferdigheter og motorikk) Fagsystem eller egen kartlegging Andel barn ved oppstart 1. trinn skole/avslutning i barnehagen som har tilstrekkelige ferdigheter

BARNEHAGE: PRODUKTKVALITET Egenskaper ved tjenesten UtearealEgen kartlegging Uteareal pr (vektet) barn (vekt hvor barn 0-2 år vektes opp 40 prosent i forhold til barn 3-5 år) ParkeringsarealEgen kartlegging Parkeringsareal i forhold til antall barn i barnehagen Stabilt personale SykefraværEgen kartlegging TurnoverEgen kartlegging Øvrige indikatorer Antall individuelle samtaler med foreldre/foresatte pr. barn Fagsystem eller egen kartlegging Antall gjennomførte foreldre/foresatte- samtaler (avtalte samtaler) i forhold til antall barn i barnehagen Antall planlagte og systematiske individuelle samtaler pr. barn Fagsystem eller egen kartlegging Antall gjennomførte samtaler med barn (avtalte samtaler) i forhold til antall barn i barnehagen

SFO Avvik i tjenesten Antall alvorlige hendelser, individnivå Avvikssystem Antall alvorlige hendelser, enhetsnivå Avvikssystem FrafallFagsystem/KOSTRA ÅpningstidGSI Stabilt personale SykefraværLønnssystem eller egen kartlegging TurnoverEgen kartlegging Aktiviteter Aktiviteter, antallFagsystem eller egen kartlegging Aktivitetenes varighet Fagsystem eller egen kartlegging Leksehjelp Leksehjelp, andel barn GSI Varighet leksehjelp GSI Kompetansen til de ansatte som utfører leksehjelpEgen kartlegging

SOSIALTJENESTEN: MÅLOPPNÅELSE MålGrad av måloppnåelse HøyMiddelsLav Sosial trygghet Har tilfredsstillende tjenestetilbud Har et tjenestetilbud, men ikke tilstrekkelig. Har ingen tilfredsstillende bistand ut over økonomisk sosialhjelp Økonomisk trygghet Personen har utsikter til permanent økonomisk trygghet Personen har midlertidig økonomisk trygghet Personen har ikke økonomisk trygghet Tilfredsstillende boforhold Personen har tilfredsstillende boforhold Person har permanent, men ikke tilfredsstillende boforhold. Personen har ikke permanent bolig ArbeidstilknytningFull arbeidstilknytningDelvis arbeidstilknytningIngen arbeidstilknytning Sosial inkludering/aktiv deltakelse Har familie eller er sosialt aktiv Ingen sosial aktivitet ut over familie Verken sosialt aktiv eller familietilknytning

BARNEVERN: MÅLOPPNÅELSE Måloppnåelse Mål på tiltakets relevans og tilstrekkelighet Fagsystem Gradering av tiltakets virkning: - Relevant og tilstrekkelig - Relevant, men ikke tilstrekkelig - Verken relevant eller tilstrekkelig Endring i omsorgssituasjonFagsystem Gradering av omsorgssituasjon - Tilfredsstillende - Akseptabel - Mangelfull - Ikke tilfredsstillende Endring i adferdssituasjonFagsystemGradering av adferdssituasjon - Tilfredsstillende - Akseptabel - Mangelfull - Ikke tilfredsstillende

KOSTNADS-NYTTE VURDERING De fleste indikatorer vil kunne implementeres uten høye kostnader Men det vil være nødvendig å modifisere registrerings- og rapporteringssystemer Indikatorer for måloppnåelse og gjennomstrømning i barnevern og sosialtjeneste vil være forbundet med høye kostnader Men den potensielle nytteverdien er høy

STYRINGS- OG BESLUTNINGSPROSESSER Indikatorene vil gi bedre informasjon om kvalitet Sammen med andre indikatorer vil de gi et mer komplett bilde av utviklingen på de enkelte tjenesteområder Stort antall indikatorer, kunnskapsbehov Differensiering mellom tjenestenivå og folkevalgt nivå (budsjett, økonomiplan, etc)

AVSLUTTENDE MERKNADER Mulig å definere og operasjonalisere indikatorer for objektiv produkt- og resultatkvalitet Må komme bort fra kvalitet = utgift per bruker I første omgang inspirasjon til tjenesteutvikling lokalt Ytterligere forbedring gjennom aktiv bruk På lengre sikt del av et nasjonalt rapporteringssystem