Folkehelse i praksis En koordinators bekjennelser Monica Fleisje, folkehelsekoordinator i Akershus fylkeskommune, 25. september 2013

Bakgrunn Den norske folkehelsa har aldri vært bedre enn i dag – men den har endret seg dramatisk de siste hundre årene. Fra smittsomme sykdommer til sykdom- og helseutfordringer knyttet til levevaner og levekår. Dette krever at vi møter utfordringene på en ny måte.

Gåten om Amami-øyene Dr. Makoto Suzuki, kardiolog og geriatriker 4 bæresøyler i livsstilen på Amami-øyene –DIETT –FYSISK UTFOLDELSE –EGENOMSORG –SAMFUNNSOMSORG «Hvis amerikanerne levde mer som japanerne, ville 80% av USAs blodpropp-avdelinger, en tredjedel av kreftavdelingene og mange pleiehjem kunne stenges»

Motstand mot å endre atferd I 1847 oppdaget Ignaz Semmelweiss at dersom legene vasket hendene før de undersøkte kvinner som skulle føde, gikk antall dødsfall på grunn av barselfeber dramatisk ned. Men før oppdagelsen hans kunne få særlige konsekvenser, måtte han overbevise folk særlig de medisinske kollegene – om å endre atferd. Hans kamp var ikke den oppdagelsen som starte det hele, men det som skjedde etterpå. Synspunktene hans ble latterliggjort, noe som til syvende og sist drev ham inn i sinnssykdom og selvmord.

Snuoperasjonen for folkehelsearbeidet Fra tiltak på individnivå – til samfunnsansvar. Sosialt skapte forskjeller i helse og livskvalitet er den største trusselen for økonomisk bæreevne og sosial trygghet i samfunnet. Sosiale ulikheter i helse kan ikke kureres eller forebygges med tradisjonelle biomedisinske metoder. Innsatsen må rettes mot å myndiggjøre folk til å ta kontroll over faktorer som påvirker helse og livskvalitet innenfor dagliglivets arenaer. Men også samfunnsutviklingen må innrettes slik at det blir naturlig å ta helsefremmende valg Helse skapes der for folk lever, leker, lærer, arbeider og eldes

Men handler det bare om innstilling? Hvis helseperspektivet skal endre kurs, fra reparering til helsefremming, hvilke praksiser må vi endre da? Hvem sitter med makt til å forme tiltak og organisasjonen når vi skal tenke «helse i alt vi gjør?»

Fra ide til praksis Folkehelse bygger på verdier Politiske, etiske og faglige Menneskerettighetene er utgangspunktet Vi har viten, vi har metoden – har vi viljen?

Bare nye ord? Fra omsorg for den syke – til samfunnsomsorg

Alt henger sammen med alt

Men vi trenger noen modeller

Noen åpenbare sammenhenger: INNTEKT OG HELSE Mediene er også opptatt av dette og rapporterer stadig om store forskjeller i dødelighet mellom Oslo øst og vest, at de med høy inntekt og utdanning blant annet er mer aktive og har lavere sykefravær enn mennesker med lav inntekt. Det snakkes om en sosial gradient i helse hvor de som står lavest på rangstigen målt ved ulike sosioøkonomiske indikatorer har dårligst helse

FORSKJELLENE ØKER Men selv om vi vet mye om hva som skaper god helse, hvorfor er det da så store forskjeller?

Den rasjonelle organisasjonen Folkehelseloven forutsetter rasjonelle organisasjoner – men organisasjoner er ikke strømlinjeformet Makt Interessekonflikter Profesjonsproteksjonisme Endringsfrykt Manglende felle mål Midler skygger for mål Handling skygger for strategier

Fra tjenesteleverandør til nettverksnode Styringsverktøyet for folkehelse – er summen av forskjellige vedtak og tiltak… Hvordan «måles» da folkehelsearbeidet? Folkehelseloven Forskrift om oversikt over folkehelsen Oversiktsdokument hvert 4. år Tilsyn fra fylkesmannen

Folkehelseloven og Meld.st. 34 viser vei:

Hva menes med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helse på befolkningsnivå og de positive og negative faktorer som kan virke inn på helsen til befolkningen og grupper i området. Med helsetilstand menes befolkningens helse mål med ulike indikatorer f.eks. risikofaktorer, forebyggbare sykdommer, trivsel og mestringsressurser – eller mer direkte mål som sykefravær o.l.

Oversikten skal omfatte opplysninger om: Befolkningssammensetning Oppvekst- og levekårsforhold Fysisk, biologisk, kjemisk og sosial miljø Skader og ulykker Helserelatert atferd Helsetilstand

Satsing på flere praktiske tiltak samtidig Hvordan arbeider AFK med folkehelsearbeid i praksis? Støtte til kommunene for å øke helsesøsters tilstedeværelse på videregående skoler Årlig tverrfaglig samling mellom skoleledelse, rådgivere og helsesøstre Midler avsatt til utvikling av skolemiljø, et samarbeidstiltak på skolene Fordeling av utviklingsmidler til frivillig sektor og kommuner Partnerskap med kommuner og frivilligheten

En koordinators rolle er også å dele/formidle De gode eksemplene må dokumenteres og spres på kryss og tvers –Besafe-uka i Nittedal Innovasjon oppstår når nye grupper setter seg sammen for å løse et problem –og dette er en av oppgavene koordinatoren skal legge til rette for?