NATURALISMEN 1880 årene Deterministisk menneskesyn: Læren om at alt som skjer er strengt årsaksbestemt (determinert).

NATURALISMEN 1880 En variant av realismen Naturalismen er ei litterær retning som oppstod i Frankrike omkring 1870. I Norge finner vi litteratur med naturalistiske trekk fra 1880 og utover. Naturalismen har en del fellestrekk med den kritiske realismen, blant annet fokuset på urett og overgrep og idealet om ei realistisk framstillingsform.

Hva skiller naturalismen fra realismen? Hos de naturalistiske forfatterne finner vi likevel ikke den samme optimismen og troa på at forandring er mulig gjennom opplysning. Naturalistene så på mennesket som et produkt av arv og miljø, et "tenkende dyr" som formes av nedarvede egenskaper og av omgivelsene det lever i. Mens de kritiske realistene skreiv om og for borgerskapet, fikk også andre samfunnsgrupper en stemme i den naturalistiske litteraturen. Alkoholikere, prostituerte og andre representanter for de laveste samfunnslaga ble hovedpersoner i en litteratur som ikke var redd for for å skildre også de stygge sidene ved livet. Naturalismens virkelighet er detaljert, rå og usminket.

NATURALISMEN 1880 årene (…) i den naturalistiske litteraturs tidsalder har kunsten ikke mer noen grense; den har underlagt seg livet i sin helhet, og den fremstiller det i sin nakne virkelighet som det er. (Hans Jæger)

NATURALISMEN 1880 årene Naturalistene gikk lenger enn realistene i å skildre sannheten, men trodde likevel ikke at det gikk an å forandre på så mye. Vi kan godt si at naturalismen stilte enda større krav til realisme enn realismen. Naturalistene er opptatt av betydningen av arv og miljø, og går ifølge forfatteren og bohemen Hans Jæger ut fra ”at menneskene under de faktisk forhåndenværende omstendigheter umulig kan handle annerledes enn de virkelig handler”. Derfor har man heller ikke noen moralsk rett til å dømme folk. Troen på at menneskene ikke har noen fri vilje, og at livene deres er forutbestemt - hos naturalistene av familien de blir født inn i og miljøet de vokser opp i - kalles determinisme.

NATURALISMEN 1880 årene Personene i romaner og noveller fra denne tida kommer ofte fra lag i folket som står lavere enn borgerskapet. Bøkene beskriver stygge sider av virkeligheten, som død, sykdom og ekstrem fattigdom. Hans Jæger ble dømt til fengsel for Fra Kristiania-bohemen, som handler om fri kjærlighet og prostitusjon. Også kunstmaleren Christian Krohgs roman Albertine, ble forbudt. Hovedpersonen i boka er en fattig sypike som ender opp med å prostituere seg.

Den viktigste naturalistiske forfatteren i Norge er Amalie Skram. Firebindsromanen om Hellemyrsfolket (1887 – 1898) følger en fattig familie gjennom fire generasjoner. Skrams novelle Karens jul (1885) er en trist historie om noen av samfunnets aller svakeste. Fattigjenta Karen har vært ansatt som tjenestepike hos madam Olsen, men hun kommer ”i uløkka”, det vil si at hun blir gravid uten å være gift. Det ble ofte ikke godtatt at tjenestepiker fikk barn på den tiden. Karen mister jobben. Karen og barnet hennes fryser i hjel i et gammelt skur.

Samfunnets dobbeltmoral Samfunnet på denne tida godtok at menn hadde seksuell erfaring før ekteskapet, mens det nærmest var umulig for ei kvinne å bli godt gift om hun ikke var jomfru. Ory reagerer på denne dobbeltmoralen ved å presse Rieber til å fortelle så mye som mulig om sine erfaringer, selv om det hun får høre, sårer henne, og selv om ektemannen opplever spørsmåla hennes som svært ubehagelige. Utspørringa blir til slutt så intens at Rieber velger å ta sitt eget liv. Med romanen om Ory og Rieber, som bygger på erfaringer fra Skrams eget liv, ønsker forfatteren å vise hvordan samfunnet står i veien for velfungerende ekteskap. Hvordan kan man leve sammen som likeverdige når normene for menn og kvinner er så ulike?

Aurora i Forrådt I romanen Forrådt (1892) skriver Amalie Skram om Aurora, også kalt Ory. 17 år gammel blir hun giftet bort til den langt eldre kaptein Rieber, som hun på en litt barnslig måte beundrer og syns godt om. På bryllupsnatta blir hun kasta ut i en for henne helt ukjent verden. Hun føler seg forrådt av sin egen mor som ikke har forberedt henne på hva samvær mellom ektefeller innebærer. Når hun får vite at ektemannen har hatt et aktivt seksualliv – primært med prostituerte kvinner – før han giftet seg med henne, føler hun seg dobbelt forrådt.

Samfunnskritikk Christian Krohg var en av de ledende skikkelsene i bohemkretsen og opptatt av at også kunst kunne brukes i kampen for et bedre samfunn. I dette bildet har han gjengitt en scene fra sin egen roman Albertine, som skildrer hvordan ei fattig jente ender opp som prostituert.

Kristiania-bohemen Kristiania-bohemen var ei gruppe kunstnere og forfattere som var enda mer radikale i sin kritikk av hykleriet og dobbeltmoralen som preget samfunnet de levde i. De gikk blant annet inn for "fri kjærlighet" utenfor ekteskapets rammer. Bohemene er en klikk på 20/30 personer som ikke tar hensyn til vanlige verdier og moralbegreper. De vil ikke innordne seg samfunnet. Maleren Christian Krohg (1852–1925) var også del av denne bohemkretsen. Han både malte og skreiv om ungjenta Albertine som blir offer for samfunnets kvinnefiendtlige blikk.

NATURALISMEN 1880 årene Nora i Et dukkehjem og Oline i Hellemyrsfolket For å belyse forskjellen mellom kritisk realisme og naturalisme kan vi sammenlikne Nora i Henrik Ibsens Et dukkehjem (1879) med Oline i Amalie Skram (1846–1905) sin romansyklus Hellemyrsfolket (1887–98). Ibsen lar Nora forlate mann og barn for å leve et liv i tråd med egne idealer. Ibsen lar leseren tro på at forandring og frigjøring er mulig! Skrams Oline derimot, som har levd et hardt liv preget av alkoholisme, får aldri noen ny start. Tvert om: Når sønnen Vesle-Gabriel dør, dras også mannen hennes, Sjur Gabriel, inn i den samme elendighet. Romanens berømte avslutning er: "Fra den dag av drakk både mann og kone på Hellemyren".

Arne Garborg 1851-1924 Arne Garborg er en annen sentral naturalistisk forfatter. Vokser opp på en gård og har ikke godt forhold til far. Han var i tillegg opptatt av livssyn. Oppvokst i et strengt kristent hjem. Faren tar sitt eget liv fordi Garborg ikke vil ta over gården. I romanen Mannfolk (1886) tar han opp samme tematikk som Skram, Jæger og Krohg – nemlig hvordan samfunnets ulike seksualnormer for kvinner og menn hindrer likeverdige kjærlighetsforhold.