Denne stilen kom til Norge på slutten av 1800-tallet, og har mye til felles med realismen, som kom rett før. Det største navnet internasjonalt i naturalismen.

Presentasjon om: "Denne stilen kom til Norge på slutten av 1800-tallet, og har mye til felles med realismen, som kom rett før. Det største navnet internasjonalt i naturalismen."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Denne stilen kom til Norge på slutten av 1800-tallet, og har mye til felles med realismen, som kom rett før. Det største navnet internasjonalt i naturalismen er franskmannen Emile Zola, og han påvirket de norske forfatterne som skrev i denne stilen. De mest kjente norske er Hans Jæger og Amalie Skram.

3 Emile Zola

4 Typisk for naturalismen er at menneskene blir skildret som produkter av arv og miljø, og at man skriver om mennesker som på grunn av dette har havnet i sosial nød. Hovedpersonene lider ofte en tragisk skjebne. I tillegg må det nevnes at virkeligheten blir skildret svært nøyaktig, detaljrikt og med mye bruk av adjektiver for å få fram hvor fryktelig mange hadde det.

5 Christiania 1880.

6 Med Bondestudentar 1883 trer Garborg fram som en stor dikter. Han skildrer hvordan fattigdom, sult og sykdom knekket mange av studentene fra landsbygden. Bylivet førte til at de ble kultur- og hjemløse, og de så ned på det miljøet de kom fra. Bondestudentar var realistisk, men med tilløp til naturalisme.

7 Bondestudentar.

8 I Mannfolk 1886 og Hjå ho Mor 1890 er naturalismen sterkere. I Mannfolk viser Garborg hvor umoralsk den offisielle seksualmoralen var. Seksualiteten ble fornektet utenfor ekteskapet. Derfor foregikk den i det skjulte, og førte til utnytting av kvinnen. Hjå ho Mor er en kvinneskildring med særlig vekt på oppdragelsen.

9 Arne Garborg.

10 Krogh var både maler og forfatter. En av hans mest kjente romaner er Albertine. Den forteller hvordan en fattig sypike i ren nød, blir tvunget ut i prostitusjon i hovedstaden. Boken vakte voldsom oppsikt. Krogh malte også et bilde med motiv fra boken Albertine - Albertine på politilegens venteværelse.

11 Christian Krogh

12 Abertine på politilegens venteværelse.

13 Amalie Alver ble født i Bergen i 1846, og var datter av Mons Monsen Alver og hans kone Lovise Sivertsen. Hun ble døpt Berthe Amalie og syntes lite om sitt navn. Hadde de bare brukt det første navnet, sa hun en gang.

14 En ung Amalie Skram.

15 Amalie var eneste jente i en søskenflokk på fem. Faren hadde flyttet fra landet inn til Bergen, og ble som alle andre innflyttere, kalt stril. Faren drev butikk i et kjellerlokale, men butikken gikk dårlig, og familien hadde lite penger.

16 Bergen i 1898.

17 Amalie hadde gode evner og var dessuten en "sydlandsk skjønnhet" med store brune øyne og langt mørkt hår. Hun hadde mange gode venninner og ble ofte bedt med dem hjem. Hun så at de hadde det mye finere enn hjemme hos henne selv, og hun torde derfor ikke be dem med hjem av redsel for at de "fine" vennene skulle oppdage at hun var striledatter og enda verre, at foreldrene ikke var venner, men stadig kranglet. Hun valgte derfor heller å være sammen med broren Ludvig, han kunne hun stole på.

18 Villa

19 Hjemmet hennes var preget av mangel på kjærlighet og mangel på økonomisk trygghet. Da Amalie var 17 år, mistet faren alle pengene og rømte til Amerika. Moren satt igjen med alle fem barna. En ni år eldre rik skipskaptein, August Muller, fridde til vakre Amalie, og moren presset henne til å si ja for å redde familien. Amalie var ikke glad i August Muller, men hun ofret seg.

20

21 Ekteskapet ble meget ulykkelig. Amalie lengtet etter å komme ut av ekteskapet, men en skilsmisse ble sett på som en skandale. Etter en tid ble hun syk, hun fikk nervesammenbrudd og ble innlagt på Gaustad sykehus. Etter tretten års ulykkelig ekteskap befant hun seg som fraskilt mor i Kristiania sammen med sine to sønner.

22 Gaustad Asyl.

23 Etter skilsmissen begynte hun å skrive. Hun traff flere av de store dikterne i Kristiania. Hun ble god venn med Arne Garborg, men mest av alt beundret hun Bjørnstjerne Bjørnson. De to fortsatte å skrive brev til hverandre etter at de flyttet fra hovedstaden.

24 Bjørnson Garborg Bjørnson.

25 Amalie Muller møtte den danske forfatteren Erik Skram i et selskap. Etter lang tids brevveksling og en del overtalelse, fikk Erik Skram sin Amalie. De giftet seg i 1884. Amalie flyttet til København, og hun fikk en datter.

26 Erik Skram.

27 Arbeidspresset var stort - hun jobbet mye samtidig som hun skulle være mor og hustru og holde hjemmet sammen. I tillegg kom motgangen, de dårlige kritikkene, og Amalie ble syk. Hun fikk nervøst sammenbrudd igjen, og hun ble innlagt på psykiatrisk sykehus i København i 1894. I år 1900 ble hun separert fra Erik Skram.

28 København 1890.

29 Amalie Skram døde i 1905 i København, nedbrutt, syk og ulykkelig. Men da våknet samtiden, og de danske og norske aviser var full av de gode ord hun hadde ventet på i hele sitt liv. I vår tid er vi klar over at Amalie Skram har mye å lære oss.

30 Statuen av Amalie Skram

31 Denne romanen av Amalie Skram består av fire bind: SJUR GABRIEL, TO VENNER, S.G. MYHRE og AFKOM I den første boken, SJUR GABRIEL 1887, skildres fiskerfamilien fra Hellemyren, en mils vei nord for Bergen. De bor på en stakkarslig gård, Sjur Gabriel, kona Oline og deres fem barn. Vi møter fattigdom og sykdom. Flere av barna dør, og Oline trøster seg med brennevinsflasken.

32

33 I TO VENNER 1887, er Sivert, Sjur Gabriel og Olines barnebarn, hovedpersonen. Sivert prøver forgjeves å rive seg løs fra sitt miljø. Han "forfølges" av den alkoholiserte bestemoren, populært kalt, Småfylla. I arv fra henne har han også svakheten å lyve seg unna alt.

34 Fisketorget i Bergen.

35 I S.G. MYHRE 1890, fortsetter historien om Sivert og hans kamp for å komme seg fram i livet. Han stjeler, lyver og dagdrømmer, men kommer likevel i gang med sin egen forretning. Han kommer inn i et grenseløst ulykkelig ekteskap med Petra.

36 Hellemyrsfolket.

37 I AFKOM 1898, skildres det ulykkelige ekteskapet mellom Petra og Sivert. Ellers er Afkom en beretning om barna deres, Severin og Sofie, fjerde generasjon av Hellemyrsfolket. Hele slektsromanens tragedie samles i den forferdelige hendelsen, Severins selvmord. Boken avsluttes med Sofies brev til moren, der hun i sinne forteller henne den fulle sannhet.

38 I denne boken av Amalie Skram er hovedpersonen den 17- årige Ory som helt uskyldig og uvitende går inn i et ekteskap med den 30 år gamle kaptein Rieber.

39

40 Ory vet lite om seksuallivet, hun har bare hørt at man får barn ved å ligge i samme seng som en mann. Hun får derfor fullstendig panikk da hun blir klar over at hun må dele seng med denne mannen. Moren tvinger henne av gårde med ordene: "Det er ikke verre for deg enn for enhver annen." Ory føler seg forrådt og prøver å rømme på bryllupsnatten, men blir hentet tilbake.

41 Rieber tar Ory med seg til sjøs slik Muller gjorde med sin Amalie, men ingenting blir bedre. Ory er besatt av tanken på det syndefulle livet hun tror menn bedriver. Hun gransker ektemannens tidligere liv, og hun tvinger ham til å fortelle alt. Hun graver seg ned i fortiden hans, men tåler ikke at han kommer nær henne.

42 Gradvis forandrer Rieber seg. Han blir søvnløs, fortvilet, begynner å drikke og mister styringen på seg selv og skipet. Romanen ender med at Ory driver Rieber til vanvidd. Han drukner seg i fortvilelse over Orys anklage.