Effekt av enkelt-intervensjoner overfor pårørende til alderspsykiatriske pasienter. Resultat fra en pilotundersøkelse Eivind Aakhus Avdeling for alderspsykiatri, Sykehuset Innlandet HF

Hvorfor kurs for pårørende? Uten pårørende stopper Norge! Pårørende til alvorlig syke er en utsatt gruppe, ”uansett” diagnose Tidligere studier har vist at pårørende profiterer på intervensjon Hypotese: Hvis pårørendes psykiske helse bedres, så vil pasienten profitere på det.

Nytte av kurs for pårørende Øke mestring gjennom kunnskap Øke forståelse for sykdommen og dens effekter på den syke Redusere frykt for sykdommen Bli kjent med rettigheter, rutiner i helsevesenet Redusere isolasjon Erkjennelse av at man ikke er alene Felles skjebne felles trøst! Redusere risiko for egen psykiatrisk sykdom

Livsbelastning, pårørende- populasjoner, relasjon til diagnose GHQ30 symptomscore Nysyke schizofrene (n=40) 12,8 (14,6)Boye et al, 1998 Demens (n=194)8,8 (7,9)Ulstein et al, 2006 Deprimerte i dagenhet (n=25) 5,76 (5,29)Rosenvinge et al, 1998 Demente i dagenhet (n=32) 8,69 (4,79)Rosenvinge et al, 1998 Inneliggende deprimerte (n=15) 7,69 (6,45)Aakhus et al, 2008 Inneliggende demente (n=13) 8,27 (7,82)Aakhus et al, 2008

Livsbelastning pårørende- populasjoner, relasjon til pasient Ektefelle (n=15)Datter (n=9)p GDS 308,20 (6,81)12,78 (6,80)0,055 GHQ 306,33 (4,84)15,89 (7,79)0,004 IES Total score27,40 (12,91)31,00 (12,55)0,446 IES Intrusjon score15,53 (7,04)21,44 (6,91)0,073 IES Unnvikelse score11,87 (7,73)9,56 (7,78)0, mm VAS Kunnskap 46,67 (26,34)65,33 (18,62)0,084 Aakhus et al, Int J Ger Psychiatry 2008

Hva vet vi om effekt av intervensjoner overfor pårørende? Enkelt-sesjons intervensjoner Etter traumer (debriefing) – lite effekt i 15 studier (Meta-analyse Bisson et al, CochrLibr 2007) Mestringsstrategier ved brystcancer var nyttige overfor kvinnelige 1. grads slektninger med høy grad av stress (Audrain et al, 1999) Få-sesjons intervensjoner (2-3) Svake trender overfor foreldre til kreftsyke barn (Kazak et al, 2005) Sykdoms-håndteringsprogram for pårørende til pas etter respiratorbeh – ingen sikker effekt (Douglas et al, 2006)

Hva vet vi om effekt av intervensjoner overfor pårørende? Fler-sesjons intervensjoner Forlenget tid før institusjonalisering av demente (Mittelman et al 1993, Brodaty H et al 1993) Case-management reduserte ikke psykologisk stress ved alvorlig sinnslidelse (Harvey et al, 2002) Reduserte stress ved demens (Brodaty, Gresham 1989)

Hvorfor velge enkelt intervensjon? Når mange, reiseavstand blir av mindre betydning Enkelt å administrere Lite ressurskrevende for posten Lite ressurskrevende for pårørende

Pårørendeskole for inneliggende ved alderspsyk avd, SI En-dags tilbud (ca 5 timer) 4-6 pårørende, uavhengig av diagnose Tverrfaglig (psykiater, psyk spl, sosionom og ergoterapeut) Ca 2 timer forelesninger Alderspsykiatriske problemstillinger (lege) Miljøterapi (psyk. spl) Lover og rettigheter (sosionom) Hjelpemidler (ergoterapeut) 3 timer diskusjon/samtale/lunsj

Design Randomisert, kontrollert, åpen pilotundersøkelse, Scoring ved baseline, utskrivelse og etter 3 mnd Intervensjonsgruppe fikk tilbud under opphold eller i umiddelbar etterkant Kontrollgruppe tilbud etter 3mnd

Effektmål Primære effektmål GHQ 30 (General Health Questionnaire) IES (Impact of Event-scale) Sekundære effektmål GDS (Geriatrisk depresjonsskala) Visuell analog skala (VAS) for ”Kunnskap om pårørendes lidelse” (KVAS) VAS for subjektiv tilfredshet med oppholdet (SVAS)

Karakteristika - inkluderte Intervention (n=16)Control (n=14) Kjønn - kvinne10 Gj.snitt alder – år (SD)64,94 (13,44)57,07 (13,96) Ektefelle87 Datter36 Demens69 Psykotiske lidelser01 Affektive lidelser84 Angst lidelser20 Gj.snitt pasientens opphold, dager (SD) 45,56 (34,51)50,43 (30,72)

Effektmål ved inklusjon Intervensjon (SD)Kontroll(SD) In GDS6,3 (5,6)10,8 (7,9) GHQ-symptom ( ) 6,8 (7,1)10,4 (7,9) IES Total25,1 (11,1)27,4 (15,4) IES Intrusjon14,4 (6,8)17,9 (8,9) IES Unnvikelse10,7 (7,46)9,4 (8,1) KVAS48,8 (26,6)57,5 (20,3) SVAS83,6 (17,9)83,8 (15,4)

Endringer i GHQ-30 *p<0,05 for differanse mellom gruppene v/3 mnd, ** p<0,05 for endring inn-3mnd i kontrollgruppen

Diskusjon Liten studie (n=30) Skjev fordeling av døtre mellom gruppene Større lidelsestrykk i kontrollgruppen (døtre og kvinnelige ektefeller) Men ingen signifikant forskjell mellom intervensjon og kontroll på belastning totalt sett i hver gruppe Diagnostisk heterogenisitet Ingen signifikant forskjell i belastning avhengig av diagnoser (organiske/affektive lidelser) Opplevelse av isolasjon?

Konklusjon Pårørende er utsatt for egen psykisk sykdom ved alvorlige og kroniske lidelser Effekt av intervensjon er diskutabel, spesielt kortvarige intervensjoner Vår studie demonstrerer ingen sikker effekt av et dagskurs Muligens bidro kurset til en signifikant forverring i generell livsbelastning målt ved GHQ Takk til Åse Velsand, Trine Bjørnland og Karen Gjelseth, SI Reinsvoll