Lekser – et viktig bidrag til elevenes læring, eller en unødvendig byrde for unge mennesker? Tom KlepakerKnut Alne, Tor Ivar Neppelberg Universitetet i Bergen Høgskolen i Nesna

For å skrive det mildt; Lekser er noe herk! Lekser er grunnen til at jeg noen ganger ikke vil til skolen jeg lærer ingenting av lekser men gjør de alikevel. jeg vil helst at lekser skal fjernes, eller så må de i hvertfall gi lekser som du lærer noe av Jeg hvertfall, mister motivasjonen med så mye lekser og lang skoledag som vi har på skolen! Skoledagene er tunge (10. klasse) og da blir det ikke alltid like lett å lære eller konsentrere seg. Og når man i tillegg må gjøre lekser senere så blir man jo helt oppgitt. Så ja til null lekser og mer effektive skole dager. Fra blogg hvor elever diskuterer lekser

«Lekser bryter med menneskerettighetene. De ødelegger barnas fritid; de hindrer deres hvile, og de ødelegger skillet mellom skole og fritid.» Dr. med. og assistentlege ved divisjon for psykisk helsevern ved Sykehuset Innlandet, Ståle Fredriksen, Dagbladet, ”Er lekser et overgrep?” (Undersøkelse på nett i Dagbladet ) ,4 % Nei ,6 % Ja

Skal vi bruke lekser som del av læringsarbeidet, må vi vite at det virker

Problemstillinger: I hvilken grad bruker norske realfaglærere lekser som del av elevenes læringsarbeid? Er det noen sammenheng mellom mengde lekse som læreren gir og elevenes faglige prestasjoner? Er det noe samsvar mellom mengde lekse elevene gjør og deres faglige prestasjoner?

Materiale og metoder Analysen basert på data fra TIMSS 2007 –4600 norske elever på 8. klassetrinn og deres matematikklærere (270) og naturfaglærere (264) TIMSS Advanced 2008 –1600 norske 3FY elever og deres fysikklærere (129) –1900 norske 3MX elever og deres matematikklærere (120) Datainnsamling: –Spørreskjema til lærerne –Spørreskjema til elevene –Faglig test for elevene

Hvor ofte gir lærerne lekser?

Hvor lang tid læreren mener at elevene i gjennomsnitt bruker på hver lekse i ungdomsskolen

Hvor lang tid læreren mener at elevene i gjennomsnitt bruker på hver lekse i videregående skole

Leksemengde og elevprestasjon – naturfag 8. kl Anova: F 4,4161 =1,59 p=0,174

Leksemengde og elevprestasjon Anova: F 4,4161 =1,59 p=0,174 Anova: F 4,4333 =7,10 p<0,0001****

Leksemengde og elevprestasjon Anova: F 4,4161 =1,59 p=0,174 Anova: F 4,4333 =7,10 p<0,0001****

Elevprestasjoner på ulike fagområder og leksemengde

Leksemengde, fag og nivå

Norske 8. klassingers faglige kompetansenivå - naturfag Under lavtLavtMiddels HøytAvansert 13 %29 %38 %18 %2 % (Nyléhn og Grønmo, 2009)

Anova: F 4,4220 =0,43 p=0,790 Anova: F 4,4161 =1,59 p=0,174 Hvor mye lekser elever på ulike kompetansenivåer får eller gjør i uka (minutter)

Anova: F 4,4161 =1,59 p=0,174 Hvor mye lekser elever på ulike kompetansenivåer gjør i uka (minutter)

Hvor mye tid elever på ulike kompetansenivåer bruker på lekser i uka (minutter) Anova: F 4,2161 =1,24 p=0,292 Anova: F 4,2167 =3,12 p=0,014*

Hvor ofte elever på ulike kompetansenivåer gjør lekser per uke Anova: F 4,2225 =0,34 p=0,852 Anova: F 4,2237 =6,02 p=0,0001***

Hvor lang tid elever på ulike kompetansenivåer bruker på ei lekse Anova: F 4,2189 =2,93 p=0,020* Anova: F 4,2201 =1,32 p=0,259

Hva sier resultatene? Lekser er et svært utbredt virkemiddel for elevers læring i realfag, det er kun en liten andel lærere som ikke gir lekser, og en liten andel elever som aldri gjør lekser Norske naturfaglærere gir mer lekser enn det internasjonale gjennomsnittet i TIMSS 2007 (Svenske lærere gir mindre enn gjennomsnittet) (Martin et al. 2008) Lekser har en viss betydning for elevenes læring, ulik leksemengde bidrar til gjennomsnittlige prestasjonsforskjeller på inntil 0,5 standardavvik Elever som ikke får, eller ikke gjør lekser i det hele tatt, presterer dårligere enn de andre elevene (unntatt fysikk). Mengden lekser som blir gitt og gjort, synes å være en svak predikator for elevenes prestasjonsnivå både i matematikk og naturfag/fysikk, og hvis den har betydning, er det like ofte en negativ sammenheng Det er en klar forskjell mellom jenter og gutter i sammenhengen mellom mengde lekser og prestasjoner i naturfag; –Flinke gutter gjør lite lekser, mens mange gutter gjør mye lekser uten å få noen stor læringseffekt ut av det –For jentene kan resultatene tyde på at det er en svak positiv sammenheng mellom mengde lekser og faglig nivå, spesielt for tid på hver lekse Mange elever gjør mye lekser uten å få noen stor læringseffekt ut av det

Hvilke slutninger kan vi trekke? Hvis man vil forbedre elevenes læringsutbytte, hjelper det ikke bare å øke mengden lekser Svake elever synes i liten grad å løftes gjennom å øke leksemengden Flinke elever får ikke utfordringer gjennom leksearbeid som kunne løfte dem ytterligere Skal lekser gi læringseffekt, er type lekse og hvordan leksene følges opp av større betydning en mengden lekse

Skal vi fortsatt gi lekser i realfagene, eller kan vi klare oss uten? Hva slags type læring bidrar lekser til? Hva slags type lekser har positiv effekt på elevenes læring? Hvordan kan vi kvalitetssikre læringseffekten av leksene som blir gitt?