Skriving i alle fag Opplæringskonferansen i Bodø 26. og 27. januar 2016

Skriving i alle fag Alle lærere er skrivelærere jfr. grunnleggende ferdigheter i læreplanengrunnleggende ferdigheter i læreplanen Skriving på faget sine premisser Skrive i sjangre som er naturlig for faget Tekster som har status i faget Lære fagbegrep og bruke disse i egen skriving Fagbegrepene er fagets byggeklosser.

Alias - spill med fagbegrep HUMANISME RENESSANSE BOKTRYKKERKUNSTEN REFORMASJONEN INKVISISJONEN VERSAILLES ENEVELDET VERDSLIG ENCYKLOPEDI OPPLYSNING KLASSISISME SENSUR BORGERLIG OFFENTLIGHET PIETISME DEN FRANSKE REVOLUSJON BESJELING INDIVID AUTORITET BAROKK KARAKTER-KOMEDIE

Meningsfylte skrivesituasjoner  Hvorfor skriver eleven denne teksten?  Kva skal teksten brukes til?  Hvem skal lese han?  Hvordan skal teksten vurderes? (Jon Smidt)

Skriving for å utvikle kunnskap Meiningsløse «oppgaver» som ikke krever annet enn evnen til å kopiere en setning fra læreboka eller internett, bidrar ikke til å utvikle kunnskap. Thomas Nordahl sier at eleven må forstå hva hun skal gjøre og lære, hun må være aktiv, og hun må få meningsfulle oppgaver som ikke kan løsest ved klipp-og-lim-metoden. Ikke nok med spørsmål og svar! Skriving er en måte å være aktiv deltaker på.

Å skrive for å lære Eksempel: Skriving i matematikk Instruks Bra for matematisk resonnering Når elevene skriver, setter de ord på matematiske problem og ideer – de brukar kunnskapen og reflekterer over det de vet og trur (Pugalee). Det matematiske språket lærer man best ved å bruke språket aktivt.

Skriving som refleksjonsredskap: Refleksjonsnotat Med et refleksjonsnotat får eleven sjansen til å gjøre greie for ulike valg av framgangsmåter, bilde, materiale etc. i forbindelse med ei oppgave. Denne teksten kan også hjelpe mottakeren til å forstå intensjonen til eleven. Av og til er ikke bilde nok for å vise en forståelse av f.eks et dikt eller en illustrasjon. Ord og verbale uttrykk kan utfylle det bildet ikke kan. I tillegg kan refleksjonsnotatet være en tolking av en teksttekst

FørskrivingsfasenSkrivefasenRevisjonsfasenSluttføringsfasen avkode oppgaveteksten klargjøre skrivesituasjonen, formål og mottaker sette mål og vurderingskriterier for skrivearbeidet bruke strategier for idemyldring aktivere bakgrunnskunnskap ved å notere eller tenkeskrive bruke lesestrategier for å innhente informasjon og bygge kunnskap om emnet lage disposisjon modellere skriverammer bruke modelltekster modellere skriveprosessen tenkeskrive for å komme i gang ryddeskrive for å utvikle førsteutkast samskrive benytte skriverammer lese modelltekster skrive teksten i deler modellere skriveprosessen fortelle hva man tenker å skrive lese over egen tekst for å vurdere kvalitet og forbedring revidere teksten på bakgrunn av respons bearbeide hele tekstdeler som innledning og avslutning revidere teksten på ordnivå, setningsnivå og på makronivå prøve ut alternative formuleringer samskrive og revidere teksten sammen med andre tekstbinderarkiv for å skape god sammenheng i teksten sammenligne med modelltekst lese over teksten på ulike måter og med ulike fokus alene eller sammen bruke hjelpemidler (leserør, opplesingsprogram) tekstbehandlingsverktøy ordbok søke gjengangerfeil, ordkort lese over på papir gi teksten grafisk utforming tilpasset kommunikasjonssituasjonen respons

FørskrivingsfasenSkrivefasenRevisjonsfasenSluttføringsfasen avkode oppgaveteksten klargjøre skrivesituasjonen, formål og mottaker sette mål og vurderingskriterier for skrivearbeidet bruke strategier for idemyldring aktivere bakgrunnskunnskap ved å notere eller tenkeskrive bruke lesestrategier for å innhente informasjon og bygge kunnskap om emnet lage disposisjon modellere skriverammer bruke modelltekster modellere skriveprosessen tenkeskrive for å komme i gang ryddeskrive for å utvikle førsteutkast samskrive benytte skriverammer lese modelltekster skrive teksten i deler modellere skriveprosessen fortelle hva man tenker å skrive lese over egen tekst for å vurdere kvalitet og forbedring revidere teksten på bakgrunn av respons bearbeide hele tekstdeler som innledning og avslutning revidere teksten på ordnivå, setningsnivå og på makronivå prøve ut alternative formuleringer samskrive og revidere teksten sammen med andre tekstbinderarkiv for å skape god sammenheng i teksten sammenligne med modelltekst lese over teksten på ulike måter og med ulike fokus alene eller sammen bruke hjelpemidler (leserør, opplesingsprogram) tekstbehandlingsverktøy ordbok søke gjengangerfeil, ordkort lese over på papir gi teksten grafisk utforming tilpasset kommunikasjonssituasjonen respons Til dømes:

Skrivefasen Å komme i gang med skrivingen

Eksempel 1: Bilde som igangsetter Studer biletet av Håkon Gullvåg! Tenkeskriving – skriv i tre min. «Stemninga i dette biletet får meg til å tenke på…» Håkon Gullvåg

Eksempel 2: Teateranmeldelse Klassen blir enige om noen viktige scener fra stykket de har sett. Elevene velger seg en av disse scenene. Gjennom tenkeskriving gjenopplever de scenen og skildrer det de ser for seg. Deretter går de sammen med andre som har valgt den samme scenen og leser opp tekstene til hverandre. Sammenligner tekster og noterer ned utfyllende kommentarer På bakgrunn av denne tenkeskrivinga skriver elevene en teateranmeldelse. - gjerne med skriveramme.

Introduksjon til nytt tema Oppsummering av tema/skrive sammendrag For å få til hyppige skriveaktiviteter Som støtte for samtale i klassen/gruppa Som igangsetter for skriving av lengre tekst I forbindelse med tekstlesing eller film - Stopp opp ved et høydepunkt: ʺ Hva tror dere skjer videre? ʺ Læringslogg - hva har jeg lært i dag? - hva var artig? - Var det noe som var vanskelig? - Er det noe jeg må øve mer på? Tenkeskriving kan brukes i alle fag! Når kan vi bruke tenkeskriving?

Tenkeskriving etter ei leseøkt Finn en setning som du likte eller som på annen måte interesserte deg og kommenter setningen. Du kan begynne slik: « Jeg synes setningen «…» var interessant fordi…» Skriv i tre minutt uten å stoppe opp. Hold pennen i bevegelse. Elevene leser opp tekstene sine til hverandre

Elevtekst «Det var alltid liv og røre hjemme hos oss. Nå er det bare mørkt og stille.» Jeg syns denne setningen var trist og dyster fordi det gir en forsmak på hvordan det er å miste synet plutselig. Jeg syns det er tragisk at vi er kommet til et punkt i vårt samfunn, med så mange muligheter, teknologi og underholdning, i verdens rikeste land. Der en blind person ikke skal ha muligheter til å møte nye folk i samme tilstand eller andre han eller hun kan sosialisere seg med. Det er en ting å bli født blind og vokse opp med det fra dag 1, men tanken på å starte med et normalt liv med godt syn og helse, for så å miste synet og se alt rase sammen, må nær sagt være et helvete.

Eksempel 3: Ta fysisk standpunkt før skriving Jeg bruker mer tid på å sjekke status på facebook enn å være sammen med venner Jeg er nøye med hva jeg skriver på facebook for ikke å såre andre. Jeg er avhengig av facebook og andre sosiale medier Jeg bruker facebook til å holde meg oppdatert på hva som skjer rundt meg. Å trykke på like-knappen gjøres ofte av ren vennlighet, og ikke fordi man virkelig liker noe. Gjennom sosiale medier tør jeg si mine egne meninger. Du kan skrive det samme i dagboka som i en eventuell blogg Det er mer interessant å lese en sinnablogg enn en rosablogg. Det er enkelt å mobbe gjennom sosiale medier. En personlig kommentar på nettet er sterkere enn når den blir sagt muntlig. Jeg går aldri et sted uten å ta med mobiltelefonen. Jeg tenker alltid på at det som jeg publiseres på nettet aldri vil kunne slettes. Statusoppdatering på Facebook og bilder på Instagram har som mål å gjøre andre misunnelige. Enig Delvis enig Uenig Delvis uenig

Eksempel 4: Diktat som innleiing til tekst (modellering) Facebook er et av de mest populære sosiale media i dag. Både unge og gamle bruker Facebook, enten som kikkere eller som aktive skribenter på forumet. «Å være på Facebook» er for noen synonymt med å være med i gjengen, å føle seg inkludert og få positiv respons på den man er. På samme måte kan programmet brukes til å ekskludere andre og gi en følelse av å ikke bety noe for. Mangt kan sies om Facebook, og jeg vil i denne oppgaven se på hvilke fordeler og ulemper bruken av Facebook kan ha. Blå skrift = begrep Rød skrift = vise variasjon i språket

Skrivefasen Å samle stoff – ha noe å skrive om

Post-it-lappar Lese fagstoff og bruke Post-it-lappar Hindrer for mye avskrift Må forme setningene selv Del etterpå i grupper

Skrivefasen Skriverammer

Skriveramme Eit alternativ til det blanke arket Eit stillas til elevenstillas Modelltekst «Den gylne hånd» Temasetninger Tekstbindere

Samskriving Samskriving er når elevene jobber sammen om å planlegge, skrive utkast, revidere eller sluttføre en felles tekst. I samskrivinga foregår en viktig samtale om tekst og skriving. Samskriving fører til at man vet hva man gjør når man skriver. Samskriving er med på å utvikle elevene som strategiske skrivere.

Skriving etter modelltekst og vurderingskriterier Skrivehandling: «Å se for seg» Nå har du lest teksten «Strandblondinen» av Bertrand Besigye. Oppgaven din blir nå å skrive en reportasje fra hendelsen: Tenk deg at du er utsendt journalist i et kvinnemagasin som har fått i oppdrag å skrive en reportasje om strandlivet i denne feriebyen. Tilfeldigvis er du vitne til oppgjøret mellom Strandblondinen og de andre feriegjestene. Skriv den sammensatte teksten! Vurderingskriterier Elevtekst